Prisvinner anbefaler filosofistudier, særlig i USA
Sommerprat. Filosofi er best sammen med andre fag, mener Finnur Dellsén, som nylig har fått tildelt prestisjetung filosofipris.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Finnur Dellsén (33) er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, der han holder til på Lillehammer sammen med en gruppe på sju filosofer.
Nylig ble det kjent at han er tildelt Lauener-prisen i filosofi, som deles ut annethvert år. Stiftelsen Lauener deler ut to priser; en til en eldre filosof for hele livsverket innen filosofi og en pris til en yngre filosof for lovende forskning.
Mens nederlansk-amerikanske Bas van Fraassen, professor emeritus ved Princeton og professor ved San Francisco State University, fikk prisen til en eldre filosof, er det islandsk-svenske Finnur Dellsén som er den unge, lovende.
Det er viktig å erkjenne at forskere er uenige, slik at man kan argumentere for at vi burde stole på dem når de er enige
Finnur Dellsén
— Det er en spesiell ære for meg å få denne prisen sammen med van Fraassen, som er den filosofen jeg ser aller mest opp til selv om jeg er helt uenig i nesten alt han sier. Han stiller de rette spørsmålene og har interessante svar, sier Dellsén.
Anbefaler USA for filosofistudier
Dellsén begynte som førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer ifjor høst, etter å ha vært postdoc ved University College Dublin og tatt sin master og PhD fra University of North Carolina, Chapel Hill. I alt har han studert filosofi i åtte år.
— USA er en fantastisk plass å studere filosofi. Der består en del av doktorgraden i å ta masse kurs, slik at man får en bred utdanning,i stedet for å spesialisere seg bare innen ett filosofisk spørsmål, sier han.
Det er nettopp denne tilnærmingen til faget han selv står for.
— Jeg prøver å anvende idéer fra ulike deler av filosofien på nye områder, sier han.
— Så du står for en slags tverrfaglighet innen filosofien?
— Ja, jeg har et bredt syn på hvordan man kan bruke filosofi. Mange filosofer har en tendens til å spesialisere seg på ett spørsmål, men jeg tror at min suksess henger sammen med min interesse for mange deler av filosofien, og å anvende teori fra én del på andre. Jeg håper at flere kan gjøre det på denne måten, selv om man da må jobbe hardere, sier han.
— Men jeg har mye energi og er interessert i mye forskjellig, legger han til.
Filosofi + fysikk
I yngre år studerte han fysikk, både da han gikk videregående på Island, og senere begynte ved Islands universitet.
— Det er bra for vitenskapsfilosofer å lære seg matematikk og noe vitenskap, for eksempel fysikk. Jeg mener at filosofi egner seg best sett i sammenheng med andre fag, det gir et annet perspektiv. Et godt utgangspunkt er at man begynner å stille seg spørsmål som det faget man studerer, for eksempel fysikk, ikke kan svare på, og så går videre til filosofien, sier han.
— Men hvorfor kom du til Høgskolen i Innlandet?
— Det er flere grunner. Jeg ønsket å jobbe i Norden og det er jo ikke mange jobber for filosofer. Her er har jeg veldig gode arbeidsforhold med mye tid til forskning, og jeg slipper å bruke hele tiden på å søke midler. Og så synes jeg det er veldig gøy å undervise, både på ex.phil, ex.fac og på PhD-nivå, i vitenskapsfilosofi og etikk, sier han.
Filosofigruppen hører inn under Handelshøyskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.
Et godt utgangspunkt er at man begynner å stille seg spørsmål som det faget man studerer, for eksempel fysikk, ikke kan svare på, og så går videre til filosofien.
Finnur Dellsén
— Vi har et godt filosofimiljø her, med lesegrupper og seminarer. Dessuten har jeg familie, og det er fint å bo på Lillehammer, sier han.
Mye av forskningen foregår likevel på kontoret.
— I filosofi jobber man veldig mye alene, men noen ganger, når empiriske undersøkelser er involvert, så jobber jeg sammen med andre. Jeg er ikke en empirisk vitenskapsmann, så derfor trenger jeg hjelp fra andre med slike ting, sier han.
Forsker på uenighet
De siste to-tre årene har Dellsén jobbet mye med temaet uenighet mellom vitenskapsfolk. Hvordan vanlige folk bør finne godt begrunnede meninger når vitenskapsfolk er uenige, er et spørsmål han har forsket på og publisert artikler om.
Han trekker fram et eksempel fra klimaforskningen.
— Klimaforskere er ofte uenige, men de er også enige om noe, for eksempel menneskeskapte klimaendringer. Det at forskere er uenige om mange ting, gjør at det de er enige om, i dette tilfellet at klimaendinger er menneskeskapte, får større troverdighet. Derfor er det viktig å erkjenne at forskere er uenige, slik at man kan argumentere for at vi burde stole på dem når de er enige, sier han.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!