Idrettsforskerens råd i løpet av hjemmekontordagen

— For noen befolkningsgrupper, har koronapandemien sikkert ført til mindre fysisk aktivitet, noen har nok også funnet mer tid til trening. Dette er noe vi og andre ønsker å undersøke nærmere i framtiden, sier førsteamanuensis og leder for Institutt for idrettsmedisinske fag, ved Norges idrettshøgskole, Jostein Steene-Johannessen.

I universitetsbyene Oslo og Bergen er man for tiden i gang med en ny lockdown, med obligatorisk hjemmekontor og stengte treningssentre. Steene-Johannessen mener det er lurt å prøve å opprettholde aktivitetsnivået, på tross av dette.

— Hvis man ikke erstatter den aktiviteten man ellers hadde i forbindelse med reisen til jobb, og eventuelt aktivitet på jobb, er det jo selvsagt at det blir mindre fysisk aktivitet, sier han til Khrono.

Må tilbake til hverdagen etterpå

I en Norstat-undersøkelse gjort for NRK med et representativt utvalg svar fra aktive voksne mellom 20 og 40 år, kommer det fram at koronapandemien har ført til mindre trening i aldersgruppen. Syv prosent av disse har helt sluttet å trene siden pandemien, mens 24 prosent sier de trener mindre enn før koronaviruset.

Jostein Steene-Johannessen understreker at det forskerne er bekymret for er inaktivitet over lang tid. Han tror ikke at noen uker med mindre aktivitet vil få alvorlige konsekvenser. Det som kan være en bekymring for folkehelsen er om inaktivteten de siste månedene, fører til varige endringer i folks aktivitetsvaner.

— Nå er mange bekymret for korona, og det er viktig å ikke dra inn enda et fryktmoment når det gjelder manglende trening, og være litt nyansert. Men det er klart det vil bli en jobb når dette er over, å få folk tilbake til hverdagen, sier han.

Mer bekymringsverdig er det derfor at 48 prosent i NRK sin undersøkelse sier at de er usikre eller at de ikke kommer til å vende tilbake til sine gamle treningsvaner når koronatiltakene er over.

Bør prøve å holde på vanene

— Hvis folk ikke finner noen måter å erstatte den fysiske aktiviteten på, er ikke det bra, sier Steene-Johannessen.

Men inaktivitet kan også ha kortsiktige negative konsekvenser — for den psykiske helsen.

— For mange kan gåturen eller sykkelturen til jobb ha en positiv effekt på gjennomføringen av resten av arbeidshverdagen. Det kan være at mangelen fysisk aktivitet kan påvirke folks motivasjon og arbeidslyst, sier han.

Det er for lengst kjent at den såkalte hverdagsaktiviteten er viktig for helsen.

— Hvert skritt teller. En del får vanligvis tilstrekkelig mengde fysisk aktivitet gjennom det å komme seg til og fra jobb. Når dette forsvinner, bør man prøve å erstatte dette med annen aktivitet. Hvis man klarer å opprettholde en viss mengde hverdagsaktivitet oppe, forebygger man en rekke ulike livsstilssykdommer, sier han.

— Det er kjempeviktig å, så langt det lar seg gjøre, prøve å ha de samme vanene som før. Jeg vet at det kan være vanskelig. Å sykle eller gå til jobb var jo noe du måtte. Det går an å tenke at man likevel skal ta seg en morgentur og en ettermiddagstur, som om man måtte gå til og fra jobb, sier han.

Lurt med aktivitetspauser

— Hva kan arbeidsgivere gjøre for å kompensere for dette? Bør de oppfordre sine ansatte til å ta lunsjturer eller lignende?

— Ja, det kan absolutt være lurt. Når de ansatte har hjemmekontor, har de også ofte mer fleksibilitet i arbeidsdagen. Det er nok lurt av arbeidsgiver å oppfordre sine ansatte til å legge inn noen pauser gjennom dagen som kan fylles med fysisk aktivitet — og ikke nødvendigvis trening. Nå som vi går inn i en mørketid, kan dette være ekstra viktig, sier han.

Når man er mye hjemme er det også mulig å legge inn pauser der man gjør enkle styrkeøvelser som knebøy og pushups, og man kan ta noen ekstra runder i trapper.

— Men jeg vil først og fremst slå et slag for det å komme seg ut! Enten det er en gåtur eller en joggetur, gjerne på ulendt terreng. Dette gir betydelige helsegevinster, både fysisk og psykisk. Når man sitter mange timer på hjemmekontor med datamaskin og zoom-møter kan man lett bli rastløs og frustrert. I Oslo og Bergen, der det er relativt nedstengt, er det fortsatt lov å være ute.

Får ta i et ekstra tak etter nedstengingen

— Hvis noen nå blir nærmest helt inaktiv i tre uker, hva skjer da?

— Det skjer jo noe, men man kommer fort tilbake til normalen når man tar opp igjen aktiviteten. Det er klart, hvis man er helt sengeliggende, får man tap av muskelmasse, dårligere kondisjon og lavere energiomsetning. Men igjen, det er lavere aktivitetsnivå over tid som gir grunn til bekymring, sier han.

— Hva med dem som er vant til å gå mye på treningssenter og trene styrke? Hvordan takler de nedstengte sentre tror du?

— Det er sikkert kjempefrustrerende å ikke kunne drive med den aktiviteten man pleier. Det finnes jo de som har treningssenter som eneste treningsarena. Mitt tips er å prøve så godt man kan å finne alternative treningsformer. Så lenge dette bare varer en kort periode, må man kanskje bare tåle at man mister litt av vedlikeholdet og framgangen. Så får man heller ta i ekstra tak når sentrene åpner igjen. Det finnes også en del muligheter ute, med idrettsanlegg og parker hvor man kan drive alternativ styrketrening, sier han.