Debatt ● gard løken frøvoll

Høyresiden i studentpolitikken finnes, men er underrepresentert. Hvorfor?

En særere og mer radikal studentpolitikk er neppe det som trengs for å få gjennomslag på institusjonen, samskipnaden, kommunen, Stortinget og regjeringen.

Gard Løken Frøvoll skriver at de beste kandidatene, selv med sympatier til høyre, vil ofte kunne få attraktive verv. Men veien er lengre og brattere, og i verste fall må kandidaten endre meninger eller retorisk innpakning for å godtas av venstresidemajoriteten.
Gard Løken Frøvoll
Tidligere leder av Velferdstinget i Oslo og Akershu Gard Løken Frøvoll
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mayhan Rostamkhel og Marcus Borgersen Bringaker i Høyres studenter reiser en interessant debatt om høyresidens (manglende) representasjon i studentpolitikken. Nylig avtroppet arbeidsutvalgsmedlem i NSO - og høyremedlem - Max Arvidsson, mener kritikken bommer.

Jeg har selv vært en del av dette mindretallet i studentpolitikken, da jeg blant annet ledet Velferdstinget i Oslo og Akershus og satt i sentralstyret i NSO i 2019-2020, parallelt med Venstre-medlemskap, og et klart borgerlig grunnsyn. Deler av perioden også som spaltist for den liberalkonservative/konservative avisen Minerva.

Det var helt klart sterke borgerlige kandidater og representanter i min tid. Men de var alltid i mindretall, med unntak for enkeltinstitusjoner, der balansen kunne ligne mer på hvordan politikken så ut utenfor studentpolitikkboblen. Arvidsson har imidlertid rett i at det ikke nytter for høyresiden å klage. De beste kandidatene, selv med sympatier til høyre, vil ofte kunne få attraktive verv. Men veien er lengre og brattere, og i verste fall må kandidaten endre meninger eller retorisk innpakning for å godtas av venstresidemajoriteten. Når dette skjer, mister studentpolitikken meningsmangfold, og blir smalere. Og særere, sett utenfra. En særere og mer radikal studentpolitikk er neppe det som trengs for å få gjennomslag på institusjonen, samskipnaden, kommunen, Stortinget og regjeringen. For der er gjerne styrene mer politisk balanserte, og med budsjetter å forholde seg til, slik at talepunkter og meninger som er klekt ut av miljøer med manglende meningsbrytning og realitetsorientering, vil virke uferdige og lite gjennomtenkte. Det blir rett og slett for mange gapende hull i argumentene, når ikke hullene påpekes og fylles internt, før de løftes ut i offentligheten. Dette er verken dagens venstre- og høyreside i studentpolitikkens skyld, med det er studentpolitikkens felles problem. Det er imidlertid ikke sikkert at studentpolitikken noensinne kan bli særlig balansert, grunnet dens natur.

Historikeren Robert Conquests andre lov om politikk er som følger: «Enhver organisasjon som ikke er eksplisitt høyrevridd, vil over tid bli venstrevridd». Organisasjoner, i dette tilfellet interesseorganisasjoner, har flere ting til felles: de er opptatt av endringer, gjerne større sosiale omveltninger og reformer, mange bruker mer eller mindre aktivistiske metoder, og de bryr seg i liten grad om egne forslags betydning for statsbudsjettet. Eventuelt: de bryr seg mindre om de som ikke representeres av interesseorganisasjonen selv, altså helheten. Ofte vil interesseorganisasjoner og deres talspersoner pakke det inn som om de taler fellesskapets sak, og mange er nok også overbevist om at de gjør det. Beklageligvis er «fellesskapet», for eksempel representert gjennom Stortinget - skuffende nok – sjelden enig.

Manglende lidenskap for aktivisme og en viss tålmodighet før hardhendte politiske grep, er heller ikke noe som bidrar til å føre studentpolitikere oppover i organisasjonene.

Gard Løken Frøvoll

Større endringer vinner gjerne frem over mindre og mer realistiske endringer, internt i organisasjonen. Hvorfor kjempe for 1,3 G når vi kan kjempe for 1,5 G i studiestøtte? Hvorfor akseptere at mer gis som lån, hvis vi kan kjempe for at mest mulig skal være stipend? Ikke at dette er dårlige saker, eller feil for studentene. Og hvem vet, kanskje det til og med hadde vært det beste for fellesskapet. Men overbudslogikken som regjerer internt i studentorganisasjonene gjør det nok mindre attraktivt for høyresidens studenter å engasjere seg i studentpolitikk fremfor politikk i partier eller ungdomspartier. De fleste med politisk engasjement, også studenter, og trolig spesielt de som regner seg som høyresiden, bryr seg aller mest om ekte politikk (gjerne rikspolitikk), som handler om reelle og store prioriteringer, der økonomi er en avgjørende faktor. Statens økonomi tas helt ut av ligningen i studentpolitikken, og da vinner gjerne mer patosfylte argumenter frem, siden kalde logos-argumenter ikke er gyldige når man ikke rår over pengesekken, bare krever fra den. Ikke at den gjengse borgerlige ungdomspolitiker har så mye de skulle ha sagt når Vedum, eller Siv Jensen for den saks skyld, legger frem statsbudsjettet. Men vedkommende har i alle fall fått utløp for sitt politiske engasjement for både utgiftssiden og inntektssiden av statsbudsjettet. Ikke bare utgiftssiden.

Høyresidens studenter er gjerne også mindre glade i aktivistiske metoder, og forsøker å forstå hvorfor tingenes tilstand er som de er, før de krever dem endret. Manglende lidenskap for aktivisme og en viss tålmodighet før hardhendte politiske grep, er heller ikke noe som bidrar til å føre studentpolitikere oppover i organisasjonene.

Man kan være høyreorientert, mislike slagord, komme med høyresideinnvendinger i debatter og bry seg om statsbudsjettet, og likevel bli en «suksessrik studentpolitiker», i form av sentrale verv eller ledende posisjoner. Men det vil være en motbakke, og man må bli god til å lese rommet. Og kanskje spare ærligheten til de mange nachspielene på NSOs landsmøte, etter mange softis og pils. Det er sikkert en sunn læring, og det går veldig bra med mange av de mer høyreorienterte studentpolitikerne fra min tid (man blir fort gammel i dette gamet, der de fleste skiftes ut årlig). Kanskje fordi de lærte å være taktiske for å lykkes i studentpolitikken. Eller fordi bare de taktiske nådde så langt, mens de ærligste forsvant ut dørene halvveis inn i første studentparlamentmøte. Det er i så fall et tap. Primært et tap for studentpolitikken.

Gard Løken FrøvollTidligere leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus, tidligere sentralstyremedlem i NSO, Liberale studenter og Unge Venstre

meninger høyres studenter gard løken frøvoll debatt nso studentpolitikk politisk balanse velferdstinget i oslo og akershus
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS