Åsulv Frøysnes skriver om høgskolereformen. Denne kronikken handler om det som ble til høgskolene i Oslo og Akershus. Frøysnes var den første høgskoledirektøren ved Høgskolen i Oslo. han kom fra departementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Åsulv Frøysnes skriver om høgskolereformen. Denne kronikken handler om det som ble til høgskolene i Oslo og Akershus. Frøysnes var den første høgskoledirektøren ved Høgskolen i Oslo. han kom fra departementet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Høgskolereformen 25 år: Utviklingen i Oslo og Akershus mot 1. august 1994

Høgskolereformen. I 1994 ble 98 høgskoler 26. Hva var bakgrunnen, hvordan gikk prosessen og konsekvenser i etterkant? I tre kronikker belyser Åsulv Frøysnes dette. Frøysnes satt sentralt i alle faser av reformen. Dette er den andre kronikken.

Publisert

Høgskolevirksomheten i Oslo og Akershus ble i årene fram mot 1994 utviklet som en enhet og uten særlig tanke på at det var fylkesgrenser mot Akershus – et fylke som geografisk er-delt i to av Oslo. Denne enhetlige vurderingen preget også arbeidet i Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus (RHOA) fra det ble etablert i 1979.

<b>Forfatteren:</b> Åsulv Frøysnes er pensjonist og seniorrådgiver ved OsloMet-Storbyuniversitetet. Han var høgskoledirektør ved Høgskolen i Oslo i årene 1994-2011 og var i perioden 1971 - 1994 ansatt i departementet som saksbehandler, byråsjef og underdirektør. Denne artikkelen er basert på en rapport utgitt av ABM-Media as i 2013. Åsulv Frøysnes: Høgre utdanning 1970-1994 med vekt på høgskolevirksomheten i Oslo og Akershus.
Forfatteren: Åsulv Frøysnes er pensjonist og seniorrådgiver ved OsloMet-Storbyuniversitetet. Han var høgskoledirektør ved Høgskolen i Oslo i årene 1994-2011 og var i perioden 1971 - 1994 ansatt i departementet som saksbehandler, byråsjef og underdirektør. Denne artikkelen er basert på en rapport utgitt av ABM-Media as i 2013. Åsulv Frøysnes: Høgre utdanning 1970-1994 med vekt på høgskolevirksomheten i Oslo og Akershus.

RHOA oppnevnte i august 1988 et utvalg med styremedlem Jan S. Levy som leder med oppgave å vurdere den framtidige organisering og videre utvikling av høgskoleutdanningen i regionen. Utvalget avga i august 1989 en omfattende innstilling der det bl.a. ble konkludert med etablering av fire høgskolesentre i regionen: På Bislet, på Kjeller, i Asker/Bærum og på Gaustad. Sentrene skulle ha hver sin faglige profil. Forslaget bar preg av det store behovet for bedrede lokalforhold for de aller fleste høgskolene og samling og samordning av mange små høgskoleenheter.

Etter en omfattende høringsrunde ble utvalgets tilråding behandlet i det regionale høgskolestyret i mars 1990, der det ble konkludert med at det burde etableres tre høgskolesentre: Bislet med pedagogisk profil, Gaustad med helsefaglig profil og Kjeller med teknologisk profil. For en del høgskoler skulle det foretas en videre vurdering.

RHOA oppnevnte i november 1991 en arbeidsgruppe med styreleder Grete Horntvedt som leder med oppgave å ajourføre og videreføre høgskolestyrets vedtak i mars 1990 på grunnlag av Levy-utvalgets innstilling. Arbeidsgruppen la i mars 1992 fram alternative forslag. Det ble her skissert mulighet for høgskolesentre med a)pedagogisk profil (Bislet), b)teknisk/teknologisk profil (Kjeller), c)helse- og sosialfaglig profil, d)kunstfaglig profil og d)utdanning rettet mot videregående skole.

Innstillingen ble gjenstand for en bred høringsrunde og deretter lagt fram for høgskolestyret som i møte 25. juni 1992 fattet vedtak om å tilrå overfor departementet at høgskolestrukturen i Oslo og Akershus utvikles i retning av en høgskoleenhet sammensatt av fire høgskolesentre med ulik lokalisering.

I planleggingsperioden etter sommeren 1991 var det ikke uventet en del uro i flere regioner i landet. Det ble diskusjoner om hvem som ønsket å bli organisert sammen med hvem. Ett hovedtrekk var nok at store høgskoler som hadde kommet godt i gang med forskning og hadde fagpersonale med høg kompetanse, var skeptiske til å bli slått sammen med høgskoler med liten forskningsaktivitet og lavere faglig kompetanse i personalet. Et annet forhold var at en del høgskoler som var nylig omorganisert og hadde fått benevnelsen høgskolesentra i egennavnet, sterkt markerte sin nye identitet og ønsket tid til konsolidering.

Gudmund Hernes hadde ytret håp om å komme ned mot 40 høgskoleenheter fra de 98 som en hadde i 1992. Med dette som bakgrunn ble det i flere regioner argumentert for at det burde etableres flere høgskolesentre i regionen, med plan om at disse kunne samlokaliseres.

Departementet hadde en tidsplan for arbeidet med alle regioner for å få klarlagt antall høgskoleenheter og deretter avdelingsinndeling. I dette arbeidet var det dialogmøter og skriftlige tilbakemeldinger. Planleggingen av hvordan høgskolereformen skulle gjennomføres i praksis gikk over tid. Naturlig nok ble både departementstilsatte og politisk ledelse utsatt for lobbyvirksomhet fra ulike interesser og grupper.

I Oslo og Akershus gikk styret som nevnt ovenfor inn for å etablere en høgskole med 4 høgskolesentre. Blant høgskolene var det ikke full enighet om dette ut fra ulike beveggrunner. Det var flere som ivret for at det store antallet institusjoner i regionen tilsa at det burde etableres flere høgskoler i regionen. Ett av innspillene var at Bislet høgskolesenter som var etablert i 1992 måtte få fortsette som egen enhet. Andre ønsket et høgskolesenter på Romerike der høgre utdanning var lite utbygd. Samling av sykepleierhøgskolene var det også ønske om. Det kan se ut som om høgskolestyrets prinsipale holdning om en høgskole i regionen var uklar for mange, bl.a. fordi det skulle bli et nytt styringssystem og fordi forslagene om høgskolesentre kunne oppfattes som mulige høgskoleenheter.

Etter møte mellom departementet og institusjoner i Oslo og Akershus og det regionale høgskolestyret 26. november 1992 ble det i brev fra departementet stadfestet at den videre planlegging i regionen skulle basere seg på at det skulle være en høgskole i Oslo og Akershus slik det regionale høgskolestyret hadde tilrådd. Det ble i brevet også gitt en del kommentarer til forslagene fra regionen om navn på avdelinger og organiseringen i avdelinger (Brev datert 25. januar 1993, Jnr. 92/3318.)

Debatten i Stortinget 18. mars 1993 på grunnlag av interpellasjon fra Theo Koritzinsky viser godt hvor mange innspill som også hadde nådd kirke- og undervisningskomiteen der Koritzinsky var leder (Forhandlinger i Stortinget 1993 side 3019 – 3031.) Det ble under debatten klarlagt at det kunne være flere høgskoler i en region. At høgskolene innen en by eller kommune skulle organiseres i en høgskoleenhet ble stadfestet på nytt. Statsråd Hernes uttalte at om det fra det regionale høgskolestyret kom fram til en enstemmig anbefaling om to høgskolesentre i Oslo og Akershus, så ville det i tilfelle være tale om å legge ett i Oslo og et annet i Akershus. Departementet ville i så fall være innstilt på å se på det (Forhandlinger i Stortinget 1993 side 3030.)

Med denne åpningen for egen høgskole i Akershus var situasjonen brått en annen. Etter en diskusjon i møte i det regionale høgskolestyret 30. mars 1993 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med tre medlemmer blant de politisk oppnevnte representantene i styret som skulle legge fram «forslag til prosedyre for eventuell ny behandling av spørsmålet om antall høgskolesentre i Oslo og Akershus». (Sak nr. 33/1993 i RHOA-styret. Medlemmene i gruppen ble Anne Marie Tannæs, Ap Oslo, leder. Jan S. Levy, H Oslo, Ragnhild Reisæter SV Akershus/Harald Løbak Thorsen, Ap Akershus. De to siste skulle alternere om å delta I møtene.) Det var viktig å klarlegge grunnlaget for et enstemmig vedtak i høgskolestyret.

Til høgskolestyrets møte 20. april forelå det en klar tilråding om en høgskole i Oslo og en høgskole i Akershus med forslag til avdelingsinndeling (Sak nr. 40/1994 til RHOA-styret). I drøftingsmøte med de tillitsvalgte 16. april 1993 var det enighet om at det skulle etableres to høgskoler i regionen. Siden vedtaket i juni 1992 om én høgskole i regionen, var det nå flere som hadde endret syn. I det regionale høgskolestyret ble det 20. april 1993 gjort enstemmig vedtak om en høgskole i Oslo og en i Akershus.

Ved kongelig resolusjon 7. mai 1993 fikk Oslo og Akershus hver sine høgskoler. I brev 11. mai 1993 orienterte departementet om innholdet i den kongelige resolusjonen og videre arbeid med omorganiseringen av de regionale høgskolene til nytt høgskolemønster (Jnr. 91/10517.).

Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus hadde tilrådd at Statens yrkespedagogiske høgskole (SYH) ble organisert sammen med Høgskolen i Akershus som en Avdeling for yrkeslærerutdanning sammen med Stabekk høgskole. I foredraget til kongelig resolusjon åpnet departementet for en slik løsning dersom SYH kunne få lokaler i tilknytning til Stabekk høgskole. SYH ble inntil videre plassert sammen med Høgskolen i Oslo.

I departementets brev 25. juni 1993 til høgskolestyret og høgskolene i Oslo og Akershus ble det uttalt at «Det synes nå å ligge til rette for at Statens yrkespedagogiske høgskole kan få lokaler på Stabekk. Høgskolen kan da organisatorisk knyttes til Høgskolen i Akershus fra 1994 innen en felles avdeling sammen med Stabekk høgskole» (Jnr. 92/3318.)

Departementet kommenterte i dette brevet også en del forhold knyttet til avdelingsorganiseringen og fellesløsninger for administrative spørsmål. Departementet kunne bl.a. ikke godkjenne den foreslåtte avdelingen for helsefag, lærerutdanning og journalistikk. Dette forslaget brøt med de faglige forutsetningene som var lagt til grunn for avdelingsinndeling. Virksomheten ved Bislet høgskolesenter måtte deles opp i flere avdelinger. Det ble forøvrig gitt flere føringer for det videre arbeidet med avdelingsinndelingen. Tilbakemeldingen fra departementet medførte betydelige endringer i forhold til de vurderinger som var gjort i det regionale høgskolestyrets arbeid og medførte at departementets endelige beslutninger om avdelingsinndeling og administrasjonsordning for Høgskolen i Oslo kom så seint at det ble liten tid til å forberede virksomheten ved den nye institusjonen.

Departementet ga i brev 16. mars 1994 retningslinjer for prosedyre ved forslag, valg og oppnevning av nye styrer. I Regjeringens resolusjon 28. april 1994 om reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg ved de nye høgskolene ble det fastsatt normalmodell for styrene med i alt 11 medlemmer, bestående av rektor (styrets leder), prorektor, 3 faglig tilsatte, 1 teknisk-administrativt tilsatt, 2 studenter og 3 eksterne medlemmer. For Høgskolen i Oslo ble det gjort unntak slik at styret fikk 13 medlemmer (to ekstra medlemmer fra faglig tilsatte og eksterne). De eksterne styremedlemmene til HiO-styret ble oppnevnt med brev fra departementet 22. juli 1994.

Alle de 26 nye høgskolene fikk styreordning med valgt rektor som styreleder. Rektor var som styreleder formelt øverste leder og faglig leder ved høgskolen, med høgskoledirektør tilsatt av departementet som leder av administrasjonen.

Fra 1. august 1994 fikk høgskolene i Oslo og Akershus følgende interne organisering:

Høgkolen i Oslo (HiO)

  • Avdeling for ingeniørutdanning. Tidligere Oslo ingeniørhøgskole. Lokalisert i Vika, Cort Adelersgate 33.
  • Avdeling for sykepleierutdanning. Tidligere Ullevål, Aker og Statens sykepleierhøgskoler. Lokalisert på Ullevål, Asker og i Bjerregaardsgate.
  • Avdeling for helsefag. Fra Bislet høgskolesenter, fysioterapi-, ortopediingeniør-, mensendieck-, radiograf- og bioingeniørutdanningene. Ergoterapi fra SLFO. Tidligere Statens reseptarhøgskole. Lokalisert på Bislett, Pilestredet 52 og 54 (Frydenlund) og Pilestredet 56.
  • Avdeling for estetiske fag. Tidligere Statens lærerhøgskole i forming, Oslo og Østlandets musikkonservatorium. Lokalisert i Vika, Cort Adelersgate 30 med tilleggslokaler og ved Golia skole.
  • Avdeling for lærerutdanning. Tidligere Barnevernsakademiet i Oslo og allmennlærerutdanningen fra Bislet høgskolesenter. Lokalisert på Manglerud og Frydenlund (Pilestredet 52 og 54) samt Wergelandsveien 29.
  • Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Tidligere Norsk journalisthøgskole og Statens bibliotek- og informasjonshøgskole. Lokalisert på Frydenlund, Pilestredet 54 og i Dælenengengata.
  • Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag. Tidligere Norges kommunal- og sosialhøgskole og Økonomisk college. Lokalisert på Ammerud og Oslo handelsgymnasium.

Høgskolen i Akershus (HiAk)

  • Avdeling for formgiving og produktdesign. Tidligere Statens lærerhøgskole i forming, Blaker.
  • Lokalisert på Blaker.
  • Avdeling for sykepleierutdanning. Sykepleierhøgskolen i Lørenskog. Lokalisert i Lørenskog.
  • Avdeling for yrkeslærerutdanning. Tidligere Stabekk høgskole og Statens yrkespedagogiske høgskole. Lokalisert på Stabekk og i Villa Grande.
  • Avdeling for vernepleierutdanning. Tidligere Oslo og Akershus vernepleierhøgskole. Lokalisert på Emma Hjorth i Bærum.