Debatt ● Marthe Olea Stupforsmo
Hvorfor er samisk arkeologi så viktig for UiT Norges arktiske universitet?
Jeg begynte å studere arkeologi ved UiT nettopp fordi samiske emner tydelig integrerte. Om emnetilbudet i arkeologifaget blir svekket, vil det være et enormt tap for både fremtidige studenter og samisk kulturminnevern.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Arkeologiutdanninga ved UiT Norges arktiske universitet står i fare for å bli varig svekket. Styret ved UiT skal 19. desember behandle studieporteføljen og kan komme til å vedta at bachelorstudenter i arkeologi kun kan ta 100 studiepoeng i eget fag. En så stor emnereduksjon vil svekke samisk, kvensk og nordnorsk arkeologi. For å unngå dette kan det gjøres et unntak for arkeologi i studieporteføljesaken.
Anne Borg, tidligere rektor for NTNU, ba nylig den sørsamiske befolkningen om unnskyldning. Hun innrømmet at NTNU ikke hadde oppfylt sitt ansvar overfor sørsamene, og at dette har fått store konsekvenser for den sørsamiske befolkningen, og svekket tilliten blant samene til NTNU.
Norges arktiske universitet fastslår i sin strategiplan at universitetet skal styrke kompetanse om og for samisk og kvensk kultur og historie. Et viktig fagfelt for samisk og kvensk kultur og historie er nettopp arkeologien, og UiT er viden kjent nasjonalt og internasjonalt for sin banebrytende forskning i samisk arkeologi som over mange tiår har lagt grunnlaget for våre studier. Vi er redd at en nedbygging av arkeologifaget vil svekke våre studier som i neste omgang kan føre til svekket tillit ute i samfunnet og hos den samiske befolkningen.
Hvis arkeologiutdanningen ikke blir tatt med i unntaksgruppa, hvor skal man da studere for å få tilstrekkelig kompetanse innenfor samisk historie, kultur og arkeologi?
Bare tenk på hva arkeologiutdanningen ved UiT har betydd for oppbyggingen samisk kulturminnevern, som Sametinget har forvaltningsmyndighet over. 2023 er året da en 300 år gammel samisk tromme endelig kom hjem fra et tysk museum til Saemien Sijte på Snåsa. Takket være Bååstede-prosjektet pågår det dessuten andre prosesser om tilbakeføring av samiske gjenstander til samiske institusjoner. Disse eksemplene forteller på hver sin måte om hvorfor det er så viktig å holde fast på en arkeologiutdanning som er den eneste i sitt slag.
Det er også på sin plass å spørre hvordan en svekkelse av samisk arkeologi kan forsvares samme året som Sannhets- og forsoningskommisjonen har utgitt sin rapport. En hovedsak for kommisjonen er nettopp kunnskapsbygging om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene. Dette gjelder også høyere utdanning, herunder mer kunnskap om samisk arkeologi og historie. Det er nok å minne om et innlegg av en professor emeritus ved Institutt for arkeologi ved UiO som i en av landets største aviser, argumenterte for at samer ikke er urfolk. Teoriene og forskningen kronikken er basert på har tidligere blitt grundig tilbakevist — og er nå eksempler på forskning NTNU har bedt om unnskyldning for.
Jeg tok et aktivt valg om å studere arkeologi ved UiT nettopp fordi UiT er det eneste universitetet i Norge som har samiske emner tydelig integrert i arkeologiutdanningen.
Jeg ber derfor styret for UiT om ikke å svekke sin egen arkeologiutdanning. Det vil være et enormt tap for framtidige studenter. UiT Norges arktiske universitet har siden starten tatt ansvar for samisk kunnskapsbygging. Samisk arkeologi er en av universitetets merkevarer. Det bør det også være i framtiden.
