Antall studenter på økonomifag doblet på 17 år, humaniora taper

(Saken er oppdatert med kommentarer fra UiB-dekan Jørgen Magnus Sejersted.)

Det har blitt 90.000 flere studenter i høyere utdanning fra 2000 til 2017, en vekst på 49 prosent. Men antall studenter i humanistiske fag har hatt en nedgang fra 2000 til 2017 på 1300 studenter eller 4,3 prosent nedgang, viser et nytt faktahefte Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget.

Veksten er størst i faggruppene er Økonomiske og administrative fag og Helse- sosial og idrettsfag.

Antall studenter i økonomifag har doblet seg på disse 17 årene, fra drøyt 26.000 til nesten 53.000, mens i helse, sosial og idrettsfag er veksten på 63 prosent.

Lærergruppa har økt fra drøyt 30.000 i 2000 til drøyt 45.000 i 2017. Økningen på 47 prosent, litt under snittveksten.

Antallet studenter som har naturvitenskaplige, håndverk og tekniske fag har økt fra 36.000 til nesten 49.5000, en vekst på 36,8 prosent.

— Politisk vilje til å satse

Sonni Olsen er dekan på Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet.

Vi ber henne kommentere nedgangen i antall humaniorastudenter.

— Det var jo ikke helt uten grunn at daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen fikk satt i gang arbeidet med å lage en stortingsmelding om humaniorafagene, sier Olsen, og fortsetter:

— Bakteppet her var jo nettopp at mange av fagene innen humaniora ikke rekrutterte så godt som vi ønsket.

Olsen legger til at dette jo ikke bare har vært en tendens i Norge, men også er endel av en internasjonal trend.

— Jeg vil si det slik at vi både her i Tromsø og ellers i Norge tildels har klart å stå i mot trenden og klart å opprettholde fag, som man har gitt opp mange steder internasjonalt, sier UiT-dekanen.

Studenter velger profesjon

Ellers trekker Olsen fram at de i Tromsø ser en økende tendens til at studentene søker seg mot profesjonsfag.

— De ønsker å være trygge på at de får jobb etter endt utdanning, tolker vi dette som, sier hun og legger til:

— For oss gir det eksempelvis utslag i at vi hvert år de sist årene har en sterk vekst i studenter som søker seg til vår lektorutdanning. Og de velger seg i særlig grad fagene engelsk og historie, som jo er kjernefag i humaniora. Disse studentene gir kanskje ikke utslag på humaniora-tallene, men i gruppen lærere og pedagogiske fag.

UiT-dekanen forteller at de før tok opp 40-60 studenter på lektorprogrammet, nå er det 120-140.

— Dette er veldig gledelig, men her hadde vi faktisk ønsket en bedre spredning i valg av fagområder. Skolen trenger lektorer innenfor flere fagområder enn rene humaniorafag, påpeker Olsen.

Bekymret dekan i Bergen

Jørgen Magnus Sejersted er dekan på det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Han trekker fram at det at studenttallene innen andre fagområder vokser, bare er positivt, men han mener stagnasjonen innenfor humaniora er bekymringsfull.

— Jeg ser det også som et samfunnsproblem; den brede kulturelle kompetansen som utvikles gjennom humaniorafagene vil bare bli viktigere og mer relevant i årene som kommer, sier Sejersted.

Han påpeker også at finansieringsmodellen gir hard kamp om studenter som inntektskilde for institusjoner og fagfelt, og at offentlige kampanjer for å øke studenttallet på andre spesifikke fagområder heller ikke har hjulpet.

— Bakgrunnen for studenttallene er nok sammensatt. Noen vil nok også kunne tolke stagnasjonen i antall humaniorastudenter som uttrykk for en betenkelig kulturutvikling i retning av økt materialisme og instrumentalisme. Uansett er dette en utfordring til oss om å være tydelige, utadvendte og relevante.

Sejersted mener det er positivt at det offentlige nå har satt positivt lys på humaniorafagene gjennom Humaniorameldingen fra 2017.

— Jeg tror pendelen er i ferd med å snu. Selv om det er nedgang i forhold til 2000, er det jo tross alt en viss studentoppgang fra 2010. Etter en periode med interessante diskusjoner om humanioras krise, tror jeg vi kan fokusere mer på hvordan humaniora skal vokse og utvikle seg og være et avgjørende bidrag i kultur- og samfunnsutviklingen fremover. Her opererer humaniora på en rekke vesentlige samfunnsarenaer, men ikke minst er bevisstgjøringen om vår plass innenfor skolen et viktig område å holde fast på, sier UiB-dekanen.

Mange flere kvinner med høyere utdanning i nord

Forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå blir større år for år, og i mange norske kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn, skriver SSB i en nyhetsmelding.

For begge kjønn har det vært en jevn økning i andelen med høyere utdanning de seneste årene, viser SSBs indikatorer for kjønnslikestilling.

I 2017 hadde kvinner høyere utdanningsnivå enn menn i alle landets kommuner.

SSB trekker fram at det er særlig i kommuner i de nordligste fylkene at forskjellen i utdanningsnivå er stor. Av de 20 kommunene der kjønnsforskjellen er størst ligger 14 kommuner i Nordland, Troms eller Finnmark. 8 av de 14 er finnmarkskommuner.

I 33 av landets kommuner er andelen kvinner med høy utdanning mer enn det dobbelte av andelen menn. I Guovdageaidnu – Kautokeino, hvor forskjellen mellom kvinner og menn er størst, har 43 prosent av kvinnene høyere utdanning, 26 prosentpoeng høyere enn menn. Utdanningsnivået er jevnest i Oslo og Akershus og i de store byene. Men også her øker kvinners utdanningsnivå i forhold til menns, skriver SSB.

— Skiller lag før de kommer til høyere utdanning

Marianne Synnes (H) sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun trekker fram at man ser at jenter og gutter skiller lag i studievalg allerede før de søker høyere utdanning.

— Tall fra videregående skole 2017 viser at det er tydelige kjønnspreferanser i valg av utdanningsprogram. Jenter er i flertall på studieforberedende utdanningsprogram, mens gutter er i flertall blant elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram, trekker Synnes fram.

Hun mener at årsaken til at færre gutter søker høyere utdanning sannsynligvis ligger allerede i grunnskolen.

— Det er på tide å innse at gutters biologiske forutsetninger er annerledes enn jenter. Antall barn som får diagnoser i grunnskolen har eksplodert. Antall personer med diagnosen ADHD i Norge økt fra 11.000 til over 42.000 de siste ti årene, og gutter er overrepresentert. Samme utvikling ses i vårt naboland Danmark. Det stilles nå spørsmål ved om alle disse diagnosene er reelle, sier Synnes.

Hun trekker fram at læringsformer som er tilpasset rolige jenter, passer sjelden til gutter med mye energi, og som ofte også ligger etter jentene i modning i disse viktige skoleårene.

— Tidlig innsats i grunnskolen for å møte barnet der barnet er, med nok ressurser og tilpassede læringsformer til de forutsetninger han/hun har, blir svært viktig for å snu denne trenden, sier Synnes.

Men hun legger samtidig til:

— Vi må også huske på at vi ønsker at flinke gutter og jenter skal ta yrkesfaglig utdanning. Å gi høyere yrkesfaglig utdanning reell status som høyere utdanning, vil antakelig også bidra til å gi et noe mer nyansert bilde.