Hoel er rektors rådgiver fra hjemmekontor i Trondheim

— Jeg stortrives på Høgskulen på Vestlandet, men jeg holder øynene åpne for jobb i Trondheim på grunn av familien, sier Oddmund Hoel. 

Livet til den tidligere forsknings- og høyere utdanningsministeren har roet seg betraktelig etter at han gikk av som statsråd 30. januar. 

Khrono møter ham i en leilighet på Bakklandet, der kjæresten bor. På ei hylle står det et bilde av kongeparet som en takk for utført arbeid som statsråd.

Hjemmekontor

Her har Hoel hjemmekontor deler av tida. Dette innebærer at han noen ganger sitter ved spisebordet og arbeider foran datamaskinen, og noen ganger ligger lettere henslengt på sofaen med PC-en i fanget.    

Hoel er tilbake på jobb ved Høgskulen på Vestlandet. 

Dagene veksler mellom noe hjemmekontor, Campus Sogndal og de andre campusene til høgskolen. 

Han har inngått en avtale med arbeidsgiver om først og fremst å være rådgiver for ledelsen fram til sommeren. I tillegg har han noen undervisningsoppgaver i historie. 

Han understreker altså at han trives svært godt ved høgskolen, men er åpen for jobb i Trondheim siden samboeren bor der. Han har blant annet søkt jobben som direktør ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, som blant annet restaurerer Nidarosdomen.

— Skjærer aldri tenner

Stortingsmeldinga om forskningssystemet ble nylig lagt fram. Mange akademikere har friske bilder i hodet av nobelprisvinner May-Britt Moser som svinger seg i dansen med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i jubel over at norskkravet fjernes og at studieavgiftene skal ned. 

— Skar du tenner når sektoren jublet slik over endringer du har stått i spissen for å få til?

— Jeg skjærer aldri tenner, smiler Hoel. 

— Det er deres valg hvordan de gjøre sine avveininger og konkluderer. Når det gjelder studieavgift, så er det fornuftig å diskutere innretning nå som det har gått noen år. I systemmeldinga står det ikke noe om nivå på avgiftene, det er bare noe Aasland har sagt. 

Han registrerer at studieavgiftene i stortingsmeldinga blir diskutert i en kompetansepolitisk kontekst. Det er noe annet enn den debatten som gikk om gratis utdanning som et bistandspolitisk tiltak. 

— Det perspektivet er det ikke mulig å finne igjen i meldinga. Her er det hva som tjener norske, nasjonale interesser når det gjelder import av arbeidskraft. Ja, vi bør diskutere innretning på studieavgiftene, men også AP-regjeringa har sagt at de må videreføres. 

Systemmeldingen

Edvard og May-Britt Moser jubler: — Våre viktigste krav er oppfylt

Importere folk med kompetanse

Ifølge Hoel gjør samfunnets behov for kompetanse det nødvendig å importere mer kompetanse enn det Norge tidligere har gjort. Han viser til Danmark, som har begynt å importere sykepleiere fra India. De får betalt for å ta utdanning i hjemlandet, de lærer dansk språk og om dansk helsevesen før de kommer i jobb i Danmark. 

— Det er ikke et virkemiddel vi har begynt å ta i bruk her i landet, men flere andre land har gjort det. Jeg leser diskusjonen om studieavgift inn i denne typen tankegang. Jeg tror det blir behov for sterkere virkemidler for import av kompetanse her i landet når vi ser den demografiske utviklinga. 

Eller som Hoel skriver i et innlegg i Khrono sammen med partikollega Marit Knutsdatter Strand: 

«Me får tak i dei Noreg treng uten å opne for alle som har lyst.»

Når det gjelder norskkravet for utenlandske doktorgradsstipendiater gjør Hoel og Strand et poeng ut av at meldinga ramser opp de mange barrierene som finnes for at disse skal ut i arbeidslivet etter utdanning, men ikke språkbarrieren. 

Sistnevnte spørsmål om bedre norskopplæring vil uansett presse seg fram når regjeringa skal se nærmere på disse barrierene, hevder de. 

Skeptisk til «fast track»

Det er en mer urolig og utrygg verden vi står overfor, blant annet med valget i USA. Hoel mener det gjenstår å se hva situasjonen faktisk betyr for det operative forskningssamarbeidet. 

— USA er en av våre aller viktigste samarbeidspartnere på forskning mellom norske og amerikanske forskningsmiljø. Men det er litt tidlig å si om det blir skadelidende, eller kan fortsette uforstyrret. 

Hoel er bekymret for hva som kan skje med forskningsdata. Mer samarbeid og deling av stordata på medisin, miljø og andre felt blir stadig viktigere siden forskningsmulighetene med bruk av kunstig intelligens gjør det mer verdifullt forskningsmessig. Men han ser at europeiske forskningsmiljø utvikler beredskapsstrategier, noe han mener er bra og viktig. 

— Bør Norge gjøre det lettere for amerikanske forskere som ikke lenger har full akademisk frihet, å komme hit?

— Skal vi innføre aktive tiltak for å få tak i amerikanske forskere, må vi spørre oss om de er dårligere stilt enn forskere i andre land der vilkårene for akademisk frihet er dårlige. Skal de ha forrang framfor forskere fra Kina, India og en rekke andre land? Da er det ikke opplagt at det står dårligere til for amerikanske forskere sammenliknet med mange forskere fra andre land. 

Hoels oppfatning er at regjeringa er litt tilbakeholden med slike tiltak. 

— Det er fornuftig å se det an.

Den tidligere forsknings- og høyere utdanningsministeren mener ellers at mobilitet er enklere for forskere sammenliknet med andre yrkesgrupper. Får de seg en jobb, er det lagt til rette for mobilitet. 

— Et annet perspektiv er headhunting. Er det amerikanske forskere vi kan få tak, som kan løfte norske forskningsmiljø? Når vi snakker om toppforskning, er konkurransen knallhard. Da legger jeg til grunn at norske forskningsmiljøer alltid er på hugget. 

VERDEN

Venstre ønsker «fast track» for forskere fra USA. — Verdens kollektive kunnskap er under press

— Høyre et reverseringsparti

Da Khrono intervjuet ham, er det et par dager til landsmøtet til Senterpartiet starter. Dit har også Hoel tenkt seg. Denne uka uttalte Høyre-leder Erna Solberg i Klassekampen at hun tror SP etter hvert kan åpne for å samarbeide med borgerlig side, i hvert fall den dagen Trygve Slagsvold Vedum ikke lenger er partileder. Hvis partiet går fra rødgrønt til blått, vil det gi partiet større innflytelse, argumenterte Solberg.

Vedum har blankt avvist Høyres tilnærming. Også Oddmund Hoel slamrer døra igjen på bakgrunn av partiets kunnskapspolitikk.

— Senterpartiet fant gang etter gang sammen med Arbeiderpartiet for veldig gode løsninger i forsknings- og høyere utdanningspolitikken. Vi er enige om det meste i de over tre årene i regjering sammen. Vi ble konsekvent kritisert fra Høyre, som stort sett ikke hadde en eneste ny idé, selv om verden har endret seg underveis. 

Hoel mener kritikken deres baserte seg konsekvent på at ting var bedre før da Høyre styrte, og at partiet vil tilbake dit. 

— Høyre har vært et reverseringsparti på feltet vårt, som så mye annet. Ut fra det som har vært den faktiske politikken de siste årene, ligger Senterpartiet mye nærmere Arbeiderpartiet. Skal jeg svare på vegne av dette feltet, så har jeg store problemer med å se at Erna Solberg vil legge om sin forskning- og høyere utdanningspolitikk veldig mye for at den skal bli mer attraktiv for SP enn den politikken vi samarbeider med Arbeiderpartiet om. 

At avstanden er stor, mener han skyldes synet på å ta hele landet i bruk. Ifølge Hoel har Høyre konsekvent kritisert Senterpartiet for å drive desentralisering. 

— De har også insistert på å videreføre karakterkrav for lærere og sykepleiere selv om søkertallene går ned — og uten en alternativ plan for å rekruttere flere. Ja, det er mye som skiller oss. 

Ligger lavt partipolitisk

Selv om Hoel altså skal delta på Senterpartiets landsmøte i helga, har han ingen sentrale verv i partiet. Han står på tiende og siste plass på stortingslista til partiet i Sogn og Fjordane, noe som garanterer at han ikke kommer inn på Stortinget. 

— Det har ikke vært et mål for meg. Nå er jeg avgått statsråd og mening medlem av Senterpartiet. Det er derfra jeg skal gjøre nytte for meg. Jeg er nysgjerrig og interesser i å henge med på hva som skjer. 

— Etter valget, hvis det igjen blir AP og SP i regjering, kan du tenke deg å bli forsknings- og høyere utdanningsminister igjen?

— Allment er det slik at de fleste som blir spurt om å bli statsråd, sier ja. Men dette er så hypotetisk at det er noe jeg virkelig slipper å tenke på, sier Oddmund Hoel.