Her finner du foreleserne som får best karakter av studentene

Søknadsfristen til høyere utdanning er i år satt til 20. april, onsdagen etter påske. Khrono har tatt for seg resultater fra det store Studiebarometeret, undersøkelsen der Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) spør studenter i tredje semester, både på bachelor og master, en rekke ulike spørsmål, deriblant hvor gode foreleserne er og undervisningen totalt, sett med studentenes øyne.

Studentene svarer blant annet på spørsmål om i hvilken grad underviserne gjør stoffet engasjerende, og om de formidler stoffet på en forståelig måte.

studiebaromeret

Slik vurderer pandemi­studentene egen utdanning og læring

Disse topper listene

Øverst på podiet blant de private institusjonene finner vi Høyskolen for ledelse og teologi (HLT). Studentene svarer på en skala fra 1-5 der 5 er best. Snittskår på undervisning hos HLT på undervisning er 4,5.

Blant de offentlige kommer Norges musikkhøgskole (NMH) best ut. Her er snittskåren 4,3. Ser vi bare på universitetene kommer NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) øverst på lista, med sin snittskår på 3,9.

For å finne ut mer om suksessformelen til de som lykkes best tok Khrono kontakt med forelesere der studentene er mest fornøyd.

— Ingen høy «professoraktig» hest

Camilla Lorange Lindberg er stipendiat ved Institutt for plantevitenskap ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), og har mange års fartstid som underviser i botanikkfaget plantediversitet (BOT100).

Våren 2021 ble hun kåret til semesterets beste foreleser på hele universitetet.

— Jeg spiller på meg selv og viser at jeg ikke er perfekt, viser at jeg også kan dumme meg ut. Da jeg sitter ikke på noen høy «professoraktig» hest, sier Lindberg.

— Det er nok noe av grunnen til at NMBU kommer godt ut hvert år. Vi er et lite universitet og det er kort vei fra underviser til student, legger hun til.

Det gir bra respons på emneevalueringer, opplyser Lindberg.

— Det å brenne for faget er selvsagt viktig, men de menneskelige relasjonene er også svært viktige for å drive god undervisning.

— Jobba som en idiot

Lindberg underviste også i plantediversitet da koronapandemien brøyt ut.

— Vi visste aldri mer enn få uker fram i tid hvordan vi skulle gjennomføre undervisningen, om det skulle være digitalt eller fysisk. Vi var åpne med studentene om at vi også syns det var vanskelig. Det handler om å møte studentene der de er.

For å få til et godt undervisningsopplegg under pandemien satt Lindberg i gang med å produsere lab- og forelesningsvideoer, og lagde et snudd klasserom-opplegg. Hun lagde nye videoer i 2021.

— Jeg jobba som en idiot med de. Det ble såpass bra at de brukes igjen i år.

— Vi opplevde at skåren på eksamen gikk opp. Flippa klasserom har det virkelig blitt mer av etter pandemien, det tror jeg er veldig bra for læring, fortsetter hun.

— Og dere har kanskje tatt med en del læring fra pandemien inn i undervisningen?

— Vi har beholdt mange av de gode elementene som viste seg å være mer effektive for læring.

– Viktige temaer

Lindberg understreker at temaene de underviser i er spesielt viktige i dag, med klimakrise og et truet artsmangfold.

— Det har kanskje vært litt ovenfra og ned perspektiv og «pekefingerholdning», sier Lindberg om hvordan problemene har blitt formidlet.

Derfor mener hun at det kanskje er viktigere å sikre den beste undervisningen på innføringsemner, som BOT100, som mange fra ulike studieretninger tar, og ikke de som er på et høyere akademisk nivå.

— Vi opplever nå at artsblindet, eller plant blindness, er veldig utbredt. Det er veldig få som kan noe om arter i det hele tatt. Da sitter vi igjen med en verdensbefolkning som ikke aner noe om artene i de ulike økosystemene. Våre studenter trengs for å sikre en bærekraftig fremtid, legger hun til.

— Engasjerte undervisere nær praksisfeltet

John Daniel Andersen er stipendiat ved Høyskolen for ledelse og teologi. Han har selv tatt sin bachelor ved høgskolen, i tillegg til en bachelor i kultur- og samfunnsfag fra Universitetet i Oslo (UiO). Sin master har han fra Det teologiske menighetsfakultet, som i dag heter MF vitenskapelig høyskole.

Underviserne ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) får svært gode tilbakemeldinger fra sine studenter på den undervisningen de gjør, og høyskoler er her best i klassen blant de private høgskolene.

— Jeg vet ikke om jeg sitter på en fasit som forklarer de gode tilbakemeldingene, starter Andersen, og fortsetter:

— Men jeg har jo selv vært student her for ikke altfor lenge siden, og jeg føler at det en del handler om at høgskolen har veldig engasjerte lærere.

Andersen legger også til at han tror det er en styrke at mange av lærerne ved HLT deltar aktivt i praksisfeltet og er praktisk engasjert i det man underviser i.

— Jeg har en kollega som er fredsmekler og nettopp underviser i fredsmekling, nevner Andersen. Han sammenligner det med at man kanskje har en professor på BI som er engasjert i næringslivet.

— Undervisningen oppleves kanskje ekstra relevant når foreleseren har en forankring i praksisfeltet, fortsetter Andersen.

— Vant til å snakke med vanlige folk

— HLT er jo en teologisk institusjon mange av lærerkreftene er også engasjert i kirke- og menighetsarbeid. Vi sitter dermed ikke bare i vårt egne akademiske elfenbenstårn, vi møter vanlige folk, og kanskje gir det en styrke med tanke på formidling og kommunikasjon med studentene, sier Andersen.

— Vi har jo vært gjennom en tøff pandemi. Likevel får dere gode skussmål, hvordan har dere holdt koken?

— Det har vært tøft både for studenter og oss lærerkrefter, men studenten har nok hatt det tyngst, sier Andersen.

Han legger til at det har vært mye zoom-undervisning, men at de har forsøkt å få til fleksible løsninger, også for fysisk frammøte når retningslinjene har tillatt det.

— Vi har rett og slett bare prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Andersen.

— Hva underviser du i akkurat nå?

— Dette semesteret underviser jeg i innføring i gresk språk. Nytestamentet er jo skrevet på gresk. I tillegg har jeg innimellom innføring i bibelfag, inkludert innføring i det nye og gamle testamentet. Mitt forskningsområde er hovedsakelig bibeltolkning og problemstillinger knyttet til forholdet mellom erfaring og systematisk teologi, forteller Andersen.