Her har Kathrine på seg en selvlaget kikhoste-poncho

— Forskningen er like viktig hele tiden. Men offentligheten er ikke like interessert i å lytte hele tiden, sier Kathrine Frey Frøslie.

Du har kanskje hørt om henne, men ikke under det navnet: Frøslie er rett og slett forskeren bak bloggen Statistrikk, som viser både normalfordeling, R-tall og koronavirus på en populærvitenskapelig måte.

— Vi er visuelle vesen, som bruker synet. Vi liker å se ting, enten det er strikkeplagg i gilde farger, bilder eller levende bilder. Og man vekker jo oppmerksomhet når man kler på seg en normalfordeling, ler Frøslie.

Vil vise noe som alltid er viktig

Statistiskeren er førsteamanuensis ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og har mange år bak seg som forsker på kvinnehelse. Fra 2015 har hun også produsert en hel koffert full av strikke- og hekleprosjekt, som hun blant annet bruker på vitenskapelige konferanser.

— Dette ER jo klin kokos, det tar sykt mye tid, og egentlig synes jeg strikking er kjedelig. Men jeg er veldig resultatorientert, og strikking og hekling er et middel for å vise det jeg ønsker å formidle, sier Frøslie.

Etter bloggdebuten har hun har vært på Lindmo i beste sendetid, og hun har fått penger fra Forskningsrådet til formidlingsprosjektet. Men det hele begynte med Frøslies egen fascinasjon for narsissistiske blogger - av det mer rosa slaget.

— Men hvorfor skal rosabloggerne ha monopol i bloggosfæren? En blogg er jo i utgangspunktet noe som er ganske lett å lage, så jeg laget en slags etterligning, men med essens.

Essensen er altså forskningsformidling, gjennom å vise frem statistikk. Frøslie har blant annet strikket en poncho som viser flokkimmunitet, og normalfordeling i skjerf-form. Hennes høgt elskede appelsiner (mer om dem senere) kan også brukes som sitteunderlag.

— Jeg prøver å få med fakta, og også noe hyggelig, i hvert innlegg. Statistikken jeg formidler, er like viktig hver eneste dag, sier førsteamanuensen.

Hun snakker varmt om grunnforskning, og forteller at det nå mye omtalte R-tallet lenge har vært et viktig verktøy for epidemiologer, blant annet under ebola-pandemien.

— Det er grunnforskning som gjør at vi nå får vaksine mot covid-19, sier Frøslie.

Blir gjenkjent

Førsteamanuensen mener at formidling er viktig, men ikke noe alle må drive med.

— Alle skal ikke blogge eller skrive populærvitenskapelige artikler eller formidle. Men jeg liker det, og derfor bør jeg gjøre det.

Khrono har i flere artikler beskrevet et debattklima og et tilbakemeldingsklima som kan være utfordrende. Faktisk er det kolleger som kan komme med de krasseste tilbakemeldingenen til enkeltforskere.

— Hvilke tilbakemeldinger får du?

— Jeg får kjempegode tilbakemeldinger. Og jeg blir gjenkjent i garnbutikker. Det er litt overraskende hver gang, ler Frøslie.

— Men det fineste er som da jeg nylig var på sommerfest. Jeg satt og strikket og snakket med et hyggelig eldre par om løst og fast. Da fruen spurte hva jeg strikket, og jeg sa det var et skjerf til en venninne, men at jeg vanligvis lager ting til strikkebloggen min, var det bank-ektemannen som koblet strikkingen til videoen om R-tallet, og som begeistret fortalte hvordan forklaringen hadde nådd inn til ham. Når jeg får slike tilbakemeldinger, tenker jeg at jeg har lykkes.

Lar studentene konkurrere

Tilbake til appelsinene. Frøslie er også opptatt av undervisning, og da er appelsiner et godt hjelpemiddel.

— Dersom man bruker appelsiner, kan man ha en skrellekonkurranse! Hvis man i tillegg veier appelsinene og teller antall båter, får man et datasett med tre variabler, både det statistikere kaller diskrete data og kontinuerlige data, sier Frøslie.

— Og så får man en normalfordeling?

— Nja, ikke helt, humrer førsteamanuensen. – Men studentene får noe håndfast å regne på, og noe de selv kan vurdere om er normalfordelt.

På bloggen finnes oppskrift på strikket sitteunderlag, formet som appelsiner.

— Det ble lagt merke til da jeg hengte opp tre slike under en konferanse, når de andre kom med posters.

— Er undervisning og formidling to sider av samme sak?

— Det er et godt spørsmål, sier Frøslie, og fortsetter:

— Det er lett å flette element av undervisning inn i formidlingen. Men det er vanskeligere å legge en generell formidlingsbit inn i undervisningen.

Hun sier at hun opplever at studenter er svært fokuserte på pensum og hva som er eksamensrelevant, og at de ikke alltid er mottakelige for eksempler som havner på siden av det. Mange av de ferske studentene hun møter, skal ikke bli statistikere, men må ta kurs i statistikk likevel - og oppdager at de ikke var ferdige med matematikk.

— En av mine viktigste oppgaver er å motivere studentene, vekke en indre motivasjon for faget, sier Frøslie.

Ektemannen må stille opp

Det er lite lavkarbo, posering og dårlig skjult reklame på Frøslies blogg. Men hun er opptatt av at det skal se pent ut, og forteller at noen av pengene hun fikk fra Forskningsrådet, har gått til å betale en webdesigner. Bildene tar hun stort sett selv.

— Jeg er opptatt av at det skal være en historie bak det jeg formidler, en kontekst som leserne kan kjenne seg igjen i. Av og til velger jeg en personlig vinkling, men det er få spor av barna mine i bloggen. Mannen min får derimot jevnlig beskjed om at «nå er du med på et bilde til bloggen, jeg regner med at det er greit», humrer hun.