Debatt

Høye topplederlønninger og andres lavlønn

Studentsamskipnadenes inntekter bør gå rett tilbake til å bedre studentvelferd og ikke spises opp av høye lederlønninger og et ønske om å maksimere store overskudd.

Nå er vi akkurat i gang med årets lønnsoppgjør og mange kjenner på en uro for hvordan dette skal gå, skriver Fredrik Oftebro og Claudia Lygre.
Nå er vi akkurat i gang med årets lønnsoppgjør og mange kjenner på en uro for hvordan dette skal gå, skriver Fredrik Oftebro og Claudia Lygre.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono har i en rekke oppslag omtalt topplederlønningen ved Studentsamskipnadene og høye kapitaloverskudd. Topplederlønning som ligger over mange av regjeringens statsråder skaper debatt. Direktørsjiktet i Bergen, Oslo og Trondheim har i tillegg vokst de siste ti årene, som også gjør at en stadig større andel av inntektene til samskipnadene går til lederlønninger.

Det er mange som jobber i studentvelferden som reagerer på de høye lønningene. Ansatte på spisestedene, de som driver boligservice i studentboligene, helsetjenester, barnehageansatte, renholdere og medarbeidere innen trening og bokhandel. Sammen sørger de for et godt servicetilbud til studentene, og bidrar til en trygg studenthverdag.

NTL organiserer mange av disse gruppene som har lave lønninger. En treningsveileder eller renholder kan tjene 380 000 etter 10 år i stillingen. Forskjellen opp til direktørene og daglige ledere er enorm, der SiO sin direktør tjener mest med 2,19 mill. i lønn, pensjon og godtgjørelser.

De siste årene har det også vært et økt press på oppsplitting og utskilling av virksomhetene som studentsamskipnadene driver. Konsernmodellen ved studentsamskipnadene gjør at det er et sterkere ønske å drive med større inntjening og kapitaloverskudd. Ved utskilling er det typisk de ansattes lønn, pensjon og arbeidsvilkår som det skal spares på. Det har vi i NTL opplevd gjennom flere utskillingsprosesser som etablering av Toma Servicepartner AS i Studentsamskipnaden SiO, og avvikling av spisesteder og barnehager i Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge. Pandemien har vært tøff for mange av de ansatte. Stengte studiesteder førte til permitteringer, og mange har måtte klare seg på langt mindre å leve av enn vanlig. Nå er det en bedring av situasjonen og åpne studiesteder gjør at flere kan gå tilbake på jobb. De gleder seg til å møte nye studenter. Men det er fortsatt svært mange som er permitterte og det vurderes nedbemanninger flere steder.

Nå er vi akkurat i gang med årets lønnsoppgjør og mange kjenner på en uro for hvordan dette skal gå. De som har hatt permitteringslønn i fem måneder vet at de også får reduserte feriepenger neste år. Realiteten for mange av de ansatte er tøffere tider, samtidig som toppledere sitter trygt med svært høye lønninger. Dette provoserer. Studentene bygget sitt eget velferdstilbud på midten av 1930-tallet. Det har utviklet seg til dagens studentsamskipnader. Formålet har vært å gi gode velferdstjenester til studentene, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester. Semesteravgiftene går til studentvelferden og overskudd skal pløyes tilbake til et enda bedre velferdstilbud. Den utviklingen vi ser nå kan rive alt dette ned. NTL vil kjempe imot en slik utvikling og ta velferden tilbake til studentene.

Powered by Labrador CMS