Samisk ordpynt eller vilje til å satse strategisk?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Eallju: Samisk ordpynt i UiTs strategi, eller forpliktelse til å satse på arkeologiutdanninga? Det spør fagansatte ved arkeologiutdanningen ved UiT Norges arktiske universitetet. 

19. desember møtes universitetsstyret ved UiT. Ei av sakene på agendaen, er den såkalte studieporteføljesaka. Studietilbud må reduseres, for økonomien er blitt vesentlig trangere de siste årene. Vedtas de foreslåtte rammene, innebærer det en emnereduksjon på 30 % på bachelornivå, og 20 % på masternivå. 

UiT har per i dag et så stort emnetilbud at dette er blitt ei økonomisk belastning. Studieprogram består av obligatoriske emner, samt valgemner. For at programstudenter skal ha hatt reelle valgmuligheter, så har det ført til at emnetilbudet har blitt stort.

Emnetilbudet har blitt så stort, at bachelorstudenter i for eksempel statsvitenskap, sosiologi og arkeologi kan ha tatt en bachelorgrad kun med emner fra egen disiplin. Å fortsette denne praksisen har ikke UiT dekning på konto til, og studenter har også nytte av å ta emner fra flere disipliner. 

Så langt er vi enige med universitetsledelsen. 

Men hvor mange studiepoeng og emner skal studentene kunne ha lov til å ta i sitt eget fag i fremtiden, og hvor mange må de ta fra andre disipliner?

Universitetsledelsen har nå foreslått to alternativer for bachelor på disiplinfag i sitt saksfremlegg. Standarden er 100 studiepoeng, tilsvarende litt over 1,5 år studier i en treårig bachelorgrad. Så er det unntaksfagene: MNT-fagene (Matematikk Naturfag Teknologi) og språkfagene kvensk, samisk og russisk. Disse studentene kan ta 130 studiepoeng fra eget fagområde, tilsvarende litt over 2 år.

Arkeologifaget har klart og tydelig argumentert for at faget vårt må komme i unntaksgruppa med 130 studiepoeng. Vårt styre ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi støttet dette. HSL-fakultetet gjorde det samme i sitt høringssvar til universitetsledelsen; arkeologi hører hjemme i 130 studiepoenggruppa. 

Prorektor utdanning Kathrine Tveiterås sa i et digitalt informasjonsmøte 13. desember at de endringer som er foreslått i studieporteføljen, er basert på fakultetenes høringssvar. Dette gjelder tydeligvis ikke for arkeologi. For faget er plassert i 100 studiepoenggruppa i saksfremlegget til universitetsstyremøtet, ikke 130 studiepoenggruppa, som fakultetet og instituttet tilrådde. 

Men hvorfor er det så viktig at arkeologistudentene kan få lov til å ta 130 studiepoeng i eget fag på bachelor? 

Våre studenter må lære seg teori, metode og kulturhistorie. Der kan du si at faget vårt ligner på for eksempel historie. Men våre studenter må også lære seg et håndverk; å grave, analysere gjenstander og utvikle ferdigheter i digitale dokumentasjonsteknikker. Arkeologi er derfor også et eksperimentelt fag og ligner på MNT-fagene. Av denne grunn er det med solid støtte fra HSL-fakultetet også bygd opp et velutstyrt laboratorium, som utnyttes i ulike kurs for studentens nødvendige læring. Men alt dette kan de ikke lære seg godt på 1,5 år.

100 studiepoengdilemmaet for arkeologi er: 

• Skal vi lære studentene kulturhistorie og teori, men ikke gjøre dem særlig gravekyndige? 
• Eller skal vi lære dem å grave og dokumentere, men så får de ikke god peiling på hva det er de graver? 

Dette valget skal ikke vi som et lite fagmiljø med seks fast ansatte stå aleine i. Det har strategiske konsekvenser:

• Kommer arkeologi i 100 studiepoenggruppa, vil det påvirke hvilke kandidater vi sender ut i jobbmarkedet. En ting er nemlig sikkert; forvaltningsapparatet som med loven i hånd tar seg av kulturminner i Norge, også Sametinget, trenger arkeologer som kan begge deler.
• Kommer arkeologi i 100 studiepoenggruppa, vil vårt studietilbud bli kvalitativt sett dårligere. Det er rett ut sagt trist, når omfattende satsing på studiekvalitet har ført til at vårt BA-program er i nasjonalt toppsjikt, og skåret høyest ved UiT i studiebarometeret i 2022. 
• Kommer arkeologi i 100 studiepoenggruppa, svikter UiT sin egen strategi Eallju. Arkeologiutdanningen ved UiT er nemlig den eneste i Norge hvor samiske tema er en naturlig og integrert del på alle nivå.

Har det store økonomiske konsekvenser at et lite fag av strategisk betydning, med seks fast ansatte, 50 bachelorstudenter og 19 masterstudenter kommer i unntaksgruppa; der de får lov til å ta 130 studiepoeng istedenfor 100? 

Neppe. Da betyr dette at det er et strategisk valg fra ledelsen på nivå 1 i saksfremlegget å ha satt arkeologi i den gruppa den har gjort.

I strategien Eallju fremgår det at UiT skal styrke kompetanse om og for samiske og kvenske forhold. Nå må ledelsen og styret ta ansvar for at samiske ord ikke bare er pynt, men har et strategisk innhold. 

Dersom arkeologi blir stående i 100 studiepoenggruppa, mener vi at Eallju ikke er verdt papiret den er skrevet på. 

Støtt vårt fag ved å signere oppropet: Si ja til 130 stp arkeologi på BA ved UiT! — Opprop.net.

Fagstaben i arkeologi: 

Gørill Nilsen

Johan E. Arntzen

Bjørnar J. Olsen

Stein Farstadvoll

Asgeir Svestad

Charlotte Damm