styremøte: høgskolen i molde

Her har ingen søkt om å bli merittert underviser

Endring av retningslinjer for å bli merittert underviser er blant sakene når Høgskolen i Molde har styremøte, torsdag.

— Nå må vi heve statusen til undervisning, sier viserektor for utdanning, ved Høgskolen i Molde, Heidi Hogset.

Arild J. Waagbø/Panorama

Tekst: Amanda Schei amanda@khrono.no

Publisert 06.05.2021 - 07:42 Sist oppdatert 06.05.2021 - 07:46

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Å gi dyktige undervisere status som merittert underviser har nå blitt vanlig rundt omkring ved Norges universiteter og høgskoler, men ved Høgskolen i Molde har ingen søkt om å bli en del av ordningen, til tross for at det har vært mulig i to år.

Nå har viserektor for utdanning, Heidi Hogset, tatt initiativ til at høgskolen skal justere noe på den praktiske ordningen. Saken skal opp på styremøtet torsdag 6. mai.

Det foreslås blant annet at man skal sette en fast årlig søknadsfrist, istedenfor en løpende frist som nå, og at det skal opprettes en fast komité.

— Da vi presenterte ordningen på et allmøte, kom det tydelig fram at meritteringsordningen ble sett på noe som ikke er for alle, men bare for dem som virkelig har masse tid og ressurser og er spesielt interesserte. Inntrykket har vært at listen ligger så høyt at det er håpløst å komme over den. Derfor har nok mange tenkt at «dette er ikke for meg». Vi skjønner at dagens retningslinjer gir litt feil signaler, sier Hogset til Khrono.

Må heve statusen til underviser

Hun forteller at man som merittert underviser både vil få noen lønnsmidler og mulighet til å søke prosjektmidler om man ønsker å forske på egen undervisning.

— Vet nok folk om dette tilbudet?

— Det er meningen at vi skal prøve å kjøre ut med ny giv nå, men nå starter vi med å oppdatere retningslinjene, sier hun.

— Hvorfor er det viktig at folk søker på dette?

— Samfunnsoppdraget vårt handler ikke bare om forskning. Det handler også om undervisning, formidling og innovasjon. Intensivsystemet har vært veldig ubealansert. Nå må vi heve statusen til undervisning, sier hun.

Studentombudet har hatt flere saker i 2020

Studentombudets årsrapport blir også lagt fram på denne ukens styremøte, og der kommer det fram at «relativt mange av henvendelsene omhandler spørsmål i forbindelse med praksis».

Marit Elizabeth Sand Solvik er, i tillegg til å være studentombud hos Høgskolen i Molde, også studentombud ved Høgskolen i Kristiania, VID Vitenskapelig skole, NLA Høgskolen, Dronning Mauds minne og Fjellhaug internasjonale høgskole, og hun har arbeidsplass ved Høgskolen i Kristiania.

I 2020 behandlet studentombudet 23 saker ved Høgskolen i Molde som var innenfor hennes mandat. Det har vært en stor økning i antall henvendelser fra året før, men få av disse henvendelsene har hatt direkte med covid-19-situasjonen å gjøre.

Sakene som gjelder praksis kan for eksempel handle om at studenter mener de ikke får den oppfølgingen de mener å ha rett til, at de får utydelige beskjeder, at de ikke forstår hvorfor de får (varsel om) ikke bestått, at de har fått en tvilsmelding mot seg og er usikker på om de vil komme inn under særskilt skikkethetsvurdering, eller at de ikke har fått opplyst om /ikke forstår gangen i saksbehandlingen videre.

Studenter i praksis er sårbare

Marit Elizabeth Sand Solvik er studentombud ved flere små¨ utdanningsinstitusjoner, blant annet Høgskolen i Molde.

— Studenter i praksis er veldig sårbare. Hvis de får en veileder i praksis som de har dårlig kjemi med er det ikke så mye å gjøre. Å stryke i praksis får større konsekvenser enn å stryke på eksamen, sier Solvik til Khrono.

— Da kan det være de må gå et år om igjen?

— Ja, det varierer. Noen steder kan man fortsette, men må vente med praksis til senere, men ofte må de følge den rekkefølgen i studiet som er lagt opp. Derfor må noen vente et år med å ta praksisen på nytt, sier hun.

— Har disse studentene godt nok rettsvern?

— Studenter i praksis som ønsker å bytte veileder, får ikke alltid lov til dette. Det er ikke alltid så lett å bytte praksissted heller. Her er det mange utfordringer, og jeg vet at en del studenter føler seg urettferdig behandlet. Det kan være vanskelig å si ifra, og mange er redd for at det skal bli brukt mot dem.

— Er det fare for gjengjeldelse hvis man protesterer?

— Hvis man varsler etter vanlige regler, er det ikke lov med gjengjeldelse, men studentene er selvsagt redd for dette. De får ofte høre at de bare må godta de rutinene eller den kulturen som er på den arbeidsplassen de er utstasjonert på, men her er det store forskjeller. Det hender studenter er opplært i noen rutiner, men så bruker praksisstedet utdaterte rutiner. Da kan det bli utfordringer hvis de prøver å si ifra, sier hun.

Marit Elizabeth Sand Solvik anbefaler blant annet Høgskolen i Molde å forsikre seg om at studenter, som i praksis får (varsel om) ikke bestått, har fått en god og tydelig begrunnelse, og at de får en grundig informasjon om videre saksgang. «Det samme gjelder studenter som har fått tvilsmelding og kan risikere at de blir satt under særskilt skikkethetsvurdering,» skriver hun.