minneord om ann margret hauknes
«Hun hadde store ambisjoner på vegne av fagmiljøene og hele UiB»
Vi som arbeidet sammen med Ann Margret Hauknes var imponert over hennes styrke og pågangsmot, men samtidig bekymret for hvor lenge det ville gå å balansere jobb med en stadig mer krevende helsesituasjon, skriver Marianne Lundanes på vegne av kolleger ved Universitetet i Bergen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vår kjære gode kollega Ann Margret Hauknes gikk bort 13. januar, bare 56 år gammel.
Ann Margret arbeidet ved Universitetet i Bergen i flere omganger, først ved daværende Internasjonalt kontor, senere ved UiB Global og de siste årene ved Studieavdelingen, Kontor for etter- og videreutdanning, som etter hvert ble hetende UiB Videre.
Ann Margret studerte blant annet administrasjons- og organisasjonsvitenskap, musikkvitenskap og kulturadministrasjon, både i Bergen, Oslo og London. Hun opparbeidet seg etter hvert bred erfaring og kompetanse innen administrasjon og prosjektledelse, med et særlig brennende hjerte for musikk og europeisk kultursamarbeid. Hun var blant annet daglig leder for ISME2002, en verdensomspennende konferanse for musikkutdanning, og generalsekretær for den internasjonale bibliotekkonferansen IFLA2005. Tilbake i Bergen var hun blant annet prosjektleder for Tall Ships Races i Bergen i 2008 og ledet næringsklyngen NCE Tourism Fjord Norway i en periode. Med den solide erfaringen fra små og store kulturprosjekter jobbet hun også mange år som ekspertrådgiver for EU med vurdering av ulike prosjektsøknader.
Etter en periode som administrativ koordinator ved UiB Global kom Ann Margret til Studieavdelingen og Kontor for etter- og videreutdanning i august 2015. Universitetsledelsen ønsket en ny og sterkere satsing på etter- og videreutdanning, i tett samarbeid med fakultetene, og Ann Margret fikk ansvaret for å lede arbeidet videre. Og vi som ble hennes kolleger lærte henne å kjenne som en kraftfull, uredd og tydelig leder, med store ambisjoner på vegne av fagmiljøene og hele UiB.
Men samtidig som hun gjøv løs på dette utfordrende arbeidet skulle hun få en ny og mye større kamp å kjempe. Kreftdiagnosen hun hadde fått skulle vise seg å klore seg fast, til tross for gjentatte runder med behandling. Ann Margret ønsket selv å holde en lav profil rundt dette og ville fokusere på det viktige arbeidet med å løfte etter- og videreutdanningsfeltet ved Universitetet i Bergen, også gjennom nye omstillingsprosesser. Vi som arbeidet sammen med henne i UiB Videre, Studieavdelingen og UiB læringslab var imponert over hennes styrke og pågangsmot, men samtidig bekymret for hvor lenge det ville gå å balansere jobb med en stadig mer krevende helsesituasjon.
Ann Margret var musiker og kulturmenneske i hjertet, hun spilte piano og harpe og sang i Bergen Entusiastkor og hadde et stort nettverk av gode venner, både i- og utenfor musikk- og kulturmiljøet. Men de som sto henne aller nærmest var de to sønnene Andreas og Jonas, svigerdatteren Mari og det lille barnebarnet Anna. Før Covid19 satte en stopp for alle reiseplaner var Ann Margret ofte på reisefot, gjerne sammen med familien. De fikk blant annet flere somre sammen i Sør-England og Wales, et område som Ann Margret hadde lagt sin elsk på. De fikk også tilbringe tid sammen denne siste sommeren, blant annet tilbake til Ann Margrets barndomstrakter i og rundt Bodø.
Ut på senhøsten fikk Ann Margret etter hvert dårlige beskjeder fra legene. Kreften var ubønnhørlig tilbake og hun meddelte oss kolleger at denne kampen kom hun ikke til å vinne. Vi er takknemlig for at hun fikk feire julen hjemme sammen med sin nærmeste familie og for at Sunniva avdeling for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale sykehus tok godt vare på henne den siste tiden.
Vi lyser fred over Ann Margrets minne og sender våre varmeste tanker til Andreas og Jonas og øvrig familie.
Kolleger ved Universitetet i Bergen