Holberg-kjenner sejersted

Holberg var en kritiker av slave- og rasetenkingen

— Ludvig Holberg uttaler seg eksplisitt om at hudfarge bare er en tilfeldig egenskap ved mennesket, sier en av Norges fremste Holberg-kjennere, Jørgen Sejersted.

— Holberg var slett ingen helgen, men han er uten tvil en skikkelse som har formulert og fremmet mange av de verdiene man i dag tenker på som universelle, mener Jørgen Sejersted.
— Holberg var slett ingen helgen, men han er uten tvil en skikkelse som har formulert og fremmet mange av de verdiene man i dag tenker på som universelle, mener Jørgen Sejersted.
Publisert

Den danske-norske dikteren Ludvig Holberg (1684-1754) har kommet i søkelyset etter at flere tusen mennesker har signert et opprop mot «rasist-statuer», med krav om at han fjernes fra sokkelen. Det står statuer av Holberg både i Oslo, København og i fødebyen Bergen.

Fakta

Avkolonisering

  • I Norge har en underskriftkampanje samlet nær fem tusen siganturer for blant annet å fjerne statuer av Ludvig Holberg og Winston Churchill.
  • Ludvig Holberg har gitt navn til en av verdens største akademiske priser, Holbergprisen, som deles ut i hans fødeby, Bergen.
  • I Bergen har Miljøpartiet De Grønne tatt til orde for å fjerne maleriet «Rettferdigheten», der en mørk mann ligger under en lys kvinnes føtter. Maleriet fra 1762 henger i bystyresalen i Bergen.
  • Flere har også tatt til orde for å revurdere navnet på bydelen Møhlenpris, oppkalt etter handelsmannen Jørgen Thor Møhlen, som blant annet var involvert i slavehandel på 1600-tallet.

Fact: Click to add text

Men Holberg var selv en kritiker av både rasetenking og slaveri, ifølge Jørgen Sejersted.

Sejersted, som er dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen, har i en årrekke forsket på Holberg både som dikter og ideolog.

— Holbergs naturrettslige utgangspunkt om alle menneskers potensielle likhet ligger under hans kritikk av slaveri og rasetenking. Det ligger også under hans enda tydeligere understreking av likheten mellom kjønnene. Men han var ingen politisk aktivist, og menneskerettigheter hadde han ikke et klart begrep om, det ble vanlig først noen år senere, sier Holberg-kjenneren.

Mot fordommer

Sejersted peker blant annet på at Holberg i Naturretten slår fast at alle mennesker fra naturens side er like.

«Og som den menniskelige Natur tilegnes alle Mennesker lige meget, saa følger derpaa, at enhver bør at agte et Menneske, som det, der af Naturen er ham liig», skriver Holberg.

— Det er vakkert og har vidtrekkende konsekvenser. Særlig kjønnsproblematikken er noe han stadig kommer tilbake til. Holberg er fascinert av den tidlige opplysningstidens radikale ideer og lanserer på dansk mange synspunkter vi i dag ser som moralske. Han uttaler seg aktivt mot fordommer, sier Sejersted.

Det forekommer riktig nok stereotypier av jøder i komediene hans, men han latterliggjør også fordommer mot jødene, ifølge Sejersted:

— I det monumentale verket Jødiske Historie fra 1742, som i stor grad fokuserer på hvordan dette folket har blitt forfulgt gjennom historien, målbærer han i hovedsak en for sin tid moderne kritikk av fordommer. I Naturretten argumenterer han for å tillate jødisk innvandring, både av moralske og økonomiske hensyn. Men i 300 år gamle tekster vil det lett forekomme formuleringer som ikke passer dagens tidsånd.

Radikale ideer

Sejersted mener at selv om Holberg måtte formulere seg innenfor rammene til det protestantiske eneveldet han levde i, hadde han et grunnsyn og en fascinasjon for uvanlige og radikale ideer som gjør at man i hans tekster finner formuleringer som burde rettferdiggjøre både en og to statuer.

I den nevnte Jødiske Historie skriver Holberg om «Alle Menneskers Lighed» — og eksplisitt om hudfarge:

«(…) at alle Mennesker ere ikke lige av Størrelse, giør intet til Sagen; thi Skabningen er dog den samme: alle have et Hovet, to Øyne, fem Fingre og ligesaa mange Tæer. Det samme kand og siges om Coulurerernes Forandring, nemlig at nogle er hviide, andre sorte (…)».

— Holberg uttaler seg eksplisitt om at hudfarge bare er en tilfeldig egenskap ved mennesket. Anti-rasist er kanskje ikke det riktige ordet. Holberg var ingen aktivist, men han var preget av en voldsom intellektuell nysgjerrighet, sier Sejersted.

Sejersted peker på at rasetenkningen slik vi kjenner den ikke var oppfunnet på Holbergs tid.

— Husk at Bibelen har et universelt, fellesmenneskelig utgangspunkt i sine myter om Adam og Eva og Babels tårn. Holberg reagerte både teologisk og moralsk på datidens tidlige vitenskap som var interessert i å kategorisere ikke bare planter og dyr, men også mennesker. Oppdagelsesreisende observerte sivilisatoriske forskjeller som de ikke fikk til å stemme med den bibelske skapelsesmyten, der alle menneskers felles opphav var et hovedpoeng. Tidlig rasetenkning i denne perioden er en del av den vitenskapelige kritikken av Bibelen, sier Sejersted.

Fake news

Sejersted er ikke alene om å reagere på kravet om å fjerne Holberg-statuene i anti-rasismens navn. I en kronikk i Klassekampen og Norsk Shakespeare-tidsskrift slår faglitterær forfatter Marianne Solberg fast at Holbergs formue har «ingenting med slavehandel å gjøre».

«Hvorfor formidler Khrono fakenews om Holberg», spør professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge på Facebook. «Den usanne vandrehistorien om Holberg» viser, mener Berge, at «selv skolerte folk ikke kjenner vesentlige trekk ved norsk kulturhistorie».

Språkprofessor Gunnstein Akselberg hyller Ludvig Holberg.
Språkprofessor Gunnstein Akselberg hyller Ludvig Holberg.

I et debattinnlegg i Khrono kaller språkprofessor Gunnstein Akselberg Holberg en «føregangar for likestilling, likeverd og toleranse». Litteraturkritiker og tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende, Jan H. Landro, er i kommentar til en Khrono-artikkel svært kritisk til Holbergprisens faglige leder, professor Ellen Mortensen, og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen. Olsen beskyldes for å møte «vankunne og ikonoklasme» med «misforstått solidaritet».

Både faglig leder i Holbergprisen, Ellen Mortensen og fjorårets prisvinner, rasismeforskeren Paul Gilroy, har gått god for Holbergs «problematiske» sider, i denne sammenhengen forstått som penger han investerte i slavehandel i det Vestindiske-guinesiske Kompagni. Begge mener Holberg-statuene bør kunne tas ned, dersom et folkelig flertall mener det er riktig å gjøre

Det gjør også rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, som sier det er avhengig av en «god prosess».

Klar over slavehandel

Sejersted er ikke avvisende til påstandene om at Holberg investerte i den dansk-norske slavehandelen – som er grunnlaget for kravet om å fjerne statuene hans.

— Holberg var klar over at det Vestindiske kompani, som han et par år investerte i, blant annet drev med slavehandel, sier Sejersted.

LES OGSÅ

Når statuer faller som fluer

Han mener det virker uklart hva slags form investeringene hadde og hva slags motivasjon Holberg hadde.

— Det er ikke så enkelt å gå inn i hodet på en person som levde for 300 år siden. Jeg tror heller ikke dette er utforsket nok. Det er i det hele tatt litt uklart hvordan Holberg ble så rik. Han drev blant annet i eiendomsspekulasjon og var økonomiansvarlig på Universitetet i København, i tillegg til at han tjente på bøkene og levde sparsommelig.

Sejersted sier han slett ikke er ute etter å avvise all moralsk kritikk mot historiske skikkelser, men at man må se ting i sammenheng.

— Holberg var slett ingen helgen, men han er uten tvil en skikkelse som har formulert og fremmet mange av de verdiene man i dag tenker på som universelle, selv om man kan finne enkelte formuleringer og posisjoner som i ettertid ser uheldig ut. Det er ikke uten grunn at senere kulturradikalere har sett et forbilde i ham, selv om grunnlaget for det er et evig stridsspørsmål i Holberg-forskningen.

Fet, gammel baron

Sejersted er heller ikke kategorisk i spørsmålet om statuer generelt fortjener plassen eller ikke.

— Av og til kan det være på sin plass å skifte ut noen statuer. Dette er ikke en uinteressant diskusjon.

Men når det gjelder Holberg, mener Sejersted alle tre fortjener å stå i fred.

— Statuen i Oslo er komediedikteren Holberg. I Bergen, ved Fisketorget, står bymannen og bergenseren, egentlig samfunnsmennesket Holberg. I København er han en fet gammel baron foran teaterbygningen. Georg Brandes (dansk kulturkritiker, red.merkn.) likte ikke den versjonen. Han ville at Holberg heller skulle fremstilles som en ung, kjempende idealist, sier Sejersted.

Sejersted tror ikke Holberg selv, tross sin radikalisme, kunne gått ut og revet statuer.

— Men jeg er sikker på at også han ville ha interessert seg for diskusjonen.