Illustrasjonsbilde av Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen
Illustrasjonsbilde av Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hva bør økonomiproblemene ved Universitetet i Oslo bety for ex.phil.?

Økonomistyring. I kjølvannet av økonomiproblemene på instituttet Ifikk ved Universitetet i Oslo, spør Geir Parelius Brændvik om man ikke bør etterstebe at ex.phil. igjen skilles fra instituttet der filosofi holder til.

Publisert Oppdatert

(Dette innlegget sto først som en kommentar og et svar på innlegget fra Herman Cappelen og dekanenes tilsvar om den økonomiske situasjonen på Institutt for filosofi, ide- og kunshistorie og klassiske språk (Ifikk). Khrono har fått tillatelse til å publisere kommentaren som et innlegg).

Herman Cappelen foreslår at filosofi og ex. phil. bør flyttes til et annet sted, og at Ifikk legges ned. Godt mulig. For noen av oss som har undervist på ex. phil. i en generasjon, så er det én ting som ikke har blitt tematisert i denne debatten; ex. phil.s stilling. Ex.phil. har vært et «fag» som har vært et fellesanliggende ved universitetet, i motsetning til filosofi, som er ett av mange fag.

Godt mulig at Ifikk bør nedlegges og filosofi og ex. phil. må finne seg nye havner, men det er ikke sikkert at filosofi og ex.phil. bør lande i samme havn.

Geir Parelius Brændvik

På tross av at det innholdsmessig har vært nært knyttet til den filosofiske fagtradisjon, så har det tidligere hatt en institusjonell stilling uavhengig av filosofi og HF; det var underlagt det som het Rådet for examen philosophicum. Slik er det ikke i dag; ex.phil. er underlagt HF, og inngår som en del av filosofi på Ifikk. Det er et fag som angår hele universitetet, men er institusjonelt underlagt filosofi på Ifikk. Og ex. phil. treffes av de økonomiske merkverdigheter som vi leser om, bl.a. når det snakkes:

«Instituttledelsen skal kartlegge kuttalternativer, og oppløsing av instituttet er ett tiltak som diskuteres. Et annet tiltak er å redusere tilbudet på ex.phil. som er instituttets ansvar. Man ser blant annet på muligheten for å legge ned seminarvarianten av faget — en modell som flest studenter består.»

At ex. phil. nå er Ifikks ansvar – en må vel si, delegerte ansvar – er, gitt institusjonelle strukturer, greit nok. Kanskje mindre greit er det at ex.phil. i stillingsplanen for instituttet blir gjort til «melkeku» for filosofi. I Stillingsplan for Ifikk 2014-18 heter det:

«Filosofi er i dag et faglig prioritert område og miljøet tar mål av seg å bli Skandinavias beste filosofimiljø. Dette målet kan nås ved å bygge på allerede eksisterende forskningsstyrker og å fortsette å rekruttere gode forskere og undervisere. I den nærmeste fremtid gjelder alle avganger (7) personer som underviser på Exphil. IFIKK har de siste år hatt en politikk der man har ansatt i førstestillinger utlyst relativt bredt med undervisning både på filosofi og Exphil. En fortsettelse av dette vil gi filosofi en unik sjanse til å nå sine mål samtidig som man styrker den forskningsbaserte undervisningen ved UiOs største emne. Det forutsettes imidlertid noen strukturelle endringer på Exphil for at dette skal være bærekraftig.»

Filosofi gis en en unik mulighet, men det innebærer visse strukturelle endringer for ex.phil.!

Når det nå snakkes det om at seminarvarianten ved ex.phil. kan nedlegges; det sies intet om at de strukturelle endringer som stillingsplanen omtaler allerede har hatt som konsekvens at seminarundervisningen ved ex.phil. har blitt halvert – fra 14 ganger til 7!

Godt mulig at Ifikk bør nedlegges og filosofi og ex.phil. må finne seg nye havner, men det er ikke sikkert at filosofi og ex.phil. bør lande i samme havn. Filosofi kan nok bli et uendelig flott fag ved UiO, men det er ikke automatisk til fordel for ex.phil. Og ex.phil. er et felles anliggende for universitetet, ikke noe internt for filosofi.

På tross av den faglige nærhet bør en kanskje etterstrebe en institusjonell fjernhet igjen. Legg ex.phil. direkte under universitetsstyret i likhet med det gamle Rådet for examen philosophicum. Og så kan UiO betale det slikt koster, og ikke basere det hele på at millionlønnede filosofer hanker inn mangfoldige millioner.