Hoel: Fagmiljøene må bidra til hevet status for publisering på norsk

Hvorfor trenger vi vitenskapelige tidsskrifter på norsk, var spørsmålet på et seminar som Norsk tidsskriftforening arrangerte tirsdag.

Utgangspunktet var en oppfatning om at forskningsinstitusjoner etablerer krav, retningslinjer og insentiver for å nedprioritere publisering på norsk.

Som Khrono har omtalt har Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo underkjent en doktorgradsavhandling fordi én av artiklene var publisert i norske Tidsskrift for Den norske legeforening. Avgjørelsen er senere omgjort og et forslag fra en arbeidsgruppe om at stipendiater kan publisere i norsk tidsskrift «forutsatt at det gis en særlig begrunnelse» er på høring.

Hoel: Norsk må gis status

Beskjeden fra forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel er at regjeringen forventer at alle fagmiljøer tar en diskusjon om hvordan de kan bidra til statusen for publisering på norsk.

— Gjennom å si at artikler som publiseres på norsk uten videre er diskvalifisert, da bidrar en til å dra statusen ned. En diskusjon om hva vi gjør for å ta vare på norsk fagspråk, bør alle ta, sa Hoel på seminaret.

Doktorgrader

UiO-fakultet vil kreve «særlig begrunnelse» for å publisere på norsk

Må være på internasjonal arena

Jan G. Bjålie, prodekan for forskning og innovasjon ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, påpekte at medisinsk forskning er internasjonal av natur.

— Våre studenter som skal ut i samfunnet må kunne norsk, det er udiskutabelt, og vi ønsker fagbøker på norsk. Når det gjelder medisinsk forskning må vi være på den arenaen der det foregår, og det er den internasjonale arenaen, for de norske arenaene er for små, sa han.

Bjålie viste til de følger de europeiske Orpheus-regelverket som sier at avhandlingene skal være på engelsk.

— Når det gjelder doktorgradsavhandlingene våre skal de ses på med et kritisk blikk, med en viss avstand til de som produserer dem. Det at de er på engelsk gjør det mulig å få et større tilfang av opponenter, sa han.

Bjålie understreket at man kan telle på én hånd tilfellene der bruk av norske artikler i en avhandling har vært et problem de siste årene, og at tilfellene Khrono har omtalt er ferdig behandlet og avsluttet og de får disputert.

Avvist avhandling

Stipendiat får avhandlingen sin bedømt ved UiO likevel

Are Brean, sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, påpekte at det på ingen måte per definisjon er slik at et tidsskrift er mer vitenskapelig fordi det er på engelsk.

— Det er ressursene man rår over som definerer kvaliteten, ikke språket, sa han og pekte på akademias plikt til å gi tilbake til det norske samfunnet blant annet ved å vedlikeholde og videreutvikle et norsk medisinsk fagspråk.

Ser behov for norsk fagdebatt

Ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) utgis to vitenskapelige tidsskrifter på norsk, Internasjonal Politikk og Nordisk Østforum, begge i samarbeid med Cappelen Damm. Det siste er inne i sitt siste år før det legges ned.

Ansvarlig redaktør for Internasjonal Politikk, Kristin Fjæstad, ser mange grunner til å publisere på norsk.

— Mange norske samfunnsforskere lykkes med å publisere i internasjonale tidsskrifter med Norge som case, men det er også behov for en fagdebatt om norske forhold og norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, som vi må ta på norsk, sa hun.

— I en mye mer usikker verdenssituasjon, med falske nyheter og desinformasjon, er det viktigere enn noen gang å bidra til den bredere offentlige debatten om internasjonal politikk, sa Fjæstad.

NORSK SPRÅK

Lyser ut 120 millioner til storsatsing på norsk fagspråk

En viktig del av samfunnsoppdraget

Oddmund Hoel innledet om viktigheten av norsk fagspråk, slik regjeringen har gjort det klart i Handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia.

— Vi kan ikke la språket forvitre, særlig ikke i akademia, som er så viktig for utviklingen av allmennspråket. Mister vi språket, mister vi oss selv, sa han.

Hoel understreket at å bevare norsk fagspråk er en viktig del av samfunnsoppdraget til universitets- og høgskolesektoren og viste til at undervisningsspråket skal være norsk eller samisk, ifølge universitets- og høyskoleloven.

— Vi må sammen ta grep for å bevare norsk språk og fagspråk. Som ventet er det diskusjon om dette, men jeg er sikker på at sektoren på sikt vil være glad for at vi har tatt disse grepene, sa Hoel.

Endringslogg: Onsdag 29/1 kl 12.30: Endret opplysning om de to sakene ved UiO. Det sto opprinnelig at sakene er avsluttet og ferdig disputert. Det riktige skal være at sakene er ferdig behandlet og avsluttet og de får disputert.