Her løser studentene vår tids store utfordringer

— Vi behandler naturen som et toalett, og til slutt begår vi selvmord som følge av det, sa FNs generalsekretær António Guterres i sin åpningstale på FNs naturkonferanse COP15 i Canada som foregår nå i desember.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) mener de at det ekstreme ikke bare hører til en dystopisk framtid. Denne uka arrangerte de en workshop for studenter kalt «Det ekstreme er her. Nå» — som en oppfølging av handlingsplan for nordområdene (2019-2022).

Studentene har blitt trent i metodene systemkartlegging og «design thinking» — metoder som gjerne brukes innen innovasjon — og er blitt bedt om å ta for seg tre store temaer: «geopolitikk», «klima og ressursutvikling» og «mennesket og ekstreme forhold».

Noen av studentene skal etter hvert bli med på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø og presentere resultatene fra workshopen.

— Det er krig i Europa og til dels ressursknapphet. Det er behov for at vi i mye større grad bruker bærekraftige ressurser, sier professor Tor Eldevik. Han har vært med å arrangere workshopen og er leder for Geofysisk institutt ved UiB.

Eldevik mener disse tingene kan sies særlig å være på spill i Arktis.

— Det er til dels et sted med ekstreme forhold, og her grenser Norge mot Russland. Vi har historisk hentet ut mye av våre ressurser i nord. Dette er et spennende utgangspunkt for studenter på alle nivåer, og vi føler vel alle at vi er på et spesielt tidspunkt i vår generasjon.

Har troen på tverrfaglighet

Ca. 20 studenter både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå deltok på workshopen. De kom fra en rekke ulike fagområder — som juss, filosofi, geovitenskap, geofysikk, biovitenskap, matematikk, bærekraft, og sammenlignende politikk.

— Dette var en veldig kjekk opplevelse. Det var en ny type arena, der man fikk møtt og jobbet med folk fra andre fagområder, sier Ingrid Theminda Larsen (20) — en av deltakerne på workshopen. Hun studerer sammenlignende politikk, og meldte seg litt tilfeldig på, fordi det virket spennende og relevant for videre studier.

— Hvordan har det vært? Har du lært noe?

— Veldig mye. Jeg fikk jobbe med urolig dyktige og kompetente folk. Jeg fikk jobbe med folk som holdt på med doktorgraden sin, og fikk en helt annen input enn jeg er vant til, med helt andre perspektiver. Det var givende.

Larsen trekker også fram de nye måtene å jobbe på som nyttig.

— Vi har jo blitt introdusert for helt nye måter å tenke på. Vanligvis er det mye fokus på å analysere diverse problemstillinger. Her var det også fokus på å finne løsninger, så jeg følte vi kom et sted, sier hun.

Ønsket å få fram entusiasme

Tor Eldevik sier at innlederne til workshopen alle hadde ulike perspektiver på problemstillingene. Det var:

• Arne O. Holm, journalist og redaktør i High North News
• Gro Sandal, professor ved Institutt for samfunnspsykologi, UiB
• Hilde Holdhus, partner for energi, teknologi og bærekraft i Sarsia

Eldevik mener mye har endret seg i måten man jobber på i akademia de siste ti, femten årene.

— Å bringe folk sammen og utfordre hverandre her og nå er ikke helt uvanlig lenger. Det er noe vi prøver å gjøre mer av på UiB i hvert fall. Tilsvarende har hvordan vi forholder oss til studenter og driver med utdanning også forandret seg. Det er uansett gull verdt å få fram igjen smilet, entusiasmen og samarbeid etter korona, sier han.

Ikke to streker under

Noen av utfordringene innlederne lanserte, kan være litt deprimerende å forholde seg til hvis man er helt passive, tror Eldevik.

— Men her blir man sluppet inn i en gruppe med folk med veldig mange forskjellige kompetanser, og får prøve å løfte disse problemstillingene sammen og bygge noe større. Det tror jeg er kjempegivende. Studentene vil ikke komme ut med noe man kan sette to streker under, men de har lært å ta seg selv på alvor, og kanskje kan de bruke dette i en rådgivningssituasjon eller som ansvarlige beslutningstakere senere.

— Vi som forskere er ikke alltid like gode til å ta slike konkrete utfordringer. Vi har ofte forbehold og sier «mer forskning trengs», sier han.

— Handler dette mest om at studentene får lære nye og nyttige metoder for problemløsning eller om det faktisk resultatet av workshopen?

— Begge deler. Det handler mye om å lære seg en konkret metodikk, men vi tar også det å komme fram til et resultat og anbefalingene på stort alvor. Her er det en smart gjeng med ulik kompetanse og ulike innganger til problemstillingene. Hadde dette vært en mer profesjonalisert kontekst som varte over lengre tid, er det mer realistisk at man kunne kommet opp med realistiske løsninger og råd.