En fordums høgskolemodell gjør Nord universitet irrelevant

Det er ingen hemmelighet at Nord universitet, min arbeidsgiver, har utfordringer. Og det må tas grep. Det å sette seg i en tidsmaskin med kurs for en fordums høyskolemodell er imidlertid den sikreste måten å sørge for at Nord blir irrelevant.

Universiteter skal være kunnskapsprodusenter og formidlere. Og Nord universitet må leve opp til dette. Men det å vurdere Nord i forhold til dagens tilstand alene er ikke fornuftig. Man må heller ta utgangspunkt i hva regionen trenger, ikke bare i dag, men i tiårene som kommer. Det finnes hyllemeter med litteratur på dette området og jeg har gått gjennom mye av det. Det er noen fellesnevnere som trekkes fram i forhold til kompetansebehov og utvikling.

Det er særlig tre trekk ved fremtidens arbeidsstokk som trekkes fram i den rådende litteraturen:

• Analytiske ferdigheter – evnen til å skape mening ut av komplekse forhold
• kunnskap fra et bredt felt heller enn smal spesialisering
• Entreprenøriell tenkning - det å sette sammen det vi allerede vet på nye måter, samt tilegne oss ny kunnskap kontinuerlig.

Nylig traff jeg Avi Goldfarb som er professor ved University of Toronto. Han og hans kolleger argumenterer veldig kraftfullt for at det som kommer til å være menneskers hovedingrediens i verdiskapning fremover er det å kunne utøve skjønn.

En pågående revolusjon i bruken av kunstig intelligens gjør at mange menneskelige bidrag som for eksempel informasjonsinnhenting og analyse gjøres raskere og bedre av maskiner. Veldig mye av det vi lærer studenter er knyttet til disse egenskapene, og jeg frykter at vi lærer studentene våre ting de ikke trenger framover. Vi unnlater å lære dem det de trenger mest: å utøve skjønn. Men skjønnsutøvelse krever bredde av kunnskap heller enn dybde.

• Les også: Nord universitet bør fisjonere

Samtidig er relevant kunnskap et bevegelig mål. Vi som universitet må derfor stadig fornye oss og endre utdanningenes innhold. I tillegg må vi tilby en mye bredere plattform for samarbeid på tvers av ulike fagdisipliner. Det å bli en høyskole vil begrense vår anledning til å tilpasse studiene våre raskt nok (det er jaggu meg tregt nok som det er). Og vi vil ikke like enkelt kunne skape den tverrfaglighet som trengs for fremtidens kompetanse, der sykepleiere, ledelsesfag, økonomer og lærere bruker sine perspektiver på hverandres daglige problemstillinger.

For å virkelig lykkes med de tre punktene over må vi i større grad enn før også bygge nettverk av utdanning og forskning med kunnskapsbedrifter og virksomheter som drar nytte av vår kompetanse. Vårt «produkt» må være «kompetanse til samfunnet» heller enn studiepoeng og mastergrader. Studenter skal ikke bare få en grad, de skal inn på service kontinuerlig gjennom sin karriere. Dette er på en måte samme tenkning som når man kjøper en iPhone. Man kjøper ikke bare telefonen, men en hel plattform med apper og tjenester. Vi må altså bli en plattform for kompetanse heller enn å selge produktet vitnemål. Og her må vi kunne tilby bredere etterutdanning og gjerne i samarbeid med næringsliv, andre universiteter, konsulentselskaper, Google, NTE osv.

Fremtidens utdanningsinstitusjoner må tilby bredere inngang heller enn smalere, og samtidig være plattformer for kompetanse heller enn å produsere studenter og studiepoeng. Dersom Nord universitet blir høyskole vil det på sikt bli vanskeligere for oss å være relevant fordi vi ikke klarer å endre studietilbudet og innholdet tilstrekkelig raskt, og fordi en høgskole ikke vil være en like attraktiv partner for andre kunnskapsleverandører.

Det er også en sterk litteratur rundt universiteters rolle i økonomisk og samfunnsmessig utvikling. Funnene der er veldig klare: Fysisk nærhet til næringsliv og arbeidsstokken er særdeles viktig. Universiteter må være spisse nok til å hevde seg internasjonalt, men også brede nok til å kunne være relevante for bredere og mer komplekse problemstillinger. Dersom Nord universitet rendyrker seg på enkelte fagfelt uten å se på tvers av disipliner, mister vi mye bred kunnskap som er viktig for å omsette forskning til praktisk og allmennyttige formål.

For å bidra til regionens utvikling må vi være tilstede i regionen med spissede kunnskapsmiljøer, men vi må også kunne omsette dette til et bredere anvendelsesområde. Det betyr å kunne ha et bredere tilfang av forskning og utvikling enn dagens fire doktorgradsprogrammer muliggjør.

Med andre ord må vi med tiden utvide til flere forskningsretninger for å forbli relevant. Derfor blir omveien via en høgskole å sette vogna foran hesten.

• Les også: Flere saker om Nord universitet