Her kan du reise tilbake i tid

Fra fredag 6. mai kan du vandre gjennom livets og jordas historie på Tøyen i Oslo.

Etter sju år med låste dører, åpner det rehabiliterte Waldemar C. Brøggers hus, tidligere kjent som Geologisk museum, igjen for publikum.

— Det vi viser fram er et resultat av kunnskapen som vi har opparbeida siden 1757, sier museumsdirektør ved Naturhistorisk museum Brit Lisa Skjelkvåle.

— Et resultat av vår forskning

Skjelkvåle ble museumsdirektør ved Naturhistorisk museum i 2020. Hun er den tredje museumsdirektøren siden prosjektets oppstart.

Hun understreker at museet er et universitetsmuseum og har tre oppgaver - forskning, formidling og forvaltning av samlingene.

— Disse tre tingene henger nøye sammen, sier hun.

Videre trekker Skjelkvåle fram at omtrent halvparten av de ansatte på museet er vitenskapelig ansatte.

— Det vi viser fram her er på en måte et resultat av vår forskning, og er objekter som er samlet inn gjennom forskning. Så er det selvfølgelig også mye som er kjøpt inn for å fortelle en bestemt historie, fortsetter hun.

— Det er ikke sånn at forskerne forsker i disse utstillingene, de forsker i samlingene som ligger bak, så viser vi fram objekter fra samlingene.

Holdt budsjettet

Videre kan museumsdirektøren opplyse at prosjektet har klart å holde budsjettet både på renoveringen av bygningen og utarbeidelsen av utstillingene. De har til og med klart å bli ferdig i tide.

— Det er en av tingene vi er stolte av, men det har vært mange utfordringer underveis, og mange store og små ting der man har lurt på «hva gjør vi nå? «, men man har klart å løse det underveis. Det har vært et godt samarbeid mellom universitetets ledelse, en styringsgruppe, eiendomsavdelingen og Naturhistorisk museum, sier Skjelkvåle.

Budsjettet for bygg og rehabilitering var 278 millioner kroner, og budsjettet for utstillingene var 90 millioner kroner.

Avslutningsvis skryter Skjelkvåle av de eksterne firmaene de har brukt. De har blant annet brukt det anerkjente tyske arkitektfirmaet Atelier Brückner for å designe utstillingene.

LES OGSÅ

Ny milliardsprekk for UiO: — Vi har et problem

Røtter fra 1757

De første utstillingene ved det som het Geologisk museum ble åpnet i 1920, men museet har røtter tilbake til Bergseminaret på Kongsberg som ble grunnlagt i 1757.

Da Universitetet i Oslo (UiO) ble opprettet i 1811 tok de også over mineralsamlingen og den øvrige virksomheten til bergseminaret.

I 1999 ble Universitetet naturhistoriske museer og botanisk hage, eller Naturhistorisk museum fra 2005, opprettet gjennom en sammenslåing av Geologisk museum, Zoologisk museum, Botanisk museum og Botanisk hage.

Geologisk museum ble døpt om til Waldemar C. Brøggers hus i 2011 i sammenheng universitetets 200-årsdag. Brøgger var UiOs første rektor, professor i geologi og direktør ved Mineralogisk institutt, og var pådriveren for å bygge Geologisk museum.

Museet har vært stengt siden 2015 for omfattende rehabilitering og produksjon av nye utstillinger, med nye og gamle objekter. Brøggers hus åpner igjen for publikum 6. mai med seks nye permanente utstillinger over fire etasjer, som skal ta deg gjennom 4,5 milliarder år med historie.

— Gigantprosjekt

Prosjektleder for det nye Brøggers hus, Marianne Strøm, har ledet prosjektet siden oppstart for 10 år siden.

— Hva har vært de største utfordringene med å få til dette?

— Det er et gigantprosjekt. Vi har gjort noe i hver krik og krok, sier Strøm og viser til at de både har renovert det som tidligere var utstillingsarealer og lagd helt nye i utstillinger i det som tidligere var gamle og falleferdige lagrer og laboratorier.

Hun er også fornøyd med at de har håndtert det meste internt.

— Vi er ikke kjempemange mennesker. På museet er vi omtrent 150 personer.

Hun sier de har håndtert hele prosjektet som en stor utstilling, men på en måte har etablert seks ulike team. Hun og fagansvarlig Jørn Hurum har vært med i alle.

LES OGSÅ

UiO med «lik i lasten»: Advares mot sensasjonsjournalistikk

— Spent

— Det som har tatt litt tid er at vi ikke har jobbet intenst i ti år, dessverre. Det har vært perioder hvor vi har jobbet med å få finansieringen i orden, også har vi vært gjennom flere kvalitetssjekker. Det er ting som er nødvendig, men man går da gjennom tidligere arbeid og får ikke fremdrift, sier Strøm.

— Det er vel også mye byråkrati man må gjennom for å få til noe som dette?

— Ja, selvfølgelig. Vi er en del av Universitetet i Oslo og er statlige. Det at vi har hatt en totalleverandør for dette har bakgrunn i en offentlig anskaffelse, som også er kjempekrevende, lange og tidkrevende prosesser.

— Men også veldig gøy, legger hun til med et smil.

Prosjektlederen sier selv hun har jobbet hardt for å passe på teamet sitt for å skape god stemning og holde humøret oppe.

— Vi har ikke hatt noen å miste, men det har fungert så bra. Nå er jeg spent på den offisielle åpningen. På fredag, da museet åpner for alle, blir en spesielt gøy dag.

Ikke en tredimensjonal lærebok

Paleontologiprofessor Jørn Hurum er faglig ansvarlig for utstillingene på Brøggers hus. Hurum er en anerkjent paleontolog og har blant annet ledet utgravingene av svaneøgle- og fiskeøglefossilene på Svalbard og ledet forskningsgruppen som beskrev det 47 millioner år gamle primatfossilet «Ida».

Han er også kjent som vitenskapsformidler.

--Det er et samspill mellom forskning, formidling og undervisning som foregår på et universitetsmuseum. Hvordan syns du det er å få til et samspill mellom de delene?

— Forskninga og formidlinga er det ikke noe problem å få til et samspill mellom i det hele tatt, understreker Hurum.

Men undervisninga har ikke fått mye plass på det nye museet.

— Før var dette museet lagd for studenter. Det gikk langt over hodet på normale mennesker. Så det har vi ikke tenkt noe på i det hele tatt. Vi har lagt oss på et nivå som passer for familier, det er de som er hovedgruppa vår nå, sier Hurum.

— Vi har ikke noe mål om å være en tredimensjonal lærebok for studenter lenger, men det er et fantastisk sted å repetere pensum da.

Første ekte skalle

— Hva syns du har vært det mest spennende med å jobbe med det nye museet?

— Det er å ha fått være med helt fra begynnelsen, og se at de tankene og ideene vi hadde for elleve år siden, når jeg begynte, nå er i tre dimensjoner.

Han legger til at de har hatt en «det fikser vi»-mentalitet når det har kommet store nye objekter som Triceratops-skallen «Roar». Skallen som kostet 300.000 dollar ble donert av Roar Løvviken som brukte sparepengene sine på gaven. Det er det første ekte dinosaurskallen som er utstilt på museet.

— Hadde den kommet seks måneder seinere hadde vi ikke hatt plass til den, da måtte vi tegna om, sier Hurum.

Aftenposten har også omtalt historien om «Roar».

«Kill your darlings»

Selv om Hurum og de andre som har jobbet med prosjektet nå får se ideene sine i fysisk format har det ikke bare vært enkelt.

— Først er det en periode der alle ideer får blomstre, så er det det med «kill your darlings», der du må ta vekk noe av det du har lyst til å vise fordi det blir for mange historier.

— Det er en ganske vanskelig prosess for nerder sånn som meg som syns alt er gøy, fortsetter Hurum.

Hurum sier han har vært inn og ut av Brøggers hus i 40 år.

— Dette har vært museet mitt siden jeg var her som utplasseringselev i arbeidsuka for 40 år siden, så jeg har vært med på mye.

— Det har vært en utrolig profesjonalisering. Dette løftet vi gjør nå er helt enormt i forhold til hvordan det var.