På tide å åpne mer av forskningen?
Åpen tilgang. At rektor Anne Husebekk kan bli rik på et legemiddel reflekterer en skyggeside ved offentlig finansiert forskning, skriver professor Nils Pharo.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Khrono publiserte 27. august en gladsak om rektor ved Universitetet i Tromsø som kan blir rik på salget av rettighetene til et legemiddel. Dette er først og fremst gledelig for de som kan unngå å dø på grunn av en sjelden blødersykdom.
Det er problematisk at slik forskning resulterer i patenter, som igjen fører til at et firma kan få enerett på produksjon av livsviktige legemidler.
Nils Pharo
Imidlertid reflekterer denne saken også en skyggeside ved offentlig finansiert forskning. Det er problematisk at slik forskning resulterer i patenter, som igjen fører til, som i dette tilfellet, at et firma kan få enerett på produksjon av livsviktige legemidler.
Jeg har ikke noe problem med å forstå at medisinsk forskning og utviklingsarbeid er svært komplekst og krever medvirkning av mange aktører, men da bør det samtidig sikres at resultatene av forskningen blir lisensiert på en måte som gjør at flere kan bruke dem.
Praksisen omtalt i Khrono-artikkelen er i strid med ideologien om åpen forskning som ellers har fått fotfeste de siste årene.
Åpen publisering og åpen tilgang til forskningsdata er viktige tiltak for å sikre gjenbruk og transparens i forskningen. Vi bør arbeide for at åpen lisensiering og patentering blir neste skritt på veien.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!