Høst på universitetene: Annethvert sete. Minst!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Pandemien går mot en slutt, om ikke mutantene spiller oss et puss. På universitetene forberedes det for fysisk undervisning – et fjerde nedstengt koronasemester ville være en katastrofe for mange unge. Men «fysisk undervisning» kan være så mangt, etter hva slags smittevernsregime som gjelder.

Regelen om en meters avstand fører typisk til at bare hvert tredje sete i forelesningssalen kan tas i bruk. På min hjemmearena på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen er det to hundre sitteplasser i stort auditorium. I begynnelsen av semesteret er auditoriet normalt sett fullt – så hvis det bare blir plass til 70 studenter, er en løsning at to-tredjedeler av studentmassen ser forelesningene i opptak på rullerende basis.

• Les også fra april: Vaksiner studentene!

Dette er etter min mening verre enn heldigitale forelesninger: Opptakene blir bedre fra en PC enn fra et fastmontert kamera i en stor sal — og heldigitalt har alle studentene mulighet til å delta i diskusjon via chatten mens forelesningen foregår, mens opptak fra auditoriet publiseres i ettertid. Man kan forsøke å bøte på dette med å skaffe ekstralokaler, men det er dyrt og det er begrenset hva som er tilgjengelig.

Ansvarlig statsråd Henrik Asheim burde alt nå gå ut og skissere hva slags smitteverntiltak vi kan vente oss til høsten, for planlegging tar tid. Hvis ting blir noenlunde som forventet, må regelen i verste fall være annethvert sete (som ville være en stor forbedring), noe som innebærer en avstand mellom studentene på rundt nitti centimeter. I beste fall vil det ikke være avstandskrav på høstens forelesninger.

Hvor vil vi være hen med pandemien når høstsemesteret starter? Mot slutten av juni vil alle over 45 år ha fått tilbud om vaksine, og de mest sårbare gruppene vil være fullvaksinert. Det vil da gjenstå rundt 1,5 millioner mennesker i aldersgruppen 18-45 år. Bare i juli kommer det ventelig rundt 1,45 millioner doser av Pfizer og Moderna, og forhåpentligvis litt Curevac i tillegg. Nok til alle, altså. Den nye tolvukersregelen gjør jo at ingen skal ha andre dose denne måneden.

Tre universitets- og høgskolerektorer står 2. mai fram i VG og ber innstendig om at studentene og andre i alderen 18-29 blir prioritert i sluttkampen mot pandemien. Preben Aavitsland fra FHI kontrer «at vi i juli vil ha så mange doser at vi kan vaksinere alle i alderen 18-44 i løpet av få uker slik at rekkefølgen blir mindre viktig».

Vaksiner

Rektorer ber om at studenter rykker frem i vaksinekøen

Men det er jo omvendt. Får man vaksine i begynnelsen av juli har det gått minst tre uker etter vaksinering når semesteret åpner, noe som gir god beskyttelse både mot å smitte og å smitte videre. Må man vente noen uker, holder dette ikke stikk og semesteret får en haltende start.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Nettopp fordi det ikke koster andre så mye å vente, er det lurt å kjøre de yngste fram – også fordi de sosiale kontaktpunktene og smitterisikoen er flere i disse aldersgruppene. På tidlig høstpart vil vaksinetilgangen bli så god at det ikke lenger er noen grunn til å vente tolv uker mellom første og andre dose, så de studentene som blir vaksinert til St. Hans kan også være fullvaksinert ganske tidlig i semesteret.

Så når semesteret begynner, vil folk stort sett være vaksinert. Hvis man prioriterer det, kan alle studenter ha fått ganske god immunitet til semesterstart. Det er på tide å signalisere allerede nå at smittetiltakene vil være tilpasset dette, med annethvert sete som minstemål og med full åpning hvis alt går som forventet. Studentene som skal starte opp trenger en forsikring om at de får utdanning av vanlig standard, og universitetene trenger å unngå dyr planlegging for eventualiteter som er lite sannsynlige.

covid-19

Studentene vil frem i vaksinekøen. Dette svarer Folkehelseinstituttet