Undervisning på næringsretta master, studiested Kongsberg, Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Eva Tønnessen
Undervisning på næringsretta master, studiested Kongsberg, Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Eva Tønnessen

Hold undervisningsplikten til stipendiaten hellig!

Stipendiater. Undervisningsplikten for stipendiater kan føles stressende, så veileder og kolleger må vise støtte. Men den må beholdes og tiltak bør settes inn for å bedre situasjonen, skriver artikkelforfatterne.

Publisert Oppdatert


Mange emner på universitetet er avhengige av undervisning utført av stipendiater. Ofte er det slik at 25 prosent av stillingen de har er øremerket til undervisning. Det er mange fordeler med å ha undervisning, som å få trening i å gi veiledning, bli kjent med potensielle masterstudenter og opparbeide ytterligere faglig bredde av å undervise et emne som ikke nødvendigvis er ens spesialitet. I tillegg får stipendiaten et helt år ekstra på å modne, noe som kan være spesielt utslagsgivende på et tidlig stadium av karrieren.

Med åpenhet over de faglige fordelene, de praktiske ulempene og den generelle viktigheten av undervisning, kan sannsynligvis mange følelser av utilstrekkelighet og stress reduseres, både hos stipendiater og veiledere.

Stian Svelle og Steven Ray Wilson

Men, det finnes potensielle ulemper. Kollokviegrupper kan være plassert på tider som gjør det vanskelig å gjennomføre et eksperiment i ens eget prosjekt den dagen. Flere uker i strekk med laboratorieundervisning gjør at det blir vanskelig å bli med på et spennende symposium. Dusinvis av innleveringer som skal rettes gjør at et manuskript blir «kaldt». Slike situasjoner er nok til å gi uroligheter rundt progresjonen i eget arbeid.

I tillegg kan det være stort press fra samarbeidspartnere og veiledere. Kanskje er du en del av et større forskningsprosjekt, som har planer om å gjennomføre masse datainnsamling for en sampublikasjon? Det kan være ekstra kronglete hvis de gir uttrykk for undervisningen din er i veien for progresjonen. «Eksternt» trykk kan være meget stressende, på grunn av følelsen av at alle venter på deg, at du er flaskehalsen.

Så derfor ønsker vi å formidle, til stipendiaten, veilederen, kollegaen, og alle andre involverte: Hold undervisningsplikten hellig!

Undervisning er ikke noe som står i veien for «den egentlige jobben». Det er den egentlige jobben til stipendiaten, mye av tiden. Studentene og universitetet er totalt avhengige av stipendiaten for å kunne utføre en av de viktigste samfunnsoppgavene vi har, nemlig utdanningen av fremtidens vitenskapspersoner, lektorer, osv. Derfor anbefaler vi dere alle å være innforstått med at «sånn er det». Det kan være en god idé at stipendiaten og andre involverte i forskerprosjektet tar møter en gang i blant for å få en oversikt over de tildelte undervisningsoppgavene, slik at det går an å planlegge rundt dette. Jo tidligere jo bedre. Noe sjonglering går selvfølgelig an, men prøv ikke å la dette gå ut over døgnrytme og annet.

Det kan være lurt å diskutere med instituttets administrasjon når det er planer om f.eks. utenlandsopphold, slik at det vil være mulig å skreddersy et opplegg for undervisningen. Fleksibilitet blir ofte vanskelig når sånne ønsker blir formidlet for sent. På den andre siden, bør man da også kunne forvente at administrasjonen kan gi en forutsigbarhet i hva og når man skal undervise og at siste-lite oppgaver unngås.

Med åpenhet over de faglige fordelene, de praktiske ulempene og den generelle viktigheten av undervisning, kan sannsynligvis mange følelser av utilstrekkelighet og stress reduseres, både hos stipendiater og veiledere.

(Innlegget er oppdatert etter ønske fra forfatterne. Første setningen er gjort tydeligere, og et «jeg» er endret til «vi» i teksten)

Powered by Labrador CMS