Hun er fascinert av rosablogger. Men førsteamanuensis Kathrine Frey Frøslie har lagt til en essens med mening og fagkunnskap i sin strikkeblogg.

Fra 2015 har førsteamanuensis Kathrine Frey Frøslie produsert så mye statistrikk at hun kan fylle en hel koffert. Frøslie har her på seg en kikhostevaksinedekningsponcho. Den viser den minste andelen som må vaksineres for kikhoste (minst 82 prosent), for at ikke det totale antallet kikhostetilfeller skal øke i befolkningen. Det røde feltet er de uvaksinerte. Tallene er selvsagt ikke tilfeldig valgt, men viser hva som trengs for å unngå en epidemi dersom det basale smittetallet er 5,5.

Her har Kathrine på seg en selvlaget kikhoste-poncho

Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Forskningen er like viktig hele tiden. Men offentligheten er ikke like interessert i å lytte hele tiden, sier Kathrine Frey Frøslie.

Du har kanskje hørt om henne, men ikke under det navnet: Frøslie er rett og slett forskeren bak bloggen Statistrikk, som viser både normalfordeling, R-tall og koronavirus på en populærvitenskapelig måte.

— Vi er visuelle vesen, som bruker synet. Vi liker å se ting, enten det er strikkeplagg i gilde farger, bilder eller levende bilder. Og man vekker jo oppmerksomhet når man kler på seg en normalfordeling, ler Frøslie.

Vil vise noe som alltid er viktig

Statistiskeren er førsteamanuensis ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og har mange år bak seg som forsker på kvinnehelse. Fra 2015 har hun også produsert en hel koffert full av strikke- og hekleprosjekt, som hun blant annet bruker på vitenskapelige konferanser.

— Dette ER jo klin kokos, det tar sykt mye tid, og egentlig synes jeg strikking er kjedelig. Men jeg er veldig resultatorientert, og strikking og hekling er et middel for å vise det jeg ønsker å formidle, sier Frøslie.

Etter bloggdebuten har hun har vært på Lindmo i beste sendetid, og hun har fått penger fra Forskningsrådet til formidlingsprosjektet. Men det hele begynte med Frøslies egen fascinasjon for narsissistiske blogger - av det mer rosa slaget.

— Men hvorfor skal rosabloggerne ha monopol i bloggosfæren? En blogg er jo i utgangspunktet noe som er ganske lett å lage, så jeg laget en slags etterligning, men med essens.

Essensen er altså forskningsformidling, gjennom å vise frem statistikk. Frøslie har blant annet strikket en poncho som viser flokkimmunitet, og normalfordeling i skjerf-form. Hennes høgt elskede appelsiner (mer om dem senere) kan også brukes som sitteunderlag.

— Jeg prøver å få med fakta, og også noe hyggelig, i hvert innlegg. Statistikken jeg formidler, er like viktig hver eneste dag, sier førsteamanuensen.

Hun snakker varmt om grunnforskning, og forteller at det nå mye omtalte R-tallet lenge har vært et viktig verktøy for epidemiologer, blant annet under ebola-pandemien.

— Det er grunnforskning som gjør at vi nå får vaksine mot covid-19, sier Frøslie.

Strikking er egentlig kjedelig, synes Kathrine Frey Frøslie, men resultatet er håndfast og egner seg godt for formidling. Hun strikker når hun ser TV, og komponerer også oppskriftene selv. Her er det et standardavviksskjerf som er på pinnene.

Blir gjenkjent

Førsteamanuensen mener at formidling er viktig, men ikke noe alle må drive med.

— Alle skal ikke blogge eller skrive populærvitenskapelige artikler eller formidle. Men jeg liker det, og derfor bør jeg gjøre det.

Julepynt fra 2020: Heklet koronavirus med bling!

Khrono har i flere artikler beskrevet et debattklima og et tilbakemeldingsklima som kan være utfordrende. Faktisk er det kolleger som kan komme med de krasseste tilbakemeldingenen til enkeltforskere.

— Hvilke tilbakemeldinger får du?

— Jeg får kjempegode tilbakemeldinger. Og jeg blir gjenkjent i garnbutikker. Det er litt overraskende hver gang, ler Frøslie.

— Men det fineste er som da jeg nylig var på sommerfest. Jeg satt og strikket og snakket med et hyggelig eldre par om løst og fast. Da fruen spurte hva jeg strikket, og jeg sa det var et skjerf til en venninne, men at jeg vanligvis lager ting til strikkebloggen min, var det bank-ektemannen som koblet strikkingen til videoen om R-tallet, og som begeistret fortalte hvordan forklaringen hadde nådd inn til ham. Når jeg får slike tilbakemeldinger, tenker jeg at jeg har lykkes.

Lar studentene konkurrere

Tilbake til appelsinene. Frøslie er også opptatt av undervisning, og da er appelsiner et godt hjelpemiddel.

— Dersom man bruker appelsiner, kan man ha en skrellekonkurranse! Hvis man i tillegg veier appelsinene og teller antall båter, får man et datasett med tre variabler, både det statistikere kaller diskrete data og kontinuerlige data, sier Frøslie.

Dette er en meslingevaksinedekningsponcho: Den mørkelilla kilen er ca 5 prosent av ponchoen, og viser hvor få som kan være uvaksinert, men samtidig ha god beskyttelse mot sykdommen av at minst 95 prosent av de andre er vaksinert. Selv med denne vaksinedekningen kan lokale meslingeutbrudd allikevel oppstå. Duskene er til pynt og fordi de minner om meslingeutslett.

— Og så får man en normalfordeling?

— Nja, ikke helt, humrer førsteamanuensen. – Men studentene får noe håndfast å regne på, og noe de selv kan vurdere om er normalfordelt.

På bloggen finnes oppskrift på strikket sitteunderlag, formet som appelsiner.

— Det ble lagt merke til da jeg hengte opp tre slike under en konferanse, når de andre kom med posters.

— Er undervisning og formidling to sider av samme sak?

— Det er et godt spørsmål, sier Frøslie, og fortsetter:

— Det er lett å flette element av undervisning inn i formidlingen. Men det er vanskeligere å legge en generell formidlingsbit inn i undervisningen.

Hun sier at hun opplever at studenter er svært fokuserte på pensum og hva som er eksamensrelevant, og at de ikke alltid er mottakelige for eksempler som havner på siden av det. Mange av de ferske studentene hun møter, skal ikke bli statistikere, men må ta kurs i statistikk likevel - og oppdager at de ikke var ferdige med matematikk.

— En av mine viktigste oppgaver er å motivere studentene, vekke en indre motivasjon for faget, sier Frøslie.

Det er mange sirkelstrikkede design på bloggen Statistrikk. Noen illustrerer temaene det blogges om: Appelsinene ble strikket til et undervisningsopplegg med appelsinskrelling, og bjørkestammen midt i bildet er strikket til et gjesteblogginnlegg fra kolleger som forsker på årstidsregulering hos trær. Andre sirkler er kakediagrammer. De illustrerer enten konkret statistikk, som andelen nordmenn på påskeferie, eller konsepter som lar seg oversette til et kakediagram, som universets sammensetning for 13,7 milliarder år siden, vaksinedekning, eller kontrafaktisk tankegang. - Og det gule øverst til høyre er rett og slett bare inspirert av "Solen" til Munch, sier Frøslie, - Enkelte ting lar seg faktisk ikke måles eller telles.

Ektemannen må stille opp

Det er lite lavkarbo, posering og dårlig skjult reklame på Frøslies blogg. Men hun er opptatt av at det skal se pent ut, og forteller at noen av pengene hun fikk fra Forskningsrådet, har gått til å betale en webdesigner. Bildene tar hun stort sett selv.

— Jeg er opptatt av at det skal være en historie bak det jeg formidler, en kontekst som leserne kan kjenne seg igjen i. Av og til velger jeg en personlig vinkling, men det er få spor av barna mine i bloggen. Mannen min får derimot jevnlig beskjed om at «nå er du med på et bilde til bloggen, jeg regner med at det er greit», humrer hun.

nmbu nyheter koronavirus kathrine frey frøslie formidling blogg statistrikk
Har du lest disse?

Kortnytt

  • Utdanning satt på pause ved OsloMet

    Joar Hystad

    Den kompletterende utdanningen for bioingeniører på OsloMet har ikke tatt inn noen studenter i høst. Lave opptakstall og høy ressursbruk er noen av årsakene.

    Det skriver Bioingeniøren.

    Da studiet startet opp i 2022 fikk OsloMet inn 14 søknader, men bare fem av søkerne viste seg å være kvalifisert. Året etter søkte ti personer om opptak, men ingen av disse kvalifiserte til opptak på den kompletterende utdanninga, og ble i stedet tatt opp i ordinært bachelorprogram i bioingeniørfag, står det videre i artikkelen.

    I fjor startet fem studenter på utdanningen. De var de eneste kvalifiserte i søknadsbunken på 23.

    Hva som skal skje med programmet vider, skal avgjøres i november. Studieprogram-ansvarlig Ranjan Chrisanthar mener at det er to alternativer, enten at studentene tas opp i ordinær bachelor, eller at programmet settes opp annethvert år.

    Tilbakemeldingene om ressursbruken og vanskelighetene til studentene gjør at avdelingslederen heller mot det første alternativet, skriver Bioingeniøren.

  • 10-årsjubileum for det døgnåpne biblioteket ved UiS

    Joar Hystad

    Tirsdag 26. august er det 10 år siden Universitetet i Stavanger (UiS) åpnet Norges første døgnåpne universitetsbibliotek.

    Skepsisen var stor. Mange var redd for at tyveri, festing og hærverk kunne bli et problem, men den tvilen er for lengst gjort til skamme. Universitetsbiblioteket fortsetter å være en suksess og et viktig bidrag til åpenhet og tilgjengelighet ved universitetet, skriver UiS i en pressemelding.

    Spesialbibliotekar Kjersti Krogstad Hettervik uttaler at tilgangen døgnet rundt betyr mye for læringsmiljøet.

    — Vi har lagt til rette for ulike behov, med alt fra stille lesesal til myke sofaer. I perioder er det ikke én ledig stol her. Studentene forteller hele tiden hvor fornøyde de er, sier Hettervik.

    I Studiebarometeret for 2025 kommer det frem at biblioteket er det studentene er aller mest fornøyde med på hele universitetet, står det i pressemeldingen fra UiS.

    — Helt frem til klokken to eller tre om natten er det liv her, og de første morgenfuglene kommer allerede rundt fem, forteller Kjersti Krogstad Hettervik.

  • Espen Barth Eide talte for NTNU-studentene

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Mandag gjestet utenriksminister Espen Barth Eide et stappfullt, om enn noe lite, auditorium ved NTNU.

    Tema for seansen var utenrikspolitikk, og etter en innledning hvor Eide snakket om viktigheten av den verdensorden som ble innført etter andre verdenskrig ble det åpnet for spørsmål fra salen, spørsmål som stort sett dreide seg om krigene i Ukraina og Gaza.

    Likheten mellom det som skjedde i vestlige land i mellomkrigstiden, og det som skjer nå nesten 100 år senere, ble også trukket frem.

    — Men fordelen er at vi i dag vet hva som skjedde. «I think I've seen this film before, and I didn't like the ending» som Taylor Swift ville sagt, sa Eide til latter fra salen.

    Espen Barth Eide står i dress og gestikulerer.
    Utenriksminister Espen Barth Eide talte for NTNU-studentene mandag.

  • Benedikte Moltumyr Høgberg får jusspris

    Elise Lystad

    Benedikte Moltumyr Høgberg får Rettssikkerhetsprisen 2025 fra Juristforbundet.

    Hun får prisen for sitt faglige engasjement i regjeringens forslag til hjemler om bruk av sivil arbeidskraft i krisesituasjoner, skriver forbundet på sin nettside. Høgberg er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

    Denne kriseloven skal gi regjeringen mulighet til å beordre folk til arbeid med andre ting enn de vanligvis gjør, noe Høgberg reagerte kraftig på i flere Facebook-innlegg. Hun mente regjeringen fikk for store friheter på bekostning av Stortinget, skriver NRK.

    – Juryen er særlig imponert over hvordan Moltumyr Høgberg i siste time, gjennom sosiale medier, bidro til offentlig debatt om Grunnlovens grenser og prinsipper for maktfordeling, skriver Juristforbundet.

    Debatten førte til at Stortinget utsatte annengangsbehandlingen og reviderte lovforslaget, noe Juristforbundet beskriver som unikt i nyere historie.

    Professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg vinner pris for å bidra til offentlig debatt om Grunnlovens grenser og prinsipper.

  • Hennum topper lønnsstatistikken

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Med 1.975.000 kroner i årslønn er rektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo den best betalte av rektorene ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner.

    Den nyslåtte rektoren ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, går rett inn på topp på lønnsstatistikken for offentlig ansatte rektorer.

    Det er Uniforum som melder om den nyslåtte rektorens lønn.

    Hennums lønn er omtrent 100.000 kroner høyere enn den lønnen hennes forgjenger Svein Stølen gikk av med.

    De snaue to millionene plasserer Hennum foran NTNU-rektor Tor Grande som inntil nylig var den best betalte av de offentlige rektorene med sine 1.942.000 etter fjorårets lønnsoppgjør.

    Så gjenstår det bare å se om NTNU-rektoren gjenerobrer tronen som den best betalte når årets lønnsoppgjør er ferdig.

  • Universitetet i Innlandet får nytt bygg

    Elise Lystad

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland kunngjorde mandag 18. august at studiested Blæstad ved Universitetet i Innlandet får nytt bygg.

    – Jeg er glad for denne avklaringen. Blæstad er delvis preget av gammel bygningsmasse som ikke tilfredsstiller dagens behov og krav. Et nybygg er en investering i nye tiår med jordbruksutdanning med høy kvalitet både på fag og infrastruktur, sier rektor Peer Jacob Svenkerud på Innlandets nettside.

    Nybygget blir 2600 kvadratmeter fordelt på tre etasjer. Det blir undervisningsarealer, auditorium, laboratorier, bibliotek, kantine, og arbeidsplasser for studenter og ansatte.

    – Heller enn at Kunnskapsdepartementet bygger nytt eller rehabiliterer lokalene, så gjør Fylkeskommunen det. Da skal vi sørge for at universitetet kan leie seg inn i lokalene og sikre enda bedre læringsforhold og forskningsfasiliteter, sa Aasland da hun presenterte nyheten for studenter og ansatte mandag.

    Statsråd Sigrun Aasland ble mottatt av dekan Maria Hörnell Willebrand (t.v.) og prorektor forskning, Marit Slettmoen, da hun kom til Blæstad.

  • Fotballklubb inngår samarbeid med universitet

    Elise Lystad

    Start og Universitetet i Agder (UiA) inngår nytt samarbeid.

    Studentene får gjennom samarbeidet en hospiteringsordning, praksis og deltakelse i felles forskningsprosjekter med fotballklubben, skriver Fædrelandsvennen. Start sier de skal bruke i underkant av en million per år på prosjektet, over tre år. Universitetet og fotballklubben har samarbeidet før.

    — Vi inngår et nytt og omfattende samarbeid med UiA, hvor vi ønsker å ta forskning og innovasjon til et nytt nivå i vår utviklingsavdeling. Så handler det om å anvende forskningen så våre spillere får et konkurransefortrinn, sier daglig leder i Start Sveinung Hedding-Valvik til avisa.

    I tillegg skal fotballklubben sammen med UiA og en amerikansk investorgruppe finansiere et doktorgradsprosjekt, med fokus på trenerpraksis på Start-akademiet.

  • Sydney-universitet vil kutte 400 ansatte og pauser 146 kurs

    Kristin Nordby

    Stansen i studieopptaket for de 146 studieemnene henger sammen med at The University of Technology Sydney (UTS) har varslet at de vil kutte rundt 400 stillinger skriver Times Higher Education.

    Av de 400 stillingene som er foreslått kuttet, vil 150 være akademiske og 250 administrative. Dette utgjør rundt 10 prosent av arbeidsstyrken, skriver News.com.au.

    Studieemnene som settes på vent er innen bachelor,- master- og doktorgradsprogram. Stansen vil ramme studenter søker seg til studier med oppstart i 2026.

    Studiekursene som er suspendert er plukket ut på bakgrunn av søkertall arbeidslivs relevans.

    Universitetet understreker at studieemnene ikke fjernes permanent. Avgjørelsen vil først tas etter en gjennomgang av studieprogrammet, samt samtaler med ansatte og fagforeninger.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS