Studenter i fusjonsdrama

Tirsdag åpnes den nye Høgskulen på Vestlandet (HVL) offisielt, med fornøyde høyretopper på alle tre hovedcampus: Statsminister Erna Solberg i Sogndal, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Bergen og statssekretær Bjørn Haugstad i Haugsund - og i direktesending.

Sendingen følger du her fra 11.00:

Lørdag brettet NRK Sogn og Fjordane ut historien om den dramatiske fusjonsthrilleren på Vestlandet, fra dens spede begynnelsen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens signaler om en strukturreform i 2014 og fram til de endelige fusjonsvedtakene ble gjort i de enkelte styremøtene 9.juni 2016. 

Til siste sekund i Sogn og Fjordane

Det var særlig ved Høgskulen i Sogn og Fjordane at dramatikken og spenningen var tilstede til siste sekund, og resultatet ble knappest mulig flertall for fusjon i høgskolestyret med stemmetallet 6-5.

For Khronos lesere er det meste av denne historien kjent fra tidligere saker vi har skrevet. 

Les også:

• Fusjonsmotstandar Fretland berga ja til fusjon på Vestlandet
• Rektor og styreleiar bløffa styret

Men i NRKs sak kommer det fram at studentrepresentantene ved Høgskulen i Sogn og Fjordane hadde en spesiell rolle i styremøtet som skulle avgjøre fusjon eller ikke for Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dette har ikke tidligere vært så klart framme i saken. 

Ifølge NRK var de to studentrepresentantene, Magnus Nordrum Brøste og Trine Ludvigsen Rygg, de eneste som ikke klart uttrykte i styret om hva de mente om fusjonsspørsmålet før det var klart for avstemning om saken.

Man antok imidlertid at de, i likhet med «alle» studentene ved høgskolen, og de som representerte disse, var imot fusjonen.

En heftig kabal

I intervjuet Khrono hadde med styremedlem Jan Olav Fretland samme dag som fusjonsvedtaket ble gjort, 9. juni 2016, fortalte fusjonskritikeren og den tidligere rektoren ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, at bildet av stemningen i høgskolestyret var noe mer uklart enn det hadde kunnet se ut som tidligere.

Sannheten var ifølge NRK, at tvilen hos de to studentrepresentantene, om hva de skulle stemme, var veldig stor. «Alle» tok for gitt at studentene ville stemme nei. Hvis det hadde vært fakta, så det ut slik at sitsen var 5 (alle de eksterne, pluss en intern representant) mot 5 (tre ansatte representanter og to studenter), og jokeren Jan Olav Fretland hadde ennå ikke flagget hva han mente. 

Før Fretland ba om timeout og et særmøte med de interne styrerepresentantene og studentrepresentantene i styret, sa han, ifølge NRK:

– Jeg heller mot et ja, og så må jeg skynde meg å si at jeg ser det som nesten organisatorisk umulig å være med på å vippe denne fusjonen til et fusjons-ja med et 6-5-vedtak når fem høgskole-interne styrerepresentanter sier nei. Da viser jeg dem ikke den respekten de fortjener, sa Fretland.

Særmøte i grupperommet

Ansattrepresentantene i styret reiste seg: fusjonsmotstanderene Oddmund Hoel, Åse Neraas og Inger Auestad, fusjonsforkjemper Ole Kleiven, joker Fretland og de to studentrepresentantene Magnus Nordrum Brøste og Trine Ludvigsen Rygg, som alle regnet med ville stemme nei til fusjon, men som – påfallende nok – var de eneste i styret som ikke hadde sagt dette uttrykkelig i møtet, skriver NRK.

(Foto: Ida Bergstrøm / På Høyden)

Fretland (bildet) sa til Khrono etter styremøtet at dersom alle de interne ville stemme i blokk mot fusjon, ville han ha hengt seg på som den sjuende stemmen. Ettersom de fire eksterne var for fusjonen ville den da ha blitt nedstemt med sju av elleve stemmer:

— Det viste seg at tvilen var større blant de seks interne representantene enn det kunne se ut som  i møtet. Heller enn 5-1 blant de interne representantene så var det 4-2, sa Fretland til Khrono den gangen.

Dette betydde at dersom Fretland hadde stemt nei sammen med de andre interne ville det fortsatt blitt fusjons-ja med seks mot fem stemmer.

— Og da den interne sammensetningen så slik ut bestemte jeg meg for å si ja, fortsatte han.

De fem som til slutt stemte mot fusjon var Inger Auestad, Åse Neraas, Oddmund Hoel, og studentene, Magnus Nordrum Brøste og Trine Ludvigsen Rygg.

Ikke lett å være styremedlem

I NRK sin sak lørdag vises det til at studentrepresentantene i styret, Magnus Nordrum Brøste og Trine Ludvigsen Rygg, ble utsatt for et veldig press i forbindelse med fusjnsstyremøtet.

Til NRK innrømmer både Brøste og Rygg at de ble mer og mer i tvil utover dagen styremøtet pågikk. De fikk henvendelser fra ledelsen og fusjonstilhengere blant de ansatte, både før møtet og i pausene. 

– Jeg hadde aldri vært så sterkt tvil som da, sier Brøste til NRK, om det spesielle særmøte blant de sju internrepresentanter som fant sted midt under det spenningsfylte høgskulestyremøtet..

– Jeg hadde opplevd press fra deler av styret, ledelse og sentrale personer ved høgskolen – i settinger der fusjonsspørsmålet ble diskutert. De møtte argumentene mine med kritikk; de mente at meningene mine var bekymringsfulle for framtida til høgskolen, sier Brøste, som ikke vil nevne navn overfor NRK. 

Magne Nordrum Brøste, tar nå master i økonomi og administrasjon, og sier til Khrono at dette like mye handlet om argumentasjon og synspunktene som fremkom:

— Det var ikke lett å være styremedlem i en slik situasjon, sier den tidligere studentrepresentanten Brøste og viser til at det underveis i møtet viste seg at det var stor enighet i ledelsen om at fusjon var det riktige.

— Noen hadde ytret sitt syn i forkant, men mange hadde holdt tett. Det står sterkt når ledelsen, altså de som jobber med dette hver dag, mener fusjon er riktig, sier Brøste.

— I NRK sin sak kan det se til at dere ble utsatt for et veldig lobbypress, var det utidig?

— Jeg mener at alle som arbeider i en organisasjon og som har meninger om retningen til organisasjonen skal ha mulighet til å påvirke. Lobbyisme er fullt lovlig, og i denne saken så har aktivitetene blitt holdt innenfor rammene av hva jeg mener er akseptabelt, svarer han.

HiSF-studentene imot fusjonen

— Hva tenker du om at studentenes styrerepresentanter fort kan havne i slike situasjoner?

— Det er krevende, men studentene er jo, som alle andre styremedlemmer, myndige mennesker og står ansvarlig for sine valg, og har ansvar for å sette seg inn i sakene slik at vurderinger er basert på god kunnskap, sier Brøste og legger til at det jo også er godt betalt.

— Selv om man er relativt ung i et slikt styre, så har man akseptert når man søker et slikt verv at man må stå inne for sine standpunkter og det ansvaret det medfører. Vi er ordinære styremedlemmer og må bli behandlet på lik linje med andre styremedlemmer, slik jeg føler vi ble i denne saken, sier han.

Magnus Nordrum Brøste fant likevel saken veldig krevende. Han beskriver studentene ved HiSF som relativt enstemmige motstandere av fusjon:

— Det er en av flere faktorer som påvirker det valget studentrepresentantene skal ta. Vi er samtidig ikke bundet til noe mandat. Jeg hadde stemt for dersom jeg var sikker på at det var riktig avgjørelse for HiSF, avslutter han og viser til at det vil være vedtakene i interimstyret de neste årene som vil avgjøre om fusjonen blir en god ting for tidligere HiSF.

Nesten på gråten

Til NRK sier den andre av de to studentrepresentantene, ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Trine Ludvigsen Rygg: 

– Jeg ble nesten på gråten. Jeg forsto ikke helt hvorfor, men jeg var vel spent, saken var alvorlig og krevende, og jeg kjente på presset fra alle. Det var et viktig og varig vedtak vi skulle fatte, forteller Rygg til NRK, og mener det 25 minutter lange særmøtet blant de interne styrerepresentantene var sterkt følelsesladet. 

Ifølge NRK gjorde usikkerheten hos studentene det enklere for «styrejoker» Jan Olav Fretland å stemme ja til fusjon.

– Skal jeg være helt ærlig, hadde jeg nok kanskje forventa at jeg skulle bli bedt om å stemme nei, men det skjedde ikke. Snarere tvertimot, sier han, som ble oppfordret til å stemme slik han selv mente var rett. 

Ansattrepresentant og fusjonsmotstander Oddund Hoel, bekrefter det hele overfor NRK. 

– Det ble raskt klart i særmøtet at det uansett ikke ville bli et flertall mot fusjon i styret. Dermed var det ikke grunnlag for å be Fretland stemme sammen med oss andre. Da hadde andre stemt ja, sier Hoel.

Forberedt på kjeft

I intervjuet med Khrono etter styremøtet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane sa Fretland: 

— Jeg mener selvfølgelig at det er veldig uheldig at styret er så splitta som det er, og vet at jeg kommer til å få mye kjeft for at jeg stemte ja til fusjon, men den skal jeg klare å ta.

Og så viser det seg nå at dersom ikke Fretland hadde tatt på seg å ta den eventuelle kjeften, så ville det vært andre som hadde gjort det. En student eller to, for eksempel. 

Coach ti NTNU-student

Høgskulen i Sogn og Fjordane er ikke de eneste som har sagt ja til fusjon med minste mulige flertall. Da NTNU-styret behandlet sin fusjon var samtlige ansatterepresenentanter mot fusjon, mens studentene havnet på ja-siden sammen med de eksterne representantene, og sørget dermed for seks mot fem stemmer og fusjon med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.

Les også: NTNU blir størst

Elise Landsem er en av de to studentene i universitetsstyret på NTNU, som sammen med de eksterne styremedlemmene stemte for NTNU-fusjonen. Hun fant vedtaket tøft, men ikke fordi alle de ansatte styremedlemmene var imot fusjonen:

— Media liker å framstille det på den måten, men man sitter i styret som enkeltperson og mener det man mener personlig. Det handler om å ta beslutninger som man finner best, uavhengig av hva andre i styret måtte mene. Da spiller det ingen rolle hvem det er i styret, sier hun.

(Foto: Kristoffer Furberg / Universitetsavisa)

Landsem (bildet) fant beslutningen den gangen svært vanskelig:

— Det var den absolutt tøffeste beslutningen jeg har tatt i mitt liv, og det er det fortsatt. Det var en tung prosess, en tung beslutning, og tungt uansett hvilket valg man gjorde. Man merker at det er forskjellige personer og grupper med meninger om hva som er riktig, så det presset føler man på uansett.

— Har du et godt råd til andre som havner i en slik situasjon?

— Ja, det har jeg. Et som sannsynligvis gjorde at jeg ikke knakk helt sammen, sier hun og forteller:

— Jeg benyttet meg av en ekstern rådgiver på personlig plan for å finne ut av hvor trygg du vil føle deg før møtet - man skal ikke være sikker, men samtidig være godt forberedt. Vi behandlet det litt som toppidrettsutøvere, gikk gjennom dagen og så for oss hvordan det ville bli. Slik klarte jeg å komme til ro med beslutningen jeg kom til å ta, sier hun og legger til:

— Det å snakke med noen helt utenforstående for å falle til ro og stole på egen beslutning tror jeg er viktig. Det var i alle fall viktig for meg, avslutter hun.