Hun forsker på sentralbanker: Derfor er det viktig at sjefen har tung akademisk bakgrunn

24. mars sprakk nyheten om at Nato-sjef Jens Stoltenberg trakk seg fra stillingen som sentralbanksjef.

Etter planen skulle Stoltenberg tre inn i stillingen til høsten, men som følge av den russiske invasjonen av Ukraina skal den tidligere statsministeren fortsette som generalsekretær i Nato ut september 2023.

Stoltenbergs motpart i duellen om å bli Norges nye sentralbanksjef, Ida Wolden Bache, fikk tilbudet om å få toppjobben permanent, og takket ja.

Stoltenberg trekker seg

Ida Wolden Bache blir sentralbanksjef likevel

Da Stoltenberg ble utnevnt som ny sentralbanksjef i begynnelsen av februar gikk debatten heftig om regjeringen og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hadde gjort det riktige valget.

Summen av Stoltenbergs bakgrunn som Arbeiderparti-politiker og Ida Wolden Baches sterke og tunge akademiske bakgrunn, samt erfaring, førte til at flere raslet med sablene. Drøyt to måneder senere er altså situasjonen snudd på hodet, og Ida Wolden Bache har startet på sin seks år lange åremålsperiode som sentralbanksjef.

Tenkte motsatt av mange andre

Forsker Ingrid Hjertaker ved Høgskolen i Innlandet tror utviklingen i økonomien etter 2008 og det grønne skiftet gjør det ekstra relevant å ansette en som har tung akademisk bakgrunn framfor ikke å gjøre det.

— Jeg var skeptisk til Jens Stoltenberg fordi det er så mange år siden han var direkte aktiv i debatter om økonomisk politikk og økonomisk teori. Det var ikke vanskelig å frykte at han kunne sitte fast i forestillingene om hva en sentralbank skal være, som var dominerende før 2008, sier Hjertaker til Khrono.

Hun har sitt daglige virke ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, og forsker spesielt på innovasjoner sentralbanker har gjort siden 2008, og hvordan det endrer det politiske forholdet mellom sentralbanker og andre deler av den økonomiske politikken.

Hjertaker har således gode forutsetninger for å drodle litt rundt sentralbanksjefansettelsen, som har skapt mye debatt i Norge de siste to månedene.

— Jeg synes det var spesielt at så mange var opptatt av at den politiske bakgrunnen til Stoltenberg skulle føre til at han ville være politisk motivert, enten ubevisst eller bevisst, i jobben som sentralbanksjef.

— Jeg på min side fryktet heller det motsatte; at han nettopp som følge av bakgrunnen som Ap-politiker skulle være ekstra konservativ sammenlignet med sentralbanksjefer i andre land, og for eksempel ikke uttale seg om noe som potensielt sett kunne være politisk kontroversielt, sier Hjertaker.

Utradisjonelle verktøy

På spørsmål om hva som har endret seg siden før 2008 og frem til i dag, mangler det ikke på svar fra forskeren i Innlandet.

Men for å oppsummere det så kort og enkelt forklart som mulig:

— Før 2008 var tankegangen gjerne at inflasjon var det største problemet og at dette problemet kunne løses best med uavhengige sentralbanker som har prisstabilitet som sitt eneste mål. Men etter dette har sentralbanker i mange land, også delvis i Norge, gjort en rekke intervensjoner i markedet som fremstår som relativt nye.

— Mange sentralbanker har tatt utradisjonelle verktøy i bruk for å stabilisere økonomien og stimulere vekst. Grensene mellom pengepolitikk på den ene siden og finans- og industripolitikk på den andre siden, er da ikke lenger så tydelige.

— På toppen av alt kommer det grønne skiftet, noe som er veldig relevant for en nasjon som Norge, hvis økonomi potensielt sett kan bli rammet ganske hardt i årene som kommer, sier Hjertaker.

Sekundærmandatet

Forskeren mener det blir ekstra spennende å følge med på hvordan sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank vil tolke sekundærmandatet som er å bidra til vekst og sysselsetting i forhold til hovedmandatet som er å sikre prisstabilitet.

— Dette er også en diskusjon som ruller og går i flere andre land, understreker Hjertaker.

Ida Wolden Bache besitter en mastergrad i økonomi fra London School of Economics and Political science fra 1999. Etter noen års jobberfaring, tok hun doktorgrad i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo i 2007.

— Utad har vi foreløpig ikke sett hvilken rolle Wolden Bache vil ta i det offentlige rom. Det blir spennende å følge med på. Det er noen relativt komplekse matematiske modeller som skal tolkes og forstås. Den nye sentralbanksjefen virker som en veldig klok og akademisk dyktig økonom, sier Hjertaker.

Må ha politisk teft

Hun understreker at en god sentralbanksjef også må ha politisk teft og god forståelse for timing.

— Dette var et av de viktigste argumentene for å ansette Jens Stoltenberg. Samtidig betyr ikke det at Wolden Bache ikke har denne teften, og med tanke på resten av cv-en hennes, er det ikke urimelig å mene at hun er bedre egnet som sentralbanksjef enn det Stoltenberg hadde vært, sier Hjertaker.

— Hva blir den største utfordringen for sentralbanken i årene som kommer?

— Dersom vi får et grønt skifte som skjer ganske brått, enten ved at store investorer eller lovverket endrer seg, så kan det være enkelte industrier som kollapser på kort tid. Dette kan bli et problem for Norges finansielle stabilitet, som jeg vil tro de allerede diskuterer og jobber mye med i Norges Bank.

— Norges Bank må som også sentralbanker i andre land må, i nær framtid avgjøre om de skal være en aktiv pådriver for et grønt skifte, eller om fokuset skal være mer passivt og primært på å ivareta finansiell stabilitet og prisstabilitet, avslutter Ingrid Hjertaker.