Iselin Nybøs utgave av Lykkeland (f.v.) Gunnar Bovim rektor NTNU, Mari Sundli Tveit, rektor NMBU og leder i UHR, Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda og Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen
Iselin Nybøs utgave av Lykkeland (f.v.) Gunnar Bovim rektor NTNU, Mari Sundli Tveit, rektor NMBU og leder i UHR, Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda og Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen

Nybø: UH-sektoren kan bidra til at Norge fortsatt skal være et Lykkeland

Konferanse. Statsråd Iselin Nybø hevet pekefingeren mot kunnskapssektoren under dagens konferanse, og viste til at den må bidra til et grønt skifte og digitalisering - pluss litt til - for at Norge fortsatt skal være et Lykkeland.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert på punkt to om Nybøs punkter på arbeidslivsrelevans.)

Grønt skifte og forskning i næringslivet, og samarbeid mellom arbeidsliv og akademia er sentrale overskrifter for temaet på årets kontaktkonferanse.

Her er lederne for alle landets universiteter og høgskoler samlet. Nytt av året er også at instituttsektoren er invitert til samtale og diskusjon med sin egen statsråd.

— Universiteter, høgskoler og institutter skal være i front når det gjelder å kutte klimagassutslipp i egen virksomhet, poengterte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i sin åpningstale.

— Mer sammenheng mellom liv og lære

Hun trakk også fram at det er i akademia en vet mest om klima og miljøutfordringene, og hvilke konsekvenser man står ovenfor.

— Jeg vil se en klar sammenheng mellom liv og lære. Mye ville selvsagt være gjort hvis vi klarte å lære rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, å bruke Skype, sa Nybø, med klar referanse til at Olsen ligger på reisetoppen blant landets rektorer.

— Men det vil altså ikke være nok, la hun til, og ble møtt med stor munterhet fra salen.

Det blir en viktig del av ansvaret deres nå på hvordan dere bruker pengene – og hvordan dere blir enda flinkere til å omprioritere
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Les også: UiT- og UiB-rektoren har reist for nær en halv million hver hittil i år

Nybø trakk fram at hun ser mange gode eksempler på tiltak i sektoren, men hun krever et høyere tempo på alle fronter når det gjelder sektorens eget klimaavtrykk.

— På Universitetet i Oslo, er det gamle bygget Sophus Bugges Hus miljøsertifisert. Campus Evenstad ved Høgskolen i Innlandet blir et pilotområde for et nyetablert forskningssenter for miljøvennlig energi, Zero Emission Neighbourhoods. Og administrasjonsbygget der er et nullutslippsbygg. UiB har forpliktet seg til å kutte fire prosent innen 2030 og være klimanøytral innen 2050. Men skal man få det til må man virkelig brette opp ermene, sa Nybø.

Statsråden trakk også fram at det grønne skiftet og klimautfordingene har en stor plass i den reviderte langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, som det skal holdes høring om i Stortinget onsdag 16. januar.

Vil ikke stille krav om 40 ansatte i instituttsektoren

Nybø var flere ganger innom at instituttsektoren for første gang var invitert og representert på kontaktkonferansen.

I den forbindelse trakk hun fram at departementet er inne i et større evalueringsarbeid av sektoren og at man i langtidsplanen har foreslått å øke basisbevilgningen til de teknisk industrielle instituttene.

— Før jul fikk vi en synteserapport fra Forskningsrådet. Ett av forslagene i den som har vært en del debattert er om det er fornuftig å øke kravet om at instituttene som skal mottatt basisbevilgning fra staten til 40 ansatte. Jeg kan slå fast her og nå er at det er ikke et forslag jeg vil gå videre på, sa Nybø.

Hun begrunnet det med at det måtte være kvaliteten på arbeidet som blir gjort på instituttene som må være viktig, og at mange institutter s piller en viktig rolle for næringssituasjonen i distriktene.

— To viktige stortingsmeldinger

Høstet applaus: Statsråd Iselin Nybø fikk god applaus fra ledere i kunnskapssektoren etter sitt åpningsinnlegg på kontaktkonferansen tirsdag. Foto: Siri Øverland Eriksen
Høstet applaus: Statsråd Iselin Nybø fikk god applaus fra ledere i kunnskapssektoren etter sitt åpningsinnlegg på kontaktkonferansen tirsdag. Foto: Siri Øverland Eriksen

Nybø trakk fram at Kunnskapsdepartementet er i gang med to viktige stortingsmeldinger

— Studentene selv er opptatt av hvor relevant utdanningen deres er i forhold til det arbeidslivet de skal ut i. Vi er helt i startfasen med det vi kaller arbeidsrelevansmeldingen. Hovedtemaet er jo at vi skal utdanne studenter i takt med det som er samfunnets og næringslivets behov.

Nybø trakk fram fem sentrale punkter:

  1. Det skal være helt naturlig for en ferdigutdannet student fra norske universiteter og høgskoler å tenke at de vil starte opp for seg selv
  2. Innenfor humaniorafagene må vi få bedre samarbeid og samspill mellom arbeidslivet og fagene og mer forpliktende avtaler.
  3. Vi vil se på alternative utdanningsopplegg og samarbeid.
  4. Vi må få bedre informasjon til studentene og bedrifter, om muligheter for begge parter. Arbeidslivsportalen som OsloMet utvikler kan bli sentral her.
  5. Vi vil se på hva det er som hindrer det samarbeidet alle parter, studenter, næringsliv og akademia sier de vil ha, men ikke alltid får realisert.

— Vi som er arbeidslivsuniversitetet

En av deltakerne på årets konferanse er rektor på Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik.

Arne Krumsvik. Rektor Høyskolen Kristiania
Arne Krumsvik. Rektor Høyskolen Kristiania

— Dette var meget interessante synspunkter fra statsråden sier Krumsvik til Khrono i en pause.

— Vi merker oss at resten av universitets- og høyskole-Norge nå skal komme etter oss. Det er vi som er arbeidslivsuniversitetet, og jeg kan love at vi har tenkt å holde på det forspranget vi allerede har opparbeidet oss, sier Krumsvik.

Utveksling og mobilitet

Den andre stortingsmeldingen Nybø trakk fram er arbeidet med en stortingsmelding om mobilitet for studenter.

Også her trakk hun fram fem punkter som blir helt sentrale:

  1. Vi skal vurdere å innføre utenlandsopphold som en del av alle grader – med mulighet for å velge det bort. Kanskje det bare er slik vi kan gjøre utveksling til den nye normalen?
  2. Internasjonal mobilitet, både for studenter og ansatte, må inngå som en fullt ut integrert del av det strategiske arbeidet for kvalitet og relevans i høyere utdanning. Det innebærer at dere må sørge for klart definert læringsutbytte ved utenlandsoppholdet. I dag viser Studiebarometeret at nettopp den faglig sammenhengen mellom utenlandsoppholdet og studieprogrammet hjemme er det som får lavest score. Dette må vi jobbe mer med.
  3. Institusjonene må sørge for at studentene blir tatt godt imot når de reiser ut. Studentmobilitet som del av en grad skal være basert på institusjonelt samarbeid. Dette samarbeidet bør omfatte både forskning og utdanning. Så når dere inngår et samarbeid med et nytt universitet der ute, må dere jobbe både i forsknings- og utdanningssporet.
  4. Regelverket vårt skal ikke være til hinder for økt studentmobilitet – mens finansieringsordningene skal stimulere til økt mobilitet. Her vil jeg vurdere alle deres forslag til hvordan vi kan gjøre dette bedre. For eksempel har flere foreslått at opphold under tre måneder også bør telle i finansieringssystemet. Da må vi vurdere det skikkelig.
  5. Arbeids- og næringslivet må etterspørre og verdsette studenters internasjonale kompetanse. Mye tyder på at det ikke er slik i dag.

Mye ros, men også en pekefinger

— Nå har jeg vært statsråd i ett år. Det markerte jo Khrono med rektorenes dom over mitt virke, og jeg leste saken med stor interesse. Det var jo en del interessante vurderinger der, og jeg synes at denne typen service må gå begge veier. Derfor vil jeg gjengjelde tjenesten, med mine rektorvurderinger, startet Nybø, igjen møtt med stor munterhet fra salen, før hun sa at hun skulle vente med dem til kvelden.

Les også: Ett år med helt egen statsråd: Rektorenes dom over sjefen

Nybø startet så med å trekke fram at det er mye hun er fornøyd med slik sektoren fungerer i dag, men hun pekte også på at autonomi og faglig frihet fordrer naturligvis at sektoren tar ansvar.

— Og skal jeg heve pekefingeren litt her i dag, så må det være for å si at jeg synes dere ikke alltid tar det ansvaret på best mulig måte, sa Nybø, og trakk fram at dette er viktig særlig sett i lys av at pengene ikke kommer til å bare renne inn i universitets- og høgskolesektoren i tiden fremover.

— Det går bra for Norge, og det er selvfølgelig fint. Men det betyr også at tiden hvor vi kunne bruke ekstra penger til krisetiltak er forbi. Over statsbudsjettet bruker vi nå én prosent av BNP på forskning. Det er der vi skal ligge, og vi er ikke lenger i en oppbyggingsfase. Derfor blir en viktig del av ansvaret deres nå på hvordan dere bruker pengene – og hvordan dere blir enda flinkere til å omprioritere, sa Nybø.

Studieplasser og penger på bok

På kritikk-lista til Nybø start det både studieplasser og utfordringen med penger på bok.

— Jeg opplever ofte at det blir bedt om penger til nye studieplasser. Men alle utfordringer kan ikke løses på den måten. Det bør være mulig å gjøre endringer internt – og kunne stå i stormen hvis upopulære studier legges ned, sa Nybø og la til:

— Og når vi først setter av penger til nye studieplasser, som vi gjorde med sykepleie i revidert nasjonalbudsjett – da må vi kunne regne med at de plassene faktisk blir opprettet også.

Om penger på bok poengterte statsråden at argumentene hennes i budsjettforhandlingene får en alvorlig knekk når institusjonene selv ikke klarer å bruke opp pengen sine, og har mye penger på bok fra sine bevilgninger nettopp gitt av departementet.

— Et annet eksempel er budsjettøkninger. Hvis jeg skal kunne kjempe for dere i budsjettkonferanser, er det viktig å synliggjøre at dere trenger ressursene dere etterspør. Men et sånt resonnement får seg fort en knekk hvis dere har enorme beløp på bok ved årets slutt.

Kritisk: Nina Sandberg (Ap) mener Iselin Nybø var defensiv på vegne av sektoren. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Kritisk: Nina Sandberg (Ap) mener Iselin Nybø var defensiv på vegne av sektoren. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Arbeiderpartiet: Omstilling krever intensivert innsats

Blant deltakerne på årets konferanse var også Nina Sandberg, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

— Vi i Arbeiderpartiet er enige med statsråd Nybø i at kunnskap er det viktigste redskapet for omstillingen av Norge, sier Sandberg etter Nybø sin tale, men fortsatte:

— I lys av dette er det påtakelig at hun ikke følger opp med løfter om verken styrket forskningsinnsats eller flere studieplasser. Tvert i mot, brukte hun anledningen til å understreke at sektoren må være forberedt på at vi er på det nivået vi skal være.

Sandberg trekker fram at hun reagerer på at Nybø vekt på hvordan lærestedene må ta ansvar for å redusere sitt klimaavtrykk.

— Nøkkelen til utvikling av nye bærekraftige næringer og løsningen av klimautfordringene ligger ikke i at universitetene bruker mindre strøm eller sorterer søppel, men først og fremst i å satse merkbart på forskning, og på kunnskap til alle, responderer Sandberg.

Sandberg trekker fram at de samlede norske FoU-investeringene ligger under OECD-snittet og lavest i Norden.

— Nybøs passivitet på egen sektors vegne, er heller en oppskrift på tilbakegang enn på offensiv omstilling, mener Sandberg.

Hun trekker også fram at Nybø oppfordrer institusjonene til å bli flinkere til å omprioritere.

— Etter mange år med årvisse flate budsjettkutt som følge av regjeringens ABE-reform, er det grunn til å spørre om ikke statsrådens tro på omprioriteringer som grunnlag for nyskaping er overdrevet, mener Sandberg.

Mer FoU i næringslivet

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet avsluttet dagens Kontaktkonferanse med å beskrive hvordan høgskolen samarbeider med næringslivet.

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet.
Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet.

— Vi jobber tett på klynger og nettverk på hele Vestlandet, noen ganger sammen med Universitetet i Bergen og andre institusjoner. Vi ser dette som en ressurs og et viktig møtepunkt mellom bedrifter og utdanning. Ved hjelp av det som kommer fram i klyngene kan vi endre utdanningene våre, sa Rokne.

Hun viste blant annet til klyngen som tidligere het GCE Subsea. Som en følge av samarbeidet med denne, har HVL opprettet en ny utdanning i havteknologi, og nå har klyngen endret navn til GCE Ocean Technology. Andre eksempler er klyngen NCE Maritime Clean Tech, der HVL har stipendiater, og blant annet et samarbeid mellom ingeniør- og helsefag på HVL og Haukeland sykehus om bruk av VR-briller i opplæring av gange.

Rokne spurte hvordan samarbeid med nærings- og arbeidslivet kan utvikles, og foreslo selv virkemidler som tar hensyn til regionen, næringsrettede stipendiatstillinger og at institusjonene er mer kreative i sine kompetansekrav, blant annet.

— Underdal har sagt sitt om stillingstrukturen i akademia, men det er klart at det må være ulike kompetanser som er viktig å ha inne i institusjonen, påpekte hun.