Gaza
Historikerforening får reaksjoner etter e-post om Israel-konferanse. — Bidrar i legitimeringsstrategi
Flere norske historikere reagerer på at Den norske historiske forening oppfordrer medlemmene til å komme med bidrag til konferanse i Jerusalem.
Den norske historiske forening (Hifo) sendte nylig ut e-post med invitasjon til å foreslå temasesjoner til den 24. internasjonale historikerkongressen, som International Committee of Historical Sciences (ICHS) planlegger.
Kongressen skal holdes i Jerusalem i juli 2026, og den historiske foreningen i Israel er vertskap.
På nettsidene sine beskriver den israelske foreningen ansvaret som «en klar anerkjennelse av staten Israels sentrale rolle som verdensledende innen historisk og akademisk forskning».
Den beskriver kongressen som en sjelden mulighet for et uhindret møte mellom historikere fra hele verden og historien om Jerusalem og det jødiske folk.
E-posten fra Hifo har vekket reaksjoner blant flere av foreningens medlemmer, blant andre Ola Morris Innset. Han er til daglig postdoktor ved Institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøgskolen BI.
Hifo sier styret skal følge opp spørsmålet når de har mer fakta, og inviterer til å diskutere det på årsmøtet.
Rart å få invitasjonen
Innset sier at han, i liket med mange andre, er svært opprørt over Israels krigshandlinger på Gaza.
— Vi har vært vitne til grusomme forbrytelser utført av den israelske stat, som bare fortsetter og fortsetter rett foran øynene våre. Da er det rart å få en e-post med invitasjon til å delta på en konferanse i Jerusalem, som om det er et helt vanlig sted man kan dra til og høre på foredrag, liksom, sier Innset.
— Tenker du dette legitimerer Israels handlinger? Burde man oppfordre til en akademisk boikott, med tanke på markedsføringen den historiske foreningen i Israel gjør?
— Når den israelske historiske foreningen selv skriver at tildelingen er en anerkjennelse av den israelske staten som verdensledende i historisk forskning er det jo helt åpenbart at dette bidrar inn i en legitimeringsstrategi. Hvis arrangementet hadde vært i Norge, ville Hifo kanskje kalt det en anerkjennelse av det norske miljøet, eller noe sånt, men ikke av staten, påpeker Innset.
Han mener at alle mennesker har et ansvar for å gjøre hva de kan, men særlig historikere fordi de knytter det til hvordan vi forstår fortida.
— Representanter for den israelske staten har i mange år drevet nokså systematisk historieforfalskning og fornektet både fordrivelsen av palestinere og tidvis hele deres eksistens som folk — hvis det er noen akademikere som burde si fra så er det oss.
Bør undersøke mer
Hifo sendte nylig ut en ny e-post til sine medlemmer, der det står at foreningen på bakgrunn av tilbakemeldingene fra medlemmene, vil «formidle vår uro til CISHs (ICHS ved sitt franske navn, journ.anm.) styringskomité, og be om å få vite mer om bakgrunnen for at verdenskongressen ble lagt til Jerusalem.»
Peter Hatlebakk er styreleder i Hifo. Han har forståelse for at medlemmene deres reagerer.
— Jeg forstår godt medlemmer som ønsker å ta avstand fra Israels krigføring, eller frykter for at den internasjonale historikerkongressen blir tatt til inntekt for den, sier Hatlebakk.
— Hvordan stiller det seg med tanke på akademisk boikott?
— Vi bør finne ut mer om omstendighetene før vi eventuelt foreslår å flytte kongressen eller griper til en bredere debatt om akademisk boikott.
Hatlebakk forteller at det er frister for å sende bidrag til konferansen som er noe av bakteppet for å orientere medlemmene om konferansen.
— Historiefaget og CISH-konferansene er politiske av natur, mer enn mange andre fag og konferanser. Jeg burde nok sett at plasseringen av neste verdenskongress er et tema som HIFO bør vurdere nøye. Men vi gjorde ingen politisk vurdering på forhånd. Det er etter mitt syn viktig at norske historikere kan foreslå temasesjoner til den 24. verdenskongressen, for eksempel om Israel-Palestina-konflikten, sier Hatlebakk.
Innset på sin side påpeker at Israel allerede bedrev ulovlig okkupasjon og «apartheidpolitikk» da avgjørelsen om å legge kongressen til Jerusalem ble tatt. Han er kritisk til at den israelske historikerforeningen i det hele tatt ble tildelt arrangementet, men påpeker at han ikke kjenner til prosessen rundt dette og hva slags rolle Hifo har hatt.
Innset støtter akademisk boikott av Israel.
— Alle gjør ikke det, men situasjonen nå er så ekstrem at jeg har vanskelig for å tro at andre enn de mest ideologiske Israel-tilhengere kan stå inne for at man skal forberede seg til et arrangement der nå. Kongressen er ikke før sommeren 2026, men vi kan jo ikke akkurat håpe at den etniske rensingen er ferdig til da, og at ting har roet seg. Dette pågår nå, og må adresseres nå.
Strider internt
Også internt i ICHS er det mye uenighet, blant medlemsorganisasjoner og blant styremedlemmer. Khrono har fått tilgang til e-postutvekslinger mellom flere medlemmer og alumni fra deler av ICHS som protesterer voldsomt på at kongressen skal finne sted i Jerusalem, og som ikke vil delta.
Den algeriske historikeren Daho Djerbal har trukket seg fra et verv i en undergruppe for historiografi. Han henviser Khrono til e-post-utvekslinger med styret. Der skriver han at han ikke forstår hvordan eller hvorfor det ble besluttet å holde den 24. ICHS-kongressen i Jerusalem. Han refererer til at det er hovedstaden i Palestina, okkupert og kolonisert av en fremmed makt.
— Jeg utleder at ICHS dermed støtter en kolonial virksomhet av dominans uten tanke på de palestinske og israelske historikerne som har vært fengslet eller tvunget i eksil i flere tiår. Av disse grunner, vennligst ikke tell meg blant medlemmene av komiteen deres, skriver Djerbal til både ICHS og undergruppen International Commission for the History and Theory of Historiography (ICHTH).
Antoon de Baets, som er leder av ICHTH, skriver at det er trist å ikke lenger regne Djerbal som en av deres medlemmer, men at det ikke er bevist at kollegaene som organiserer konferansen i Jerusalem har noe å gjøre med situasjonen i Palestina og Israel. Dermed fortjener de heller ikke en boikott, mener han.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024