kvalitet

Lektorutdanninger i trøbbel skal evalueres

En kartlegging fra i fjor høst avdekket flere problemer ved lektorutdanningene, blant annet svak gjennomføring. Nå skal de evalueres.

Lektorutdanningene for trinnene 8-13 sliter med at studentene ikke fullfører. Skolen går glipp av gode lærere, mener Nokut. Her har 15-åringer på Jordal skole besøk av daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner,. i forbindelse med at Pisa-resultatene ble presentert.
Lektorutdanningene for trinnene 8-13 sliter med at studentene ikke fullfører. Skolen går glipp av gode lærere, mener Nokut. Her har 15-åringer på Jordal skole besøk av daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner,. i forbindelse med at Pisa-resultatene ble presentert.
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert)

Et sakkyndig panel hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal evaluere de femårige lektorutdanningene, som foregår ved ni universiteter og to høgskoler.

Det skjer etter at en kartlegging i 2019 blant annet viste at i snitt er det kun 30 prosent av studentene på lektorutdanningene som fullfører på normert tid.

Verst stilt er det, ifølge kartleggingen, ved Universitetet i Sørøst-Norge, der bare 16 prosent fullfører på normert tid. I den andre enden av skalaen er MF vitenskapelige høgskole, der 45 prosent fullfører på normert tid.

Fakta

Fullføring på normert tid i prosent på ulike institusjoner

  • USN 16 %*
  • UiB 22 %
  • UiO 23 %
  • UiT 24 %
  • HINN 30 %
  • NMBU 33 %
  • UiS 33 %
  • UiA 36 %
  • Nord 38 %
  • NTNU 41 %
  • MF 45 %
  • Snitt lektorutdanning 30 %

USN opplyser til Khrono at tallet skal være 20 prosent, ikke 16 som Nokuts rapport sier.

Kilde: DBH/NSD/NOKUT

— Kartleggingen vi gjennomførte i fjor viste oss at lektorutdanningene har en del utfordringer, det gjelder blant annet organiseringen av programmene, fullføring og integrasjonen mellom teori og praksis, sier Nokut-direktør Terje Mørland til Khrono. Han fortsetter:

— Gjennom en evaluering kan vi grave dypere og få flere svar, noe som også vil være til hjelp for institusjonene i arbeidet med programmene. Vi har også fått tilbakemelding fra flere lektorutdanninger om at de ønsker en slik evaluering,

Ifølge et brev som Nokut sendte de 11 universitetene og høgskolene rett før påske, skal det gjennomføres spørreundersøkelser i første del av 2021; en undersøkelse om frafall og gjennomføring og en annen om hvordan skolene oppfatter kvaliteten på kandidatene som går ut fra lektorutdanningene.

«Nokut bør se på hva institusjonene faktisk gjør»

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, sier at hun er glad for at Nokut skal evaluere lektorutdanningene.

Ved UiT var det 24 prosent som fullførte på normert tid, ifølge Nokuts kartlegging.

— Det er bra at vi skal evalueres, og det er også greit at Nokut vil ut i skolen og undersøke hvilket læringsutbytte de ferdige kandidatene har hatt. Men jeg mener at Nokut også bør se på hva som skjer på den enkelte institusjon som har lektorutdanning. Hos oss har det skjedd store endringer siden 2016-17, da vi hadde vår egen evaluering, sier Jakobsen.

Hun viser til at lektorutdanningen ved UiT har fått en ansatt faglig leder i full stilling, at det første året i utdanningen er bygget om og at studentene får en lærer ute i skolen som mentor.

— Vi er midt oppe i en omlegging av studiet, der det viktigste er å skape en bedre integrasjon mellom disiplinfag, profesjonsfag og praksis. Det er jo spesielt for denne utdanningen at studentene går i lag med studenter på disiplinfagene, påpeker hun.

— Det er 24 prosent som gjennomfører på normert tid, hva sier du til det?

— Det er altfor lavt. Nå har det bedret seg en del, blant annet fordi frafallet etter første året har gått ned etter at vi bygde det om. Det vil gi lavere frafall blant ferdige kandidater framover, sier Jakobsen, som legger til:

— Mitt håp er at Nokuts evaluering skal gi oss økt drahjelp i det arbeidet vi holder på med internt for å bedre lektorutdanningen.

USN lå lavest på gjennomføring

Fakta

Lektorutdanningene

De femårige lektorutdanningene ble introdusert i 2003 og fikk ny rammeplan i 2013. Denne rammeplanen skulle legge til rette for et sterkere samspill mellom studiefag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring og for at lektorstudentene skulle utvikle en felles profesjonsidentitet.

Lektorutdanningen for trinn 8–13 kvalifiserer kandidater for arbeid som lektor i ungdomsskolen og i videregående skole.

Opptakstallene har steget jevnt i mange år, og i 2018 begynte nesten 1 300 nye studenter på lektorutdanningen.

Det er nå ca. 4900 lektorstudenter i Norge. Utdanningen tilbys ved ni norske universiteter og ved to høgskoler.

Lektorutdanningene utgjør 300 studiepoeng og inkluderer to studiefag, profesjonsfag og praksis. Lektorstudenten tar også ofte Examen philosophicum. Studiefagene skal gi undervisningskompetanse på trinn 8–13, og studenter skal ta minst 160 studiepoeng i fag 1 og minst 60 studiepoeng i fag 2.

Masteroppgaven skrives i fag 1 og kan være disiplinfaglig eller fagdidaktisk rettet. Profesjonsfaget inkluderer minst 30 studiepoeng i fagdidaktikk og minst 30 studiepoeng i pedagogikk. Studenter har 100 dager praksis, men dette gir ikke studiepoeng.

Kilde: NOKUT

Ved Universitetet i Sørøst-Norge var det kun 16 prosent som fullførte på normert tid, ifølge Nokuts kartlegging. Viserektor Halvor Austenå påpeker at dette tallet var 20 prosent, og ikke 16, som angitt i rapporten.

Han opplyser at i 2013, som var det første kullet, møtte 25 studenter og 5 kandidater ble uteksaminert i 2018. Ved andre kull i 2014 møtte 20 ved studiestart og 20 kandidater ble uteksaminert i 2019.

— Dette er en klar indikasjon på at fullføring på normert tid er blitt betydelig bedre, sier han i en epost.

— Vi får gode tilbakemeldinger fra studentene på lektorutdanningene Det ser vi også i Studiebarometeret 2019 der programmet har mer fornøyde studenter en andre program innen samme fagområde, opplyser han.

— USN har i dag tre lektorutdanninger og planlegger å utvide dette tilbudet. Et godt evalueringsopplegg vil kunne gi oss nyttige innspill til videreutvikling av våre lektorutdanninger, sier han videre.

Nokut: Vil ha dialog med utdanningene

Inger-Lise Kalviknes Bore er prosjektleder i Nokut for evalueringen av lektorutdanningene.

— Vi er opptatt av at evalueringen skal være til nytte for lektorutdanningene, så vi ønsker å fokusere den på områder der det er godt potensial for videre kvalitetsutvikling, sier hun i en epost.

— Kartleggingen som Nokut la frem før jul og som pekte på utfordringer knyttet til gjennomføring, organisatorisk samspill og faglig integrasjon, for eksempel, så det er mulig at evalueringen vil se på noen av disse elementene. Men vi ønsker å bestemme fokus i dialog med de som jobber med utdanningene og med lektorstudentene. De vet hva som allerede fungerer godt og hvor skoen trykker, sier hun.

Bore sier videre at hun håper å legge til rette for en prosess der miljøene rundt de ulike lektorprogrammene kan utveksle kunnskap og erfaringer.

— Og også at sakkyndig komite kan bidra til videre utvikling ved å sammenligne kvalitetstilstanden i utdanningene, og ved å legge frem råd om mulige tiltak der det er utfordringer, sier hun.

På grunn av koronasituasjonen har Nokut utsatt innspillsmøter i forbindelse med evalueringen.

— Vi vet at ansatte ved lærestedene er veldig travle med digital undervisning nå, samtidig som mange har barn hjemme fra barnehage og skole. Vi avventer derfor situasjonen, men gleder oss til å samarbeide med de ulike aktørene etter hvert som de har kapasitet til det, sier Inger-Lise Kalviknes Bore.

Studentene vil høres

Leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Frank Aleksander Bræin, sier at det både er bra og nødvendig at Nokut skal evaluere lektorutdanningene.

— Det er viktig at også studentene blir lyttet til, vi sitter med studenterfaringer over tid og vet i tillegg hvor skoen trykker for egen del, sier han.

— Lektorutdanningene har et stort potensial, kanskje særlig når det kommer til å følge opp studentene, praksisstudier, integrasjon og organisering, legger han til.

Leder av Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin .
Leder av Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin .

Resultater fra kartleggingen

Kartleggingen som ble presentert 4. desember i fjor, viste:

  • Lektorutdanningene har svært lav fullføringsgrad. Mellom 2013 og 2018 var det i gjennomsnitt bare 30 prosent av lektorstudentene som fullførte på normert tid, og dette varierte fra 16 prosent til 45 prosent ved de ulike lærestedene.
  • Lektorstudentene melder blant annet om kommunikasjonsutfordringer, timeplankonflikter og mangelfull integrasjon mellom teori og praksis.
  • En del studenter føler et behov for en mer praktisk forberedelse «på å bli gode lærere», og mener at dette er noe som mangler i studiene.

Kan føre til tilsyn

Det er ikke knyttet sanksjoner knyttet til en evaluering, på samme måte som ved tilsyn, opplyser Nokut.

Likevel, dersom en evaluering gir indikasjoner på at krav i lover og forskrifter ikke er oppfylt, kan Nokut også igangsette tilsyn.

(Saken er oppdatert fredag kl 11.40 med kommentar fra Pedagogstudentene)