Uønsket foretaksmodell i høyere utdanning

Den trippelt blå nye solbergregjeringen er i sin regjeringsplattform bekymret for universitetenes og høyskolenes autonomi. Det bør utredes om ikke innføring av en organisatorisk foretaksmodell kan være løsning på autonomiproblemet, står det i plattformen. Flere universitetsledere bifaller forslaget. i Dagens Perspektiv 16. januar 2018 under overskriften «Rektorene vil ha selvstyring». Blant annet rektor ved Norges største universitet NTNU, Gunnar Bovin, er samme sted av den mening.

Han er fullstendig klar over at diskusjonen om tilknytningsform for universiteter og høyskoler har vært oppe til torgs tidligere, den gang etter Rysssedal-utvalgets innstilling. Protestene fra akademia var omfattende og gatene ble tatt i bruk. Men NTNU-rektoren mener likevel «det vil være fornuftig å se på dette på nytt nå». Kunnskapsløshet synes å være utbredt. Vi har erfaring fra vår store sykehusreform som skapte de Regionale Helseforetakene. Det ble hardere økonomiske prioriteringer, uklare ansvarslinjer og rapporteringskrav på bekostning av fag. Det er bekymringsfullt at den folkevalgte kontrollen forsvant. Med erfaring fra helseforetakene risikerer vi at høyere utdanning og forskning blir overlatt til det såkalte frie markedet der profitt er det eneste saliggjørende?

Folkevalgte og fagfolk har blitt tvunget ut av sykehusstyrene til fordel for bedriftseiere, jurister og økonomer som organiserer sykehusene fra lukkede styrerom. Modellen har ført til en konsentrasjon av makta over avgjørende velferdstjenester i foretak som er unntatt demokratisk styring og kontroll. Helseforetakene har gjort bedriftsøkonomiske prinsipper viktigere enn de helsefaglige vurderingene. Modellen er med på å gjøre om helsesektoren til en samlebåndsindustri der offentlige sykehus drukner i byråkrati og målekrav.

Helseforetaksmodellen ble innført i norske sykehus i 2001 som en del av en omfattende sykehusreform. Pådriverne var statsminister Jens Stoltenberg og daværende helseminister Tore Tønne. Sykehusene skulle for enhver pris vekk fra offentlig forvaltning og «organiseres som foretak etter modell fra aksjeloven», for å sitere Tore Tønne. Sykehusreformen var en markedsliberalistisk reform med New Public Management (NPM) som styringsform. Med foretaksmodellen kom det store forandringer. Todelt ledelse ble forkastet på prinsipielt grunnlag. Ledelse skulle utvikles som eget fag. Fagledelse ble nedprioritert. Økonomi ble eneste fokus. Sykehuset skulle bli mer likt andre bedrifter og regnskapssystemet ble endret til et forretningsregnskap som i privat sektor. Det ble målstyring, flere regler, mer kontroll og byråkrati. Foretaksorganisering betyr ut av forvaltningen og inn i New Public Management. Stykkpris, internfakturering og rapportering ble den nye hverdagen.

Kritikken retter seg både mot målstyring, markedsorientering og kommersialisering. Foretaksorganisering i akademia vil bety et farvel til den siste resten av autonomi og uavhengighet i tradisjonell forstand.

Men Gunnar Bovim forstår ikke og sier til Dagens Perspektiv 16. januar «det er gått en stund siden Ryssedal-utvalget foreslo en foretaksmodell. Husk at institusjonene har endret seg siden 2003. De fleste er blitt mye større, noe som kan gjøre en foretaksmodell mer egnet». Hva er det han sier? Løsaktig påstand.

Det må ikke bli som i helseforetakene at et sjikt av bedriftsøkonomer og markedsorienterte byråkrater sitter med makta. Skal fri forskning sikres, så trenger vi blant annet en fri offentlig forvaltning. Forskning må ikke bli en handelsvare som foretak blir fokusert på.