Høyere utdanningsministeren burde også kunne få ta eksamen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg vil stille noen åpne spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren og Nokut:

I Norge må du ha fullført bachelorgrad eller realkompetanse for å kunne ta eksamen på et emne på masternivå. Når jeg kjører kurs i «Digitalisering og digital transformasjon» for ledere i norske banker er det bare dem som har bachelorgrad som får ta eksamen. Mange ledere har imidlertid «noen studiepoeng», kanskje en øk.adm-utdanning fra den tiden disse vanligvis var ett- eller toårige, og de har lang praksis og mye erfaring.

Verken Røkke, Fredriksen eller ministeren for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, vil få lov til å ta eksamen i disse kursene med dagens regelverk, selv om de antakelig hadde fullført med glans.

Årsaken til dette ligger tilbake i tid, da høyere utdanning var et knapphetsgode og det gjaldt å passe på at de som fikk plass i auditoriene også var de med de beste forutsetningene for å fullføre. Nå er dette endret, og særlig på nye fleksible, nettbaserte studietilbud er tilgang til kunnskap ikke lenger et knapphetsgode. Det er heller ikke rivaliserende på den måten at en person ikke lenger opptar plassen for en annen person.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om
debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
-

Kanskje er det da på tide å gjøre noe med lover og regler som styrer tilgangen til masteremnene også? Særlig gjelder dette på det området som fremdeles heter etter- og videreutdanning og snart bare «livslang læring».

Erfaringene fra kursene med bankene tilsier at mulige måter å løse denne utfordringen på er ved at en enten ikke krever bachelorgrad for å kunne ta enkeltemner på masternivå, eller at en innfører eksamen på to nivåer.

I Nokuts veiledere for formulering av læringsmål for bachelor- og masternivå brukes ord som «grunnleggende» og «avansert» når oppnådde mål skal beskrives. Det betyr at det er rimelig å «kreve mindre» til et bachelor-emne enn til et masteremne.

En løsning på utfordringen kan være at alle kandidatene går gjennom det samme instruksjonsmaterialet, de samme øvingene og oppgavene, men gjennomfører ulike eksamener tilpasset hvert av nivåene.

En slik modell vil bidra til å skape et mye større tilbud og bedre tilgang til høyere utdanning for svært mange voksne mennesker i Norge. Vi vet at mange må tilbake på skolebenken for å kvalifisere seg for det digitale nettsamfunnet, og vi vet at tilbudene er begrenset.

Så hva sier ministeren om et slikt forslag? I den nye Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans foreslås det at emner på bachelornivå skal kunne inngå i mastergrader, og det tyder jo på en viss politisk vilje til å endre noen av rammebetingelsene for høyere utdanning.

Det er også grunn til å stille spørsmål til Nokut om det prinsipielt er noe i veien for at innholdet i et masteremne — det vil si pensum, forelesninger, øvingsoppgaver etc. kan være det samme som i et bacheloremne, mens læringsmålene og vurderingen av de to gruppene utføres i samsvar med Nokuts veiledende beskrivelser?

Min erfaring er at dette er endringer som vil bety mye for mange mennesker, og som vil gjøre at en slipper å skape følelsen av et A- og B-lag i gjennomføring av opplæringstilbud rettet mot næringsliv og offentlig sektor. På den måten kan også ministeren for forskning og høyere utdanning få ta eksamen i mine emner, og ifølge mange av dem som tar «Digital transformasjon og bærekraft» er det mange politikere som kan trenge den type innsikt som gis der.

For ordens skyld presiserer jeg spørsmålene:

1. Kan det etableres en ordning som gjør det mulig for studenter uten formelt grunnlag for opptak til masterstudier då ta eksamen i enkelt-emner på masternivå? (til ministeren)

2. Er det formelt noe i veien for at et bachelor- og et masteremne kan gjøre bruk av de samme ressursene i studentenes læreprosess? Det vil si at de leser de samme tekstene, ser de samme forelesningene/videoene, gjør de samme oppgavene etc., men de har læringsmål og vurdering som harmonerer med Nokuts veiledende beskrivelser av forskjeller mellom de to nivåene? (til Nokut), og dermed separate eksamener?

Her er eksempel på hvordan et emne der dette kan gjennomføres vil se ut i praksis.

les også:

Færre saker hos student­ombudene i pandemiåret