Ta ned statuen?
– Da må man også ta ned Holbergprisen

Den meritterte samfunnsforskeren Stein Kuhnle er egentlig ikke interessert i å gå inn i diskusjonen om statuer fra kolonitiden. Kanskje er det fordi han er femte generasjons bergenser, at han ikke helt greier å la være når Khrono ringer.

— Jeg er motstander av å ta ned Holberg-statuene, sier Kuhnle, og legger til:

— Jeg er også tilhenger av å bevare Kniksen-statuen utenfor Brann stadion, selv om Kniksen slo ned en Frigg-spiller i 1962.

Kuhnle var med i den første Holbergkomiteen fra 2004-2007. Komiteen velger kandidater og innstiller til Holbergprisen.

Den ene av statuene som nå har havnet i søkelyset i diskusjonen om avkolonisering står utenfor Nationaltheatret i Oslo, den andre i hjertet av Holbergs fødeby, Bergen – der han altså har gitt navn til det som er blitt kalt «humanioras nobelpris».

Holberg investerte i sin tid i den dansk-norske slavehandelen, noe som har fått aktivister til å forlange at «rasist-statuene» må fjernes.

Kuhnle gir uttrykk for at han også blir provosert over kravet som samtidig har kommet om å fjerne Winston Churchill fra sokkel i Oslo.

— Hadde han ikke blitt statsminister i 1940, ville vi alle snakket tysk i dag, sier han.

— Inkonsekvent

I Khrono har fjorårets mottaker av den prestisjetunge Holbergprisen, rasismeforskeren Paul Gilroy, gjort det klart at det helt i orden for han om folk blir enige om å fjerne Ludvig Holberg-statuer. Han er stolt over prisen, men føler ikke stolthet over å mottatt den i Holbergs navn, sa han til Khrono.

Faglig leder i Holbergprisen, litteraturprofessor Ellen Mortensen, er på linje med Gilroy.

— Dersom et flertall av befolkningen i byen mener at statuen av ham bør fjernes, og aksjonistene får støtte for det på demokratisk vis, ja, så får de fjerne den, sa hun, og understreker at dette er hennes personlige syn.

Les også

Helt greit å fjerne Holberg-statuen, mener vinner av Holbergprisen

Også rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, sier nå at han vil bøye seg om statuefjerning skulle bli et folkekrav.

— Ja, dersom vi får en god prosess rundt det. Dersom det store flertallet vil fjerne statuer, ja. Vi er et demokratisk samfunn og bør agere i forhold til det, sier Olsen.

Kuhnle stiller seg undrende til aksepten for å fjerne Holberg-statuene.

— Da måtte man i tilfelle ta ned Holbergprisen også. Å rive ned statuen, og samtidig opprettholde en pris i Holbergs navn, blir inkonsekvent, sier Kuhnle.

Prisen viktigere enn navnet

Selv om Olsen ikke utelukker at han kan godta at Holberg blitt tatt av sokkelen, vil han ikke argumentere for at det skal skje. Tvert imot kaller han statue-debatten en avsporing av diskusjonen om rasisme. Holberg bør hovedsakelig bedømmes ut fra tiden han levde i, mener Olsen.

Men hvis den dominerende fortellingen om Ludvig Holberg skulle bli at han var rasist, vil det bli krevende å opprettholde navnet på Holbergprisen, mener Olsen.

— Å opprettholde prisen er viktigere enn å opprettholde navnet på den.

Det er Universitetet i Bergen som står for utdelingen av Holbergprisen på seks millioner kroner.

— Det er mange personer som har betydning for Universitetet i Bergen, som sto for ideer vi i dag ikke synes er strålende. En av dem er Wilhelm Koren Christie. Han mente jødeparagrafen burde være en del av grunnloven vår. Jeg tror vi må forstå den historiske konteksten, sier Olsen.

Eidsvoldsmannen og stortingspresidenten Christie står på sokkel utenfor Olsens kontorvinduer på Museplassen i Bergen.

Hagtvet: Lag plakett

Stein Kuhnle får støtte fra statsviterkollega i Oslo, Bernt Hagtvet, når det gjelder både Holberg- og Churchill-statuene.

— Vi må fjerne Gokstadskipet! Vikingene hadde slaver, utbryter professoren ironisk.

Men, sier han, det finnes mange gråsoner.

— Alle nasjoner sliter med hvilke deler av historien som skal bevares. Ingen i Norge vil finne på å sette opp en statue av Quisling. Spania har fjernet de fleste referansene til Franco, og det vil være umulig å sette opp et monument over Mussolini i Italia, skjønt gravstedet hans er offentlig, seier Hagtvet.

Han har to løsningsforslag:

1) Sett opp nye statuer av folk som fortjener det. Han nevner Fiskergutten i Ålesund, også kalt Skårungen, som et eksempel til etterfølgelse.

2) Utstyr Holberg, Churchill og andre med plaketter som forklarer flere sider og sammenhenger ved disse personene.

— Så kan vi tenke gjennom hvem av disse personene som fortjener statusen.