LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Grunnforskning
Henter hjem millioner, to måneder etter at Norge ble ønsket velkommen
UiB-forsker skal forske på opprinnelsen til utviklingen av hjernen, med millioner fra Human Frontier Science Program.
Publisert
Oppdatert
Det er bare et par måneder siden president Shigekazu Nagata og generalsekretær Pavel Kabat ønsket Norge velkommen som nytt medlem i Human Frontier Science Program (HFSP), som finansierer grunnleggende forskning innen livsvitenskap.
— Den enestående kvaliteten på norske forskere og forskningsinstitusjoner vil gjøre en betydelig forskjell i internasjonalt samarbeid, og vi er glade for at Norge vil ta en aktiv rolle i å delta og utvikle nye undersøkelser innen livsvitenskap, het det i en uttalelse fra Nagata.
Selve nyheten om medlemskapet kom riktignok allerede i september, da direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet slo fast at hun var «veldig glad for at norske forskere nå har mulighet til å delta i denne globale konkurransen» og opplyste om at norske forskere nå kunne delta i en konkurranse om forskningsmillioner, der det er «selve ideen bak prosjektet som blir vurdert».
Men i februar ble altså Norge formelt ønsket velkommen. Bare to måneder senere har den første forskeren ved en norsk institusjon sikret seg millioner gjennom programmet.
«Et avgjørende steg i evolusjonen»
Forskeren som nå får millioner er Pawel Burkhardt fra Michael Sars-senteret ved Universitet i Bergen. Han mottar midler sammen med Fred Wolf fra Max Planck Institute for Dynamics and Self-Organization ved Universitetet i Göttingen.
De to mottar ett av 24 HSFP Research Grants som ble offentliggjort tirsdag.
De får 900.000 amerikanske dollar — i overkant av ni millioner kroner — til prosjektet «Decoding the gelatinous origins of brain evolution», der de ifølge en pressemelding fra Universitetet i Bergen skal «dekode opprinnelsen til utviklingen av hjernen».
Og som det heter i beskrivelsen fra UiB:
«De første hjernene i dyreriket markerte et avgjørende trinn i evolusjonen. Levende vesener kunne nå behandle informasjon og identifisere muligheter og farer. Men hvordan utviklet de første hjernene seg, og hvilken form tok de?»
Det heter videre at de har som mål «å forstå hvordan ribbemaneten Mnemopsis leidyis svært enkle nervesystem behandler informasjon. Ribbemaneter er planktonetende rovdyr som kan forstyrre marine økosystemer, og de har en av de mest fremmedartede hjernene blant alle rovdyr i verden».
— Dette stipendet vil gjøre det mulig for oss å samarbeide om et virkelig spennende nybrottsarbeid som bruker flere helt nye metoder, og som vil kaste lys på det evolusjonære opphavet til nervesystemer generelt, heter det i en uttalelse fra Burkhardt.
Tildelt norske forskere også tidligere
Burkhardt er den første forskeren ved en norsk institusjon som mottar stipendet etter at Norge formelt ble med i HFSP i februar, men han er ikke den første i Norge som mottar det.
Norge har vært medlem også tidligere, og Forskningsrådet kunne i september fortelle at til sammen elleve norske forskere har mottatt HFSP Research Grant, dette omfatter både forskere som gjennomfører forskningen i Norge og i andre land. I tillegg skal fire unge norske forskere ha fått støtte gjennom programmet til forskning ved institusjoner i utlandet, mens fire unge forskere fra andre land har fått støtte til forskning ved institusjoner i Norge.
