Horisont Europa

Ber regjeringen sette klart mål for EU-midler til fremragende forskning

UiO-rektor Svein Stølen vil hente like mye EU-midler til fremragende forskning som andre områder.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, ber regjeringen ha blikket rettet mot grunnforskningen.
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, ber regjeringen ha blikket rettet mot grunnforskningen.
Publisert

Brussel (Khrono): Regjeringen har bestemt seg for å gi klarsignal for norsk deltakelse i EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, som skal gå de neste sju årene, med start ved nyttår.

Det ble klart gjennom en budsjettlekkasje Khrono omtalte tidligere i dag.

Nå ber rektor Svein Stølen regjeringen ha blikket rettet mot grunnforskningen når det settes mål for hvor mange milliarder Norge skal ha tilbake gjennom forskningsprogrammet.

Fakta

Horisont Europa

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

— Når vi får et nytt mål for hvor mye vi skal hente tilbake fra EU bør vi få et prosentmål som gjelder alle pilarene, så vi henter tilbake ressurser og lykkes i den delen som gjelder fremragende forskning. Dét må være et mål for den norske regjeringen nå, sier Stølen til Khrono.

Vil ha returandel på tre prosent

I dagens rammeprogram, Horisont 2020, har Norge hatt mål om en returandel på to prosent, det vil si at to prosent av en pott på nær 80 milliarder euro skal havne i Norge.

En rapport offentliggjort av Kunnskapsdepartementet i mars viste at Norge bikket dette ambisjonsnivået i 2018. I juni kunne Forskningsrådet slå fast at 11 milliarder kroner hadde kommet til Norge da 85 prosent var fordelt. Da var returandel på 2,26 prosent.

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen har tidligere tatt til orde for en returandel for Horisont Europa på 2,5 prosent. I et intervju med Khrono i mars tok forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) et steg videre med et mål om tre prosent.

Henter mindre innen «fremragende forskning»

Støtten i rammeprogrammet er rettet inn mot tre områder, eller pilarer, hvorav en er «fremragende forskning», en er «industrielt lederskap» og en er «samfunnsutfordringer».

Norske aktører har ikke hentet ut like mye fra hvert område. De ni milliardene fra Horisont 2020 fordelte seg slik: 505,5 millioner euro fra utlysninger innenfor «store samfunnsutfordringer», 245,8 millioner euro fra «fremragende forskning» og 215,6 millioner euro fra «industrielt lederskap».

Også som prosentandel har Norge hentet mindre innen «fremragende forskning», der blant annet Det europeiske forskningsrådet (ERC) inngår, enn «store samfunnsutfordringer».

Vil ha mål for hvert område

Stølen mener det trengs ikke bare et samlet mål, men et mål for hvert område.

— Et land som Norge bør ha mål om å lykkes med fremragende forskning, sier han.

Det vil legge press på beslutningstakere, universitetene og virkemiddelapparatet.

Svein Stølen, UiO-rektor

— Asheim har sagt at han vil ha en returandel på tre prosent for Horisont Europa, det betyr at du vil ha mål om tre prosent fra pilaren som gjelder fremragende forskning?

— Ja, det mener jeg absolutt.

— Dit er det et stykke, hvordan skal man klare det?

— Da må man prioritere fremragende forskning i Norge og jobbe i den retningen. Det vil legge press på beslutningstakere, universitetene og virkemiddelapparatet.

Uklart hvor stor kontingenten blir

I rapporten Kunnskapsdepartementet offentliggjorde tidligere i år, ble den norske deltakeravgiften anslått til 22 milliarder 2018-kroner.

Dette var basert på et budsjett for Horisont Europa på 94 milliarder euro, som var EU-kommisjonens opprinnelige forslag. Under EU-toppmøtet ble det kuttet kraftig ned til 80,9 milliarder. Av disse kommer fem milliarder fra koronakrisefondet Next Generation EU.

EU-parlamentet har avvist dette kuttet, og det er uklart hvor det ender til slutt.

Dermed er det også uklart hvor den norske deltakeravgiften ender. NTB viser til egne beregninger basert på vedtaket under EU-toppmøtet og et bidrag som er proporsjonalt med størrelsen på norsk økonomi sammenlignet med EUs samlede økonomi. Med utgangspunkt i 2018-tall, vil det ifølge NTB tilsi et norsk bidrag på 2,66 prosent av den totale rammen, som med dagens kronekurs gir en kontigent på 22 milliarder kroner, rundt tre milliarder per år.

Tallene er høyst usikre.

— Det er ikke kjent ennå, det blir et budsjettspørsmål, svarte forskningspolitisk talsperson Marianne Synnes Emblemsvåg i Høyre på spørsmål fra Khrono tidligere i dag om hvor mye Norge skal bidra med.

Dragkamp om budsjettet

Dragkampen handler ikke bare om antallet milliarder, men også om hvordan pengene fordeler seg innad i rammeprogrammet.

— Det er en reell frykt for at pilar én, som går på fremragende forskning, prioriteres ned og får en mindre andel av budsjettet enn tidligere, sier Stølen til Khrono.

Powered by Labrador CMS