Debatt ● Morten Tønnessen
Hvor grønt har Universitetet i Stavanger blitt?
Universitetet har styrket sin miljøkompetanse de siste årene, men har ikke tatt den i bruk, mener Tønnessen.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Professor emeritus Harald N. Røstvik spør i Khrono 6. juli: «Er UiS fortsatt «Oljeuniversitetet i Stavanger»?»
Røstvik viser til valg og oppnevning av medlemmer til det nye styret ved Universitetet i Stavanger (UiS), og peker på at Elisabeth Birkeland, senior Vice president i Equinor, er blant de oppnevnte eksterne styremedlemmene. «Ingen av de øvrige styremedlemmene har noensinne fremhevet seg ved at de har hatt grønn kompetanse over tid», hevder han.
Det er vel ikke helt riktig, gitt at de eksterne styremedlemmene også teller Murshid Hugberg-Ali, Co-Ceo i Skyfri Group, et klimateknologiselskap, og varamedlemmet Kikki (Helga) Flesche Kleiven, som er maringeolog og direktør ved Bjerknessenteret (Bjerknes Centre for Climate Research). Det er ellers verd å fremheve at et av de interne styremedlemmene for perioden 2023–2027, Ingvil Førland Hellstrand, er en profilert forsker innen posthumanisme som problematiserer menneske- og natursyn. Noe miljøkompetanse ser det derfor ut til å være i det nye UiS-styret.
Røstvik har derimot rett i sitt hovedpoeng: «Oljelandet ser ikke ut til å kunne bestemme seg for hvem som er best egnet til å lede an i det grønne skiftet – oljeselskapene eller de som er fagfolk innen de grønne teknologier og adferdsendringer». I denne sammenhengen må det understrekes at en rekke ulike fagfelt er relevante og må bidra. Ved UiS har miljøkompetansen blitt betydelig styrket de siste årene, blant annet med etableringen av miljøhumaniora-initiativet The Greenhouse, som nylig har fått status som forskningssenter ved UiS. UiS hadde gjort klokt i å involvere slike sterke miljøfaglige fagmiljøer mer i endringsprosesser på universitetet.
En «Klima- og miljøplan for grønn omstilling ved UiS» som var på intern høring i vår overbeviste ikke om at miljøkompetansen ved UiS er tatt godt i bruk av universitetet på sentralt hold. Planen fremstår i foreliggende form som lite forpliktende, og med lite ambisiøse målsettinger. Her foreslås det for eksempel at «UiS benytter kun fornybar energi i 2030 til oppvarming og bruk av strøm.» Det er nå 10 år siden jeg foreslo i UiS-styret at UiS skulle fase ut bruken av fossil energi.
Skal det ta 7 nye år før det gjennomføres? Eller er det nye UiS-styret innstilt på å gjøre mer ambisiøse vedtak knyttet til grønn omstilling?
