Hun er en av åtte forskere i Norge som henter hjem millioner i prestisje­midler

— Jeg visste jo om at Storbritannia var i forhandlinger med EU, så jeg var litt forberedt på at det kunne skje.

Det sier Ellen Rees, professor ved Universitetet i Oslo, til Khrono.

Ved inngangen til sommeren, mens hun var ute og spiste hamburger med 17-åringen i hjemmet, fikk Rees beskjed om at hun hadde mottatt 2,5 millioner euro — over 20 millioner norske kroner — i støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Det kom altså ikke helt ut av det blå for Rees. Bakteppet er de fastlåste forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Britene har fortsatt ikke fått en assosieringsavtale for deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa. Det gjør at flere britiske forskere har mistet stipender de først fikk tildelt fra ERC. Det samme gjelder sveitsiske forskere.

Det gjør at flere forskere som har stått på reservelister hos ERC, har rykket opp og mottatt millioner. Blant dem er åtte norske forskere.

Fordobling av budsjettet

Rees er tildelt et såkalt advanced grant, et av de mest prestisjefylte stipendene fra ERC. Hun er ikke den eneste norske forskeren i Norge som har hentet hjem et slikt stipend det siste året. Da ERC i april offentliggjorde tildelingen av 624,6 millioner euro til 253 forskere, sto det fire norske på lista.

Men Rees var altså ikke blant dem, hun rykket opp fra reservelista noen måneder senere.

For professoren, som leder Senter for Ibsen-studier ved UiO, betyr det at hun kan gyve løs på det hun beskriver som et «drømmeprosjekt» som skal gå over de neste fem årene. Det har også betydning for senteret hun leder.

— Jeg jobber på et veldig lite senter, det betyr en nesten fordobling av senterets budsjett de fem årene, sier hun.

Vi skal komme tilbake til forskningsprosjektet hun nå skal i gang med, men hun er som sagt ikke den eneste som har fått millioner etter å ha rykket opp fra ventelister.

Disse får stipender

I en liste Khrono får tilsendt fra ERC er det åtte forskere i Norge som er tilbudt stipender fra ERC etter å ha stått på reserveliste. Ifølge Norges Forskningsråd er det ingen flere norske på reserveliste.

Tre personer har sikret seg 1,5 millioner euro i starting grants, som gis til forskere tidlig i karrieren. To har sikret seg to millioner euro i consolidator grants, som gis til forskere som fullførte doktorgraden for mellom sju og tolv år siden. Tre har sikret seg 2,5 millioner euro i advanced grants, som gis til forskere som er ledende på sitt felt.

Dette er de åtte som nå får ERC-stipender.

• Professor Ellen Rees ved Senter for Ibsen-studier på Universitetet i Oslo er altså tildelt advanced grant.
• Seniorforsker Helene Knævelsrud ved Universitetet i Oslo er tildelt starting grant.
• Forsker Marius Buning ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo er tildelt starting grant til prosjektet BE4COPY.
• Professor Simen A. Å. Ellingsen ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU er tildelt consolidator grant. Les Khronos intervju med Ellingsen om prosjektet.
• Også Hans Bihs ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU er tildelt consolidator grant.
• Ved Universitetet i Bergen er professor Vadim Kimmelmann ved Det humanistiske fakultet tildelt starting grant til prosjektet «Fundamentals of formal properties of nonmanuals: A quantitative approach».
• Professor Tor A. Benjaminsen ved NMBU er tildelt advanced grant til prosjektet «New Perspectives on Land Dispossession, Violent Conflict and Migration in the West African Sahel (LANDRESPONSE)» .
• Forsker Halvard Buhaug er tildelt advanced grant til prosjektet «POLIMPACT: Enabling Politically Sensitive Climate Change Impact Assessments for the 21st Century».

De åtte kommer i tillegg til 22 forskere i Norge som ble tildelt ulike ERC-stipender tidligere år. Se faktaboks for oversikt over disse.

Finansierer forskere som blir

Forskningsrådet skriver i en melding til Khrono at en personer har rykket opp som følge av økede midler til «starting grants». Selv om det kan være andre grunner til at søkere har avslått tilbud fra ERC, har de fleste mest sannsynlig rykket opp fordi verken Storbritannia eller Sveits har fått assosieringsavtaler for deltakelse i Horisont Europa.

Britisk deltakelse i Horisont Europa ble opprinnelig skrevet inn i avtalen mellom EU og Storbritannia fra desember 2020, etter Brexit. Planen var å få på plass en assosieringsavtale i første halvdel av 2021. Det har ikke skjedd. Grunnen er striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen.

les også

ERCs beskjed til britiske forskere: Flytt, eller mist millioner

Den britiske regjeringen presenterte nylig en Plan B, i tilfelle de ikke kommer med i rammeprogrammet. Det skjer etter at ERC tidligere ga beskjed til forskere i Storbritannia om å flytte til et land som deltar i Horisont Europa for å beholde stipender fra ERC. Tidligere har sveitsiske forskere fått samme beskjed.

Både britiske og sveitsiske myndigheter har svart garantier om tilsvarende finansiering for forskere med ERC-stipender som velger å bli.

For Ellen Rees er det ingen bismak at hun får midler fordi britiske forskere mister sine stipender. Hun viser til at de britiske forskerne som først fikk ERC-stipender, har fått beskjed om at de vil få dekt det samme fra UK Research and Innovation.

— De har fått anerkjennelse gjennom prosessen, og så lenge de får midlene fra britisk side skal også de få fullført de spennende prosjektene de har. I så fall er det vinn-vinn.

Vil snu opp ned på tradisjon

Prosjektet Rees har fått midler til, er Norwegian Romantic Nationalisms (NORN).

— Vi skal snu opp ned på hele den litteraturhistoriske tradisjonen vi har hatt i Norge og se om vi finner noe annet når vi rister på og prøver å sette det samme ut fra andre kriterier, sier hun.

Så hva betyr det?

— Litteraturvitenskapen opererer med noen kategorier som er nedarvet. Jeg har lyst til å etterprøve de kategorien gjennom maskinlæring og andre digitale metoder for å se om det er hold i kategorier som realisme eller romantikken, eller om det er mulig å gruppere litterære verk og kategorisere dem på andre måter.

Dette er bare en del av prosjektet, og hun skal i fortsettelsen se på det hun beskriver som blindflekker.

les også

Storbritannia med Plan B til EUs forsknings­program

— Fordi vi har disse vedtatte sannhetene om hvordan skrive litteraturhistorie, har vi hatt noen blindflekker, vi har kanskje oversett ting. Det henger tett sammen med spørsmål knyttet til inkludering og ekskludering i en periode hvor Norge var i ferd med å definere hva norskhet betydde. Hva innebærer det å være norsk på attenhundretallet, når Norge ikke er et selvstendig land, spør Rees og legger til:

— Man bruker gjerne litteratur og litteraturhistorie for å skape en fortelling om hva Norge er og hva nordmenn er. Hvis vi har utelatt noen grupper, fordi det var noen ideologiske føringer bak litteraturhistorieskrivingen, kan det være greit å gå litteraturhistoriografien etter i sømmene og se hvordan det har påvirket inkludering og ekskludering av enkelte grupper.