Gir bystudier i gave til rektor Curt Rice

Det passer by- og regionsforskningsinstituttet NIBR på Høgskolen i Oslo og Akershus mildt sagt veldig godt at høgskolen har en ny strategi som understreker at den vil være et urbant universitet.

Og det passer også instituttdirektør Hilde Lorentzen godt at rektor Curt Rice har valgt navnet Oslo Metropolitan University, eller OsloMet, som favoritt når høgskolen blir godkjent som universitet.

Les også:

• OsloMet - rektors favoritt
• 10 grunner til at HiOA og byer henger sammen

NIBR ble en del av Høgskolen i Oslo Akershus 1. januar 2016 og flyttet inn på campus for et år siden, som samboer med de tre andre forskningsinstituttene som utgjør Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).

— OsloMet er helt fint - det er det denne typen universiteter kalles ellers i Europa. Og det er helt i tråd med hva dette universitetet skal være. Vi skal være til for byen og regionen vi arbeider og bor i, sier hun.

Gaven til Rice

Gaven fra 50-årsjubilanten er et gavekort som sier at forskerne ved NIBR skal hjelpe Curt Rice (bildet under) med kompetent arbeidskraft og stor innsats for å få etablert bystudier ved det kommende universitetet.

(Foto: HiOA/Benjamin Ward)

— Det er et visjonspapir og en forsikring om at NIBR vil bidra til at HiOA blir den beste på urban studies, eller bystudier, sier Lorentzen.

For et års tid siden søkte - og fikk - NIBR strategimidler fra HiOA for å utrede hvordan høgskolen, eventuelt universitetet, kan komme i gang med bystudier.

— Vi utreder mulighetsrommet HiOA har innen urban studies, både innen forskning, utdanning og i rollen som aktiv samfunnsaktør. Vi skal ha en rapport klar i desember, der vi trekker opp hvilke muligheter vi har, sier hun.

— HiOA er jo en institusjon som i stor grad utdanner folk som skal jobbe i byen eller regionen, så dette er i høyeste grad relevant. Noen må ta denne rollen her i Oslo, og ta ansvar for tematikk som for eksempel bomiljø og inkludering, og det er en naturlig rolle for HiOA å ta, sier hun.

Først og fremst forskere

Hun legger til at dette vil være et felt som går på tvers av disipliner og som vil involvere flere fakulteter og institutter ved HiOA.

— Betyr denne satsingen at forskere fra NIBR i så fall vil bidra i undervisningen?

— Vi vil bidra og understøtte utdanningene, og kan for eksempel være med å kvalitetssikre utdanningsopplegg eller være veiledere, men vi skal hovedsaklig være forskere, sier hun.

Lorentzen sier at det er noen humper i veien for at forskere fra NIBR kan delta mer direkte som undervisere.

— Det er noen utfordringer med det, siden vi er en egen økonomisk enhet som er oppdragsfinansiert, og må ha vår timepris hvis vi skal undervise. Dette er noe vi må finne ut av, sier hun.

Hun viser til at det ikke er lov til å ha mer enn 100 prosents stilling på et og samme sted, noe som har gjør at NIBR-forskere ikke kan ha II-stillinger (d.v.s. en 20 prosents vitenskapelig tilleggsstilling, red. anm.) ved HIOAs fakulteter lenger, slik en del av dem hadde før da NIBR var en privat stiftelse.

— Det ville vært det beste om dette ville vært lov. Slik det er nå blir det dyrere for HiOA å bruke våre forskere enn å ha folk fra andre institusjoner i II-stillinger, sier hun.

Er blitt bredere

NIBR ble etablert som et forskningsinstitutt under Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd i 1967, men ble fristilt i 1986 og organisert som en privat stiftelse. De første årene var det særlig fysisk planlegging og regional- og distriktspolitikk forskerne jobbet med. Senere ble temaene bredere, og omfattet velferds- og kommuneforskning, bolig og folkehelse, og miljøforskning.

— Vi er et relativt bredt samfunnsfaglig forskningsinstitutt, innen flere politikkområder, med vekt på styring og romlighet innenfor og utenfor Norges grenser, er beskrivelsen Hilde Lorentzen bruker.

— Noe har åpenbart vært helt uforandret i hele instituttets levetid, nemlig opptattheten av tverrfaglighet og av at vi skal være praksisnære. NIBRs forskere søker ofte samarbeid på tvers av disiplingrensene og vi nærmest kryper inn i lokalsamfunn, i land over hele jordkloden for å komme tett på, sa hun da hun ønsket velkommen til et jubileumskonferanse sist torsdag.

Der var det 260 inviterte med, fra forvaltningen, Forskningsrådet, politikere, og nåværende og tidligere kolleger fra HiOA og andre steder. Sosiologiprofessor Sharon Zukin fra City University of New York var hovedinnleder under temaet «Utfordringene ved å være urban i det 21. århundre», mens det var paneldebatt om byforskningens rolle for god byutvikling.

Dreid mot HiOA

— På hvilken måte har det forandret NIBR at dere nå er en del av Høgskolen i Oslo og Akershus?

— Det har nok skjedd noen endringer. Vi har fått en dreining i forskningen vår mot de andre instituttene som er en del av SVA, og så er det blitt mer naturlig for oss å samarbeid med institutter på Fakultet for samfunnsvitenskap, med lærerutdanningen og med Lærinssenteret, for å nevne noe. Dette er ting vi ikke ville kommet på før. Vi har fått nye samarbeidspartnere og er kommet tettere på utdanningene, sier Lorentzen.

Hun understreker at forskningsfeltene ved instituttet passer godt sammen med mye av virksomheten ved HiOA, og at det var derfor instituttet ønsket seg nettopp hit.

— Vi hadde i utgangspunktet mange felles interesser. Nå har også enkelte av våre forskere gått over til nye jobber på Fakultet for samfunnsvitenskap, og vi har tidligere kolleger der som gjør det enklere å få til samarbeid, sier hun.