nokut-rapport om sykepleiestudenter
Studenter ved de største utdanningene gjør det best
Studenter som studerer ved de største sykepleieutdanningene får også best karakter på nasjonal eksamen, viser fersk rapport.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Gode karakterer og realfag fra videregående gjør sykepleiestudentene bedre rustet for eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, trekker Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fram i en ny rapport.
Nokut har undersøkt variasjoner i studentenes eksamensprestasjon på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi.
Dette er en eksamen sykepleierstudenter har i det første året i utdanningen, og hvor det har vært mye stryk. Og i januar kom resultatene fra eksamen i desember 2020, og strykprosenten var høyere enn noen gang.
Store studiesteder kommer godt ut
— Denne rapporten bidrar med mye informasjon som institusjonene vil ha god nytte av når de skal utforme sine studieprogrammer, og dette vil komme studentene til gode, sier Nokut-direktør Kristin Vinje, i en pressemelding fra Nokut.
Rapporten tar utgangspunkt i eksamenen fra høstsemesteret 2019. I overkant av 5000 studenter fullførte eksamen, av de var det rundt 20 prosent som fikk strykkarakter. Men det er store variasjoner mellom studiestedene.
— Når vi har sammenliknet resultater på tvers av studiesteder, ser vi at de store institusjonene med heltidsprogram, som NTNU i Trondheim, Høgskolen på Vestlandet i Bergen og Universitetet i Agder i Kristiansand, har kommet godt ut sammenliknet med mindre studiesteder og deltid, uttaler Vinje.
Rådgiver i Nokut Magnus Haakens, en av forfatterne av rapporten, forklarer at de ønsket å se på hva som forklarer denne variansen mellom studiesteder og innad på institusjoner.
- Se også: Hele rapporten fra Nokut
Karakterer fra videregående er viktig
I rapporten er det undersøkt hva som kan ha betydning for hvordan studentene gjør det på eksamen. Flere faktorer trekkes frem, blant annet studentenes karakterer fra videregående, hvorvidt de har hatt kjemi eller biologi og om de kommer fra studieforberedende retning.
I rapporten peker de også på at disse variablene er også hovedforklaringen på at det er en del forskjeller mellom studiestedene.
— Forkunnskaper, og særlig i realfag, ser vi er viktig her, men også i andre sammenhenger. Senest i forrige uke så vi at forkunnskaper i realfag og startkompetanse var viktige for overgangen til høyere yrkesfaglig utdanning. I denne rapporten kommer det frem at det samme er tilfelle for sykepleierstudentene, sier Vinje.
Oppfordres til å sjekke ut forkunnskaper
I rapporten ses det også på hva som kan gjøres for å hjelpe studentene med overgangen fra videregående til høyere utdanning. Det er ikke tydelig hvorfor forkunnskaper er av så stor betydning, men institusjonene oppfordres til å utforske dette videre så de kan iverksette effektive tiltak når studieprogrammene utformes.
Dersom det for eksempel er snakk om enkelte kunnskapshull, kan dette antageligvis løses med et forkurs. Men lave karakterer fra videregående kan også være et symptom på manglende studieteknikk, modenhet eller motivasjon. Hvis dette er tilfelle, vil ikke et forkurs alene nødvendigvis være nok for å sikre studentene en god overgang til høyere utdanning.
— Undervisere anbefales derfor å kartlegge studentenes forkunnskaper slik at de får en god forståelse av egen studentgruppe. En kartlegging vil også kunne hjelpe studentene til å få en forståelse av eget kunnskapsnivå og hvilket nivå som forventes, sier rapportforfatter Haakens.
Rapporten viser også til noen interessante tendenser som tyder på at bruk av kollokviegrupper, tilstrekkelig med tid og å knytte undervisningen i AFB tydelig til praktisk yrkesutøvelse i sykepleie kan være positivt for læringsutbytte.
Stavanger jobber med kvaliteten
Bjørg Synnøve Frøysland Oftedal er fungerende dekan ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun forteller at de stadig jobber for å forbedre studiekvaliteten for studentene sine.
Sykepleiestudentene ved UiS hadde i 2019 en strykprosent på 20,6, bittelitt over snittet som lå på 19,7 prosent. I 2020 var strykprosenten i Stavanger på 24 prosent, men det var mer stryk i 2020 ved alle utdanningene.
— Undersøkelsen peker på mange av de tingene som vi vil jobbe med og som er viktig for oss, sier Oftedal til Khrono.
Sykepleiertudanningen fra UiS kom dårlig ut i årets utgave av Studiebarometeret. Sykpeleieutdanningen ved UiS får den dårlisgte skåren far sine studenter målt opp mot de andre sykepleieutdanninger, og flere studenter uttalte til media at de var svært misfornøyde med studietilbudet.
Det er uttalelser og resultater Oftedal sier UiS har tatt på alvor.
— Selvfølgelig synes vi det er leit med slike resultater, og det er noe vi tar ytterst alvorlig. En av de tingene jeg ønsker er at vi får flere som svarer på studiebarometeret vårt. Det er også mange positive tilbakemeldinger, og lærerstaben rapporterer også om at de får mange positive tilbakemeldinger, men det betyr ikke at vi ikke jobber for å bedre studiekvaliteten. Vi har en veldig god stab og tar dette alvorlig, sier Oftedal.
— Studentene våre skal bli hørt, og det nye kvalitetssystemet ved UIS vil bidra til at deres stemme blir hørt bedre, legger dekanen til.
— Må sikre studentene nok tid
Rapporten fra NOKUT peker også på viktigheten av emnedesign.
«Studieprogrammene bør sikre at studentene har nok tid. Dette inkluderer å sette av nok tid til emnet og hjelpe studentene i gang tidlig. Et tungt første semester med AFB gjør også overgangen til høyere utdanning krevende.», står det i rapporten.
Oftedal forteller også at antallet studenter ved sykepleierutdanningen har økt kraftig de siste årene. Dette tror Oftedal også kan være en faktor til at flere av studentene føler de ikke får maksimalt utbytte av studiehverdagen.
— Vi har et stort kull, og dette gjør nok at en ikke kommer så tett på og tilbyr den oppfølgingen vi ønsker. Til høsten ønsker vi å styrke tilbudet vårt med studentassistenter, og skape flere muligheter for at studentene kan jobbe mer sammen og påvirke studiehverdagen positivt, sier Oftedal.
9,1 millioner til kvalitetsutvikling
Tidligere i år fikk de tildelt 9,1 millioner av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) til fleksibel og distriktsvennlig bachelor i sykepleie. Målet er opptak av 30 studenter høsten 2022. Utdanningen skal på sikt rullere i ulike distrikt i Rogaland.
— Tilgang til praksisplasser er en viktig begrensning på kapasiteten i sykepleierutdanningen. Vi håper dette prosjektet kan gi økt tilgang til praksisplasser i distriktet og øke bruken av simulering og ferdighetstrening, sa Oftedal den gang.
— En slik tillitserklæring kommer godt med for å fortsette det vi gjør for å kontinuerlig bli bedre. Vi er veldig glade i studentene våre, og ser fram til å utarbeide nye og spennende læringsarenaer sammen med de, avslutter Oftedal.
