Hvordan lærer studenter å skrive akademiske tekster?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono 7. april har instituttleder ved UiO, Tor Egil Førland, et debattinnlegg med tittelen Asheim nekter studentene tilbakemelding. Bakgrunnen er at kostnadene ved å bruke to sensorer ved alle emner med bokstavkarakter A–F vil gå ut over undervisningen, og da spesielt exphil-lærernes mulighet til å «lære begynnerstudenter hvordan de skriver akademiske tekster».

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Selv om Asheims lovforslag gjelder sensorordningen, merker vi oss at Førland lar konflikten stå mellom enten tryggere sensur eller å lære å skrive akademiske tekster. I praksis vil det kanskje bety at flere ressurser vil bli brukt på å skrive begrunnelser enn på å gi tilbakemeldinger underveis. Begge deler er forresten svært arbeidskrevende, dersom det skal gjøres godt.

Der mange av debattsvarene har tatt for seg det første, altså sensorordningen, vil vi gjerne støtte Førland i det siste: Det å jobbe med faglig, akademisk skriving er ikke noe som kommer av seg selv. Og det samme gjelder jo for tilbakemeldinger: Det krever både omtanke og trening i å forestille seg hva som ligger bak et utkast slik det foreligger, og sette ord på hva som trengs for å komme videre.

Dagens studenter er vant med å forbedre seg gjennom tilbakemeldinger, men akkurat dette er ofte stemoderlig behandlet i høyere utdanning. Vi vet blant annet, fra erfaring og forskning, at tilbakemeldinger på arbeider som er ferdigstilt og tilbakelagt, sjelden blir brukt særlig aktivt.

Karakterbegrunnelser er ett eksempel. Vi erfarer også at tilbakemeldinger kan være demotiverende dersom de er vanskelige å tolke, eller hvis de for eksempel retter seg inn mot detaljer på et tidspunkt når studenten strever med å forme ideer.

Som ansatte ved Akademisk skrivesenter ved UiO blir vi jevnlig kontaktet av fagmiljøer som ønsker et tilbud for sine studenter i akademisk skriving, oppgaveskriving, skrivetrening og lignende. Dette vil vi selvsagt gjerne bidra til. Men så kommer det til det praktiske opplegget. Hva slags omfang, spør vi. 1-2 timer, svarer de.

Debatt ● Tor Egil Førland

Asheim nekter studentene tilbakemelding

Kommer dere faglærere til å være til stede, spør vi. Hm, nei det har vi dessverre ikke tid til, svarer de. Og det er forståelig, på individnivå – men i et større perspektiv er det dessverre ikke godt nok. For akademisk skriving er noe som foregår i et fag, knyttet til en oppgave eller et faglig spørsmål.

Så da står vi der, og skal lære studentene å «skrive akademisk», kanskje helt i begynnelsen av et studieløp, slik at de «har lært det» og den faglige undervisningen kan gå sin gang uten å måtte bry seg nevneverdig med studentenes skriving.

Noe av det samme gjelder for exphil – ingen kan lære akademisk skriving gjennom én runde med tilbakemeldinger. Nettopp derfor er det så prisverdig at Førland setter opp konflikten akkurat her, hvor det brenner. For studentene trenger ikke bare flere tilbakemeldinger, men aller viktigst, noe å jobbe med over tid.

Med en god start fra exphil-oppgaven, og anerkjennelse av at både fagspråk, skriving og arbeid med tilbakemeldinger krever tid og oppmerksomhet – men også kan være veldig givende – tror vi det er et stort rom for å skape mer mening og sammenheng i et studieløp.

Førland skriver til avslutning: «Asheim insisterer på at universitetene skal bruke mer ressurser på sensur. Jeg synes heller vi skal bruke lærerne til å undervise.» Dersom lovforslaget i praksis betyr at man flytter ressurser fra å gi tilbakemeldinger, som er avgjørende for studentenes læringsutbytte, over til summativ vurdering som har minimal betydning for studentenes læringsprosess, vil det selvsagt være uheldig.

Men dagens situasjon er heller ikke optimal: Etter vår mening gjenstår det et stort arbeid før man kan si at akademisk skriving ved UiO håndteres på en slik måte at det gode grunnlaget som forhåpentligvis legges på exphil, kan utvikles videre gjennom studieløpet og inn i den framtidige karrieren. At «begynnerstudentene lærer hvordan de skal skrive akademiske tekster» under dagens regime, er nok dessverre en overdrivelse.