Hver sjette student drar utenlands, men store sprik mellom lærestedene

Mandag 28. januar publiserte Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen (Diku) rapport om utveksling.

I rapporten tar man for seg årene 2015-17 og har beregnet et gjennomsnitt av hvor mange studenter som prosentvis drar på utveksling. For perioden 2015-17 er snittet 15,5 prosent, det betyr at hver sjette student drar på et utvekslingsopphold på tre måneder eller mer.

Målet for 2020 er at 20 prosent skal ta seg et opphold i utlandet, mens i forbindelse med den nye stortingsmeldingen som er under arbeid om studentmobilitet diskuteres det å ha som mål at halvparten av alle studenter, 50 prosent, skal reise på utveksling.

Les også: Ønsker kortere utveksling, og gjerne digital

Store variasjoner mellom lærestedene

Oversiktene viser at det er store forskjeller mellom institusjoner og fagområder.

I sitt sammendrag skriver Diku at landsgjennomsnittet på 15,5 prosent skjuler en kompleksitet som må tas hensyn til, dersom man ønsker å øke studentmobiliteten.

På sju av institusjonene er det 20 prosent eller mer av studentene som i dag drar på utveksling. I den andre enden av skalaen finner man ni institusjoner med en mobilitetsdel under 10 prosent. Det er betydelige forskjeller mellom institusjoner og fagområder, men også internt på institusjonene og mellom samme type fag ved ulike institusjoner.

Rapportskriverne mener tallene tyder på at nøkkelen til økt studentmobilitet ligger i organisering og gjennomføring av det enkelte studieprogrammet.

Les også: Diku-rapporten - Norske studenter på utveksling Variasjoner mellom institusjoner og fagområder

Best og dårligst

Norges handelshøyskole ruver suverent i toppen med mest utveksling. Hele 57 prosent av deres studenter som ble uteksaminert i 2017 hadde vært på utveksling. Snittet for de uteksaminerte fra bare året 2017 var på 15 prosent.

Universitetet i Bergen er nest best på 27 prosent, og deretter følger Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo med 24 prosent og Høgskulen i Volda med 23 prosent.

Nederst finner vi Nord universitet med kun 4 prosent, og NLA Høgskolen med 5 prosent.

Universitetet i Agder ligger litt over landsgjennomsnittet med sine 18 prosent utveksling, mens av listen ser man at universiteter og høgskoler som er store og «tunge» på profesjonsutdanninger med mye praksis, eksempelvis lærerutdanning og sykepleierutdanning, så som OsloMet, Høgskolen på Vestlandet og Innlandet ligger godt under landsgjennomsnittet.

Den samme tendensen kommer fram når man ser på fagområder og utveksling. Helsefagene har et snitt på 11 prosent og lærerutdanning og pedagogiske fag kun 6 prosents andel utveksling.

Diku: — De beste må lære bort til de andre

Diku trekker også fram at tallene viser at de som går utdanninger med såkalte integrerte løp, altså at bachelor og master er i ett, har mye større tendens til å dra på utveksling, enn de som først tar bachelor, og deretter velger seg 2-årig master.

— Forskjellene mellom integrerte løp og studier organisert som bachelor/master er eksempelvis så store og systematiske at selve organiseringen må være en del av forklaringen, skriver Diku.

Rapporten viser at deler av norsk høyere utdanning har meget begrenset studentutveksling, og at det er et stort potensial for økt studentmobilitet ved enkelte institusjoner og på enkelte fagområder.

— Både kultur og struktur spiller en viktig rolle i så måte, heter det i Diku-rapporten og de avslutter med:

— I det videre arbeidet for å nå de politiske målene for studentmobilitet blir det viktig å sørge for at erfaringer fra studieprogrammer med mye utveksling kan komme andre til gode.