Brandtzæg: En «sydentur» på et par uker bør ikke telle som utveksling

Kortere utenlandsopphold og digital utveksling må telle med hvis Norge skal greie å nå målet om at halvparten av studentene skal reise på utveksling i utlandet, lyder mange av innspillene i høringen om stortingsmeldingen om studentmobilitet, som skal være klar ved årsskiftet.

— Vi vil vurdere om en blanding av kortere utvekslingsopphold og virtuell mobilitet («blandet mobilitet») skal gi samme uttelling som semesterutveksling i form av belønningsmidler, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister i Khrono i etterkant av innspillsrunden.

• Les også: Ber Nybø vurdere kortere opphold og virtuell utveksling

Nei til «sydenturer»

Dette har fått konsernsjef i Hydro og styreleder på NTNU, Stein Richard Brandtzæg, til å reagere.

På kontaktkonferansen som Kunnskapsdepartementet arrangerte for lederne i universitets- og høgskolesektoren i januar, sa han at det ikke holder med en sydentur på to uker hvis man mener noe med internasjonalisering.

— Det sa jeg, ja. Studentutveksling på to uker i utlandet er et for lavt ambisjonsnivå og ikke nok for at studentene skal bli eksponert for internasjonale problemstillinger og lære av den kunnskapen og erfaringen de har i andre land og dessuten skaffe seg nettverk, sier han til Khrono.

Han er inne i en uke med presserende oppgaver med å få kontroll over cyber-angrepet som Hydro ble utsatt for, samt at han ved starten av uken varslet sin egen avgang etter 10 år som konsernsjef.

Ute etter kvalitet på utveksling

— Hvor lenge mener du at et utvekslingsopphold bør vare?

— To uker er for lite, men jeg er først og fremst ute etter kvalitet på utvekslingsoppholdet, og ikke nødvendigvis antall måneder, sier Brandtzæg.

Han legger til at kvaliteten av utveksling avhenger av om universitetene og høgskolene greier å dra nytte av den kunnskapen studentene tar med seg hjem etter et utvekslingsopphold.

— Utveksling skal ikke bare være utviklende for den enkelte student, men for universitetene og høgskolene i Norge. Ved NTNU prøver vi å kombinere forskningssamarbeid og studentutveksling, og det tror jeg er veien å gå, sier han.

Trenger den internasjonale erfaringen

— Hvilken vekt legger Hydro på at studenter har et utvekslingsopphold bak seg?

— For Hydro som har 35.000 ansatte i 40 land og kunder i over 100 land, så er det viktig å ansette folk med internasjonal erfaring. Vi har omtrent 10 ganger flere internasjonale enn norske ansatte, men vi ønsker å ha flere norske ansatte ute som har internasjonal erfaring, sier han.

— NIFUs arbeidgiverundersøkelse «Utdanning for arbeidslivet» som ble lagt fram 13. mars, viste at arbeidsgiverne ikke i veldig stor grad legger vekt på erfaringer fra studier i utlandet når de rekrutterer. Hva tenker du om det?

— Norge er en åpen økonomi og vi deltar i konkurranse internasjonalt hver eneste dag. Da er det viktig at vi har internasjonal kompetanse. Men det spørs jo hvem man spør. For norsk næringsliv som er konkurranseutsatt og har kunder i andre land er det svært viktig å rekruttere kandidater som har internasjonal erfaring, sier han.

Undersøkelsen er gjort blant 5178 til bedrifter og offentlige virksomheter.

— Hvilke anbefaling vil du gi til regjeringen i arbeidet med denne stortingsmeldingen?

— Jeg vil anbefale at de tenker internasjonalisering i et større sammenheng enn bare utveksling. Internasjonalisering har mange fasetter og problemstillinger. Vi trenger studentutveksling, men det er bare en et av aspektene ved internasjonalisering, sier han.

Med «uforminsket styrke» på NTNU

Svein Richard Brandtzæg går av som konsernsjef i Hydro etter resultatframleggingen i mai, men sier at han fortsetter som styreleder ved NTNU med uforminsket styrke.

Han ble styreleder 1. januar 2014, etter at tidligere styreleder Per Kristian Foss gikk av fordi han ble riksrevisor, og inneværende styreperiode varer fram til 1. august 2021.

— Det er en veldig interessant og spennende oppgave å være styreleder på NTNU, sier han.

Ifølge NIFU rapporten «Er NTNU på rett vei?» har FoU-utgifter finansiert fra næringslivet gått ned i perioden 2013-15, både for NTNU og for den norske UH-sektoren totalt. Tall fra Norsk senter for forskningsdata/DBH over NTNUs inntekter fra næringslivet viser derimot et litt annet bilde, med en nedgang fra 2015-17 og økning fra 2017 til 2018.

Brandtzægs kommentar til tallene er at NTNU skiller seg ut på grunn av lang erfaring med samarbeid med næringslivet.

— NTNU er veldig godt posisjonert etter fusjonen og vil kunne dra nytte av at tidligere Høgskolen i Ålesunds samarbeid med maritim næring og tidligere Høgskolen i Gjøvik som er tett på et betydelig industricluster på Raufoss. Til sammen får Trondheim, Ålesund og Gjøvik en god og enda større eksponering mot næringslivet. Vi er nødt til å ligge helt i front der, sier han.

Cyber-angrepet

Torsdag denne uken hadde Hydro begynt å få kontroll over det omfattende cyber-angrepet som rammet konsernet.

— Det er mye på gang her nå. Det er en svær sak, men vi begynner å få kontroll, sier Brandtzæg.

— Er det noe universitets- og høgskolesektoren kan lære av det Hydro har opplevd denne uken?

— Det er i økende grad en fare for slike hendelser der også. Vi trenger kompetanse på cyber-sikkerhet og det var et av argumentene jeg brukte for at NTNU skulle fusjonere inn Høgskolen i Gjøvik, som har det sterkeste miljøet i landet på dette. Digital sikkerhet blir stadig viktigere, konstaterer han.

• Les også: Ber Nybø vurdere kortere opphold og virtuell utveksling