LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
sentre for fremragende utdanning
— Hva er poenget med skriftlige kontrakter når staten når som helst kan gå bort fra det vi har avtalt?
Flere sentre for fremragende utdanning fortviler og spør hva som er poenget med avtaler med staten når staten når som helst kan gå bort fra dem.
Publisert
I 2019 ble det etablert fire nye Sentre for fremragende utdanning (SFU), i 2022 kom det tre nye. De fire fra 2019 skulle nå være midt inne i sin såkalte midtveisevaluering, som skulle avgjøre om de skulle få forlenget periode med fem år eller ikke.
I august fikk de brev fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om grunnet usikkerhet knyttet til sentrenes framtidige skjebne, så ble midtveisevaluering lagt i bero.
Nå trekker sentrene fram formuleringer i kontraktene som er inngått som de mener binder staten både til å gjennomføre en slik evaluering, men også åpner for mulighet for fem nye år.
— Man kan spørre seg om hva som er poenget med å inngå skriftlige kontrakter når staten når som helst kan gå bort fra det vi har avtalt, sier dekan ved Universitetet i Oslo (UiO) Ragnhild Hennum.
— Når vår eier, staten, opptrer slik blir det veldig risikofylt og svært vanskelig for oss å gå i gang med denne type prosjekter. Våre eiere mener åpenbart at de når som helst kan ombestemme seg og endre rammebetingelsene, legger Hennum til.
Kunnskapsdepartementet på sin side opplyser til Khrono at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer at ordningen skal fases ut, og da er det ikke relevant å gjennomføre noen midtveisevaluering, ei heller vil forlengelse være aktuelt.
Nesten alle har fått forlengelse
Ordningen med Sentre for fremragende utdanning ble etablert i 2010 og har resultert i etablering av 15 sentre så langt, med deltakelse fra høyere utdanningsinstitusjoner fra hele landet.
I øyeblikket er det 13 sentre som får støtte, for 3 av disse er 2023 siste år av deres 10-årige finansieringsperiode. I løpet av perioden er det ett senter som ikke har fått forlenget perioden med fem nye år.
I 2019 ble det etablert fire nye sentre, og i 2023 tre nye. Alle disse var forespeilet en midtveisevaluering og mulighet til fornyelse, gjennom den kontrakten de har inngått med HK-dir.
For disse fire sentrene er midtveisevalueringen stoppet opp nå i august: CELL — Senter for erfaringsbasert juridisk læring, COAST — Centre of Excellence in Maritime Simulator Training and Assessment, iEarth — Senter for integrert geovitenskaplig utdanning og SHE — Senter for bærekraft i helseutdanningene.
CELL har sitt hovedsete ved Universitetet i Oslo, men samarbeider med Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet. For prosjektet COAST er det fire institusjoner bak, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet, NTNU og UiT.
I 2022 ble det opprettet tre nye sentre, med oppstart i 2023: IN-TED — Senter for tverrfaglig utdanning, SITRAP Senter for integrert og transdisiplinær undervisning i planlegging og CreaTeMe — Senter for fremragende utdanning i kreativ bruk av teknologi i musikkutdanningen.
Også hos disse tre siste sprer usikkerhet og frustrasjonen seg over hvilke tidsperspektiver de egentlig kan planlegge for.
Fikk bekreftet muligheten for ti år
Dekan ved Det juridiske fakultet ved UiO, Ragnhild Hennum, er bekymret for den behandling SFU-ene nå opplever.
— Da vi fikk tildelt Senter for fremragende utdanning i 2019, dobbeltsjekket vi med daværende Diku, nå HK-dir, at det fortsatt var slik at gitt en god midtveisevaluering var vår tidshorisont ti år, gjennom en fornyet tildeling etter 5 år. Det fikk vi da bekreftet, og vi har lagt planer med dette for øye, sier Hennum.
— Snakker vi om et kontraktsbrudd fra eier her?
— Kontrakten er tydelig på at det skal gjennomføres en midtveisevaluering i den første femårsperioden. Så tar den også noe andre forbehold, så spørsmålet om kontraktsbrudd er kanskje ikke det aller viktigste. Derimot bekymrer den usikkerheten som nå blir skapt, og den mangel på forståelse for behovet for langsiktighet i prosjekter i vår sektor. Det er veldig vanskelig for institusjonene å styre på en god måte hvis staten endrer forutsetninger underveis, slik vi ser i denne og flere andre saker, sier Hennum.
— Bare en omdisponering
— Hadde det vært sånn at statskassa var tom hadde det vært en sak, men det er jo ikke det som er tilfelle. Det er staten som har bestemt seg for å omdisponere disse pengene og bruke dem på en annen måte, sier Hennum.
— Når vår eier, staten, opptrer slik blir det veldig risikofylt og svært vanskelig for oss å gå i gang med denne type prosjekter når staten åpenbart mener at de når som helst kan ombestemme seg og endre rammebetingelsene.
Hennum poengterer at det å bygge kvalitet krever langsiktighet og at man ved universiteter og høgskoler ser på flere og flere områder at premissene ikke lenger er til stede for langsiktighet.
— SFU har jo vært en fantastisk ordning for å bygge kvalitet i utdanningene med et langsiktig perspektiv. Man hadde jo tilsvarende ordning for forskning først (SFF) før SFU-ene kom i 2013. SFU-ene har betydd et reelt løft for kvaliteten i utdanningen, og vi har sett ringvirkninger langt utover de enkelte sentrene og miljøene de er direkte knyttet til.
Hennum understreker at endringer i studier og studieløp ikke kan skje over natta, og minner om at man også har studenter å ta vare på som trenger forutsigbarhet i sine studieløp.
— Vi har fått med oss at regjeringen sier de skal ha tillit til sektoren. Vi på vår side opplever at det er svært stor vilje til detaljstyring, sier Hennum.
Borch
— Tillit og ansvar hos universiteter og høgskoler
Forskning- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier at følgende er åpenbart for regjeringen:
— Innen forskning og høyere utdanning bør mest mulig tillit og ansvar ligge hos universitetene og høyskolene. Jeg og forgjengerne mine har ofte blitt oppfordret av sektoren til å styre mest mulig i det store, og minst mulig i det små. Vi har i statsbudsjettet for 2024 levert på dette ønsket, og flytter store summer fra tilskuddsordninger til rammebevilgningen, sier Borch, og legger til:
— Det er viktig å huske at omleggingen ikke innebærer kutt i midler til kvalitet i høyere utdanning, men at midlene heller flyttes direkte til institusjonene. Vi har tillit til at institusjonene selv kan prioritere de prosjektene de har størst tro på, der de ser de største behovene, uten å måtte søke et direktorat om finansiering.
På spørsmål om det er det slik å forstå at alle de etablerte sentrene fra 2019 og 2022, ikke vil få en midtveisevaluering slik de er forespeilet i sine kontrakter, opplyser Kunnskapsdepartementet at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer at ordningen skal fases ut, og da er det ikke relevant å gjennomføre noen midtveisevaluering.
— Og da heller ikke mulighet til fem års forlengelse av senterkontrakten?
— Utfasing av ordningen vil bety at inngåtte forpliktelser ivaretas, men at det ikke blir flere utlysninger eller forlengelser.
— Sentrene reagerer veldig kraftig og henviser til de kontrakter de har og spør seg rett ut om UH-sektoren ikke lenger kan stole på staten og de avtaler som blir inngått?
— Sentrene får fullføre den perioden de har kontrakt for. I kontraktene de har inngått understrekes det at direktoratets kontrakter inngås med forbehold om Stortingets budsjettvedtak, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Trenger fem nye år
Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Høgskulen på Vestlandet, NTNU og UiT Norges arktiske universitet er partnere i Senter for fremragende maritim simulatorbasert læring og vurdering (COAST). Her er USN vertsinstitusjon.
COAST fikk SFU-status i 2019 og fikk i likhet med de andre sentrene som ble etablert i 2019 beskjed fra HK-dir i august om at prosessen med midtveisevaluering av senteret settes på vent.
I forslaget til statsbudsjett for 2024 kom så nyheten om at regjeringen vil legge ned SFU-ordningen.
Viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Ingvild Marheim Larsen, sier at de hadde håpet at en midtveisevaluering ville ført til fem nye år som Senter for fremragende utdanning.
— Det er et stort arbeid som er lagt ned for å få senteret med sin komplekse struktur etablert og det er først nå resultatene begynner å komme. Fem år er for kort tid til at vi kan få full uttelling for arbeidet i senteret, blant annet til å få delt kunnskapen også til andre fagområder enn det maritime. Dette er et langsiktig arbeid, sier hun.
Håper i det lengste
— Nå kan vi bare avvente stortingsbehandlingen av statsbudsjettet. Vi har et visst håp og venter spent på partienes prioriteringer, sier Marheim Larsen.
— Ville det vært en løsning at sentrene som er i sin første femårsperiode får mulighet til å fortsette?
— Det hadde vært fint for oss, men SFU-ordningen som sådan burde få fortsette. Ordningen er et flaggskip som bidrar til å heve kvalitet og status innen utdanningsfeltet som helhet, sier hun.
Prøver å holde motet oppe
Professor Salman Nazir er senterleder ved Coast. Han håper intenst på fem nye år for senteret og sier at de trenger det for å nå målene med senteret.
— Vi prøver å holde moralen oppe, men usikkerheten preger oss, sier han.
Han forklarer at senteret jobber med teknologiens rolle i læring, i første omgang i maritim høyere utdanning i Norge, men at kunnskapen også kan spres til andre felt der teknologi og mennesker opererer sammen, slik som helseteknologi og luftfart. Senteret har åtte stipendiater.
— Det har ikke vært enkelt å få senteret etablert, noe covid også bidro til. Vi lærer fortsatt og fem år er ikke nok til å få uttelling for investeringen som er gjort, sier Salman Nazir.
Tema i spørretimen
I spørretimen denne uka (ca. klokken 11.20 i opptaket. red.anm.) fikk Kari-Anne Jønnes fra Høyre inn to spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch om kuttet til de fremragende sentrene.
— Skal vi lykkes med å løse de største og mest kompliserte utfordringene vi står overfor så trenger vi også spisskompetanse. Og innenfor høyere utdanning og forskning har regjeringen gått bort fra satsing på kvalitet og de spissa miljøene. Er dette en bevist nedprioritering av våre fremragende miljøer som kan hevde seg internasjonalt, spurte Jønnes.
— Nei det er det ikke. Og jeg er ikke enig i at vi kutter disse midlene, vi omprioriterer disse midlene nettopp til rammen til universiteter og høgskoler. Og nettopp det har vært varslet fra regjeringen, en tillitsreform. vi har tillit til at universiteter og høgskoler kan bevilge disse pengene selv, og så er det jo en avbyråkratisering. Vi legger disse søknadsbaserte ordningene inn i rammen og har tillit til at sektoren kan styre disse pengene selv, svarte Borch.
— Det vil også få pengene raskere ut i arbeid, enn at de ligger og venter på søknadsbehandling i HK-dir. Det regjeringen her gjør er å følge opp Hurdalsplattformen, la Borch blant annet til.
— Men det er jo ikke riktig, svarte Jønnes.
— Dette er Senterpartiets politikk. Allerede i 2017 ser vi at Senterpartiet sa at de var imot satsing på de fremragende miljøene. Spørsmålet mitt da er om Borch deler daværende utdanningspolitisk talsperson for partiet, Anne Tingulstad Wøien, sitt syn på denne type miljøer, spurte Jønnes blant annet.
— Vi flytter penger fra arbeidskrevende søknadsordninger og gir pengene direkte til de som skal gjøre jobben. Det mener jeg er riktig prioritering, og jeg mener sektoren også er opptatt av fremragende forskning og utdanning og jeg har tillit til at Pde kommer til å forvalte disse midlene på en god måte, svarte Borch.
