HiOA på topp i fusk

Stadig flere studenter jukser på eksamen. HiOA hadde flest fuskesaker ved eksamen i 2012. Ledelsen tror ikke studentene deres er verre enn andre.

Publisert   Sist oppdatert

Årsrapporten fra klagenemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for 2012 viser at skolen hadde 43 tilfeller av juks på eksamen i fjor. Målt i forhold til studentall har HiOA den høyeste andel juksere blant de ti største utdanningsinstitusjonene i landet. 

– Jeg mener dette er et svært lite tall i forhold til hvor mange eksamener vi har. I fjor hadde vi nærmere 50.000 innleverte eksamensbesvarelser, og da er 43 tilfeller forsvinnende lite, sier studiedirektør Marianne Brattland. Det høye tallet viser til i snitt tre avlagte eksamener per student.

Til høsten kommer et nasjonal fuskeregister over studenter som er tatt. Universitetet i Oslo har hatt prosjektansvaret.

Ikke verre enn andre

Brattland mener tallet på fuskesaker har andre årsaker enn uærlige studenter.

 Inter=nasjonal forskning viser at fusk ser ut til å øke.

 
Ragnhild Setsaas
Statssekretær, KD

– Jeg tror ikke våre studenter fusker mer enn studenter ved andre universiteter og høgskoler. Men vi har muligens noen eksamenstyper hvor det er lettere å ha «glede» av fusk, sier Brattland. Hun poengterer at HiOA er opptatt av å formidle gode holdninger og hvilke konsekvenser det har for den enkelte student å bli tatt for fusk.

– Vi er opptatt av fusk, det er noe vi ikke skal akseptere på vår institusjon. Vi jobber med utdanningskvalitet og dannelse av studentene, og vi gir grundig opplæring av eksamensvakter for å oppdage fusk, sier hun.

Lærerstudentene verst

HiOA tok i 2010 i bruk dataprogrammet ePhorus for å avdekke plagiat. Økningen i fuskesaker kan imidlertid ikke forklares med dette.

– Programmet brukes i varierende grad. Det ble gitt noe opplæring til lærerne i bruken av dette, men praksisen på fakultetene varierer, sier Brattland.

På Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ble det avdekket åtte tilfeller med juks på eksamen, deretter kommer Fakultet for helsefag med sju og Fakultet for samfunnsfag med seks tilfeller.

– Dette er uansett så få tilfeller at vi ikke regner det som et alvorlig problem. Men sakene må selvsagt sees i forhold til antall studenter på hvert fakultet, sier hun.

Utestenges

Leder for klagenemnda ved HiOA, Bengt Hermansen, ser dystert på det økende antallet fuskesaker.

– Det vil jeg si er en veldig beklagelig utvikling, sier han.

De fleste forsøkene på juks har skjedd ved eksamen under tilsyn, resten handler om plagiering og ulovlig samarbeid.

– Vi har økt informasjonen overfor studentene om hva som regnes som fusk, og når de da først fusker får det alvorlige konsekvenser. Det burde de kanskje ha tenkt på før de gjorde det, sier Hermansen.

De fleste studentene som er tatt i juks ved HiOA har fått eksamen annullert og blitt utestengt i to semestre.

– Det er ikke noe hyggelig å utestenge studenter fra skolen, men vi har jo ikke noe valg i slike situasjoner, sier han.

Strengt reglement

Antallet fuskesaker har økt kraftig fra 2011 da høgskolen behandlet 27 saker. Studentrepresentant i klagenemnda, Lasse Johan Thue, tror likevel ikke HiOA-studentene er verre enn andre studenter.

– Det har jeg svært vanskelig for å tro. Jeg tror heller det er mange forskjellige årsaker, og at tilfeldigheter kan spille litt inn, sier Thue.

Han tror kanskje ikke alle studenter som blir tatt for juks, bevisst har jukset.

– Det er jo ikke sånn at alle disse har jukselapp på eksamen. Slike ting som feilsiteringer og manglende kildehenvisning regnes også som juks, påpeker han.

– Mener du at reglementet er for strengt, slik at også studenter som ikke har ment å jukse, blir tatt?

– Jeg vil ikke uttale meg om hva jeg synes om eksamensreglementet, men jeg tror noe av forklaringen bak juksetallene kan ligge her, sier han.

Mørketall

– Selv om klagenemnda er behandlingsinstans for det økende antallet juksesaker, har de ikke makt til å endre utviklingen, sier Thue.

– Vi har ikke kommet med tiltak eller forslag til tiltak mot dette. Så vidt meg bekjent har vi ikke myndighet til det, sier han.

Verken lederen eller studentrepresentanten i klagenemnda tror det høye juksetallet representerer hele virkeligheten.

– Jeg tror nok ikke vi oppdager alt. Spørsmålet er heller hvor stort mørketallet er, sier Thue.

– Det ville nok være naivt å tro noe annet, sier Hermansen.

Minst juks ved UiN

Av læringsinstitusjonene som Khrono har undersøkt, er Universitetet i Nordland blant de med færrest fuskesaker. Studiedirektør Jan Atle Toska er imidlertid ikke ubetinget optimistisk.

– Det synes jeg i grunn er overraskende, jeg ville trodd vi lå omtrent likt med de andre institusjonene. Da må vi se mer på dette og forbedre oss, sier han.

– Så du tror ikke dette betyr at studentene deres  jukser mindre enn andre?

– Det er umulig å vite. Vi kan jo håpe at våre studenter er snillere, men en vel så sannsynlig hypotese er at vi ikke er flinke nok til å avdekke fusk, sier Toska.

Toska poengterer samtidig at juksing er noe de har jobbet spesielt med, blant annet ved å innføre bruk av ePhorus, i likhet med HiOA.

– Vi jobber med å få sikrere systemer, både for å forebygge og oppdage mer. I tillegg lærer vi opp studentene for å unngå uaktsomt juks som manglende kildehenvisninger og slikt, sier Toska.
Han opplyser videre at UiN nå behandler noen saker fra i fjor som ikke er kommet med i fjorårets regnskap. Tallet ved UiN kan dermed være noe høyere enn i tabellen.

Prioritert i Kunnskapsdepartementet

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas, sier juksing er et problem de er bevisst på.

– Det er svært viktig å sikre redelighet. Kunnskapsdepartementet legger derfor stor vekt på forebygging og avdekning av juks. Universitetsloven gir anledning til å utestenge studenter, og da er det viktig at dette blir fulgt opp når det er nødvendig, sier hun.

– Hva gjøres for å komme juksingen til livs?

– Det er viktig at utdanningsinstitusjonene gir studentene god opplæring i kildebruk, etikk og hva som regnes for juks, sier Setsaas.

Internasjonal fuskeøkning

Statssekretæren mener også at nye og bedre verktøy for avdekning virker forebyggende i seg selv.

– Når andre ser at folk blir tatt har det en avskrekkende virkning som kanskje hindrer flere i å gjøre det samme, sier hun.

Setsaas understreker at det er vanskelig å vite om det reelle juksetallet øker eller om det er avdekningen av fusk som er bedre.

– Men internasjonal forskning viser at fusk ser ut til å øke. Det kan skyldes nye eksamensformer eller at tilgang til internett gjør det lettere å plagiere, sier hun.