Kvaliteten på uteksaminerte studenter
Om studenter hadde brukt mer tid på å studere ville en større andel bestått eksamen, eller ikke hatt ønske eller behov for å forbedre karakterer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tid brukt på å studere er ikke den eneste faktoren som har innvirkning på karakter, endog de fleste andre faktorer er avhengig av den. Som utbytte av forelesninger, utbytte av obligatorisk undervisning, utbytte av oppgaver, utbytte av pensum, utbytte av arbeidskrav osv.
Jeg tror også om studenter hadde brukt mer tid på å studere ville en større andel bestått eksamen eller ikke hatt ønske eller behov for å forbedre karakterer. I tidsspørsmålet må vi for all del ikke glemme at man har forbedringspotensial på de andre faktorene som spiller inn for økt kvalitet.
Når det kommer til forbedring av karakter vil jeg diskutere noen punkter.
Forbedring av karakter kan nå kun gjøres på neste ordinære eksamen, men kan være svært ugunstig da neste ordinære eksamen fra tid til annen sammenfaller med eksamenslesing i nye emner. Man har formelt muligheten, men ikke alltid i realiteten. Med andre ord en form for falsk rettighet.
Som eksempel: Skal man inn på høyere gradsstudier er det som oftest krav på karaktersnittet. For studenter som av forskjellige grunner ikke tilfredsstiller kravet frarøves muligheten å forbedre sin karakter. At man ikke kan forbedre karakter på den tidsnære eksamen når kunnskapen er ferskest og det passer med hensyn på tid, er et slakt av initiativ hos studentene.
Er ikke et av hovedmålene som utdannings=institusjon å ha høyest mulig kvalitet på de uteksaminerte kandidatene?
Torbjørn Jonassen
Er ikke et av hovedmålene som utdanningsinstitusjon å ha høyest mulig
kvalitet på de uteksaminerte kandidatene?
Jeg ser forøvrig problemet hvor studentene som melder seg opp til muntlig eksamen for å forbedre karakter og ikke melder seg av i rimelig tid.
Det er bortkastede menneskelige og økonomiske ressurser å sitte og vente på studenter som ikke kommer. Med det sagt burde ingen redelig student få sin rett fjernet fordi noen misbruker den. Da må man heller angripe problemet på en annen måte med å gi de som misbruker retten hardere konsekvenser.
Til kostnadsspørsmålet: Jeg antar at det var et kostnadsspørsmål da man fjernet denne rettigheten. Hvis min antagelse stemmer, så hadde det vært ønskelig se tallene og tallgrunnlaget fra den tid. Hvis ikke, hadde det vært interessant å vite hvilken/hvilke årsak(er) som lå til grunn.Vi i Studentparlamentet skal sende inn en formell forespørsel om dette. Vil understreke viktigheten med innsikt i tallgrunnlaget, uten tallgrunnlaget har tallene ingen verdi.
Som de fleste vet har høgskolen en ressursramme, og det kan bety at det må tas penger
fra noe annet om retten gjeninnføres. Her velger jeg, i spøkens ånd, å bruke samme skremselsretorikk som har blitt brukt tidligere i kommentarfeltet.
I ytterste konsekvens kan det bety at det flyttes penger fra forskning og universitetssatsing
til forhøyet kvalitet hos uteksaminerte kandidater. Det i seg selv er kun potensielt unødige spekulasjoner og før man sklir inn i den diskusjonen må tallene være på bordet.
Det trekkes fram som eksempel at studenter i sin tid har gått opp til eksamen har sett an temaet som har blitt trukket, for så å trekke seg fra eksamen for å få et annet tema. I henhold til gjeldende forskrift er dette smutthullet håndtert, trekker man seg fra eksamen har man ikke rett til ny eksamen. Denne paragrafen ønsker jeg at skal forbli.
§6-8. Trekk fra eksamen
Leverer kandidaten blank besvarelse eller velger å avbryte eksamen uten å levere, blir oppgavebesvarelsen behandlet som trekk, og kandidaten har da brukt ett eksamensforsøk og har ikke rett til ny eksamen.
Av hva som er meg bekjent var dette ikke formulert i den gamle forskriften.
(Gammel forskrift: http://www.lovdata.no/cgi-wift…
Det til side. Mer bekymringsfullt er tilsynelatende hvordan enkelte eksamener er laget, skal man ikke testes i læringsutbyttene i faget som en helhet og ikke bare enkelt læringsutbytter innenfor faget?
Hva slags kvalitetssikring av studentene er det da?
Om å gjenreise heltidsstudenten.
Årsaker til at heltidsstudenten ikke har tid til å studere på heltid er mange, men de viktigste anses å være de økonomiske utfordringene og dets følger.
Som Viktor Emanuel Johansson skriver; «En god start er å få 11 måneders studiestøtte». Dette jobbes aktivt med i Norsk studentorganisasjon og er et viktig arbeid og som bør trekkes fram i alle fora.
Jeg blir veldig glad om vi kan møtes å diskutere disse sakene og alt annet mellom himmel og utdanning:)
Til sjuende og sist har vi det samme målet om å heve kvaliteten på uteksaminerte studenter.
—
For ordens skyld til diskusjonen vil jeg påpeke forskjellene mellom ny og utsatt eksamen
iht. gjeldende forskrift:
§ 1-3. Definisjoner
m) Utsatt eksamen: vurdering som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen.
n) Ny eksamen: vurdering
som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær
eksamen.
Det må også nevnes at disse eksamenene normalt arrangeres sammen.
§ 6-2. Ny og utsatt eksamen
(1) Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, og skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.
Se også innlegg og flere kommentarer på De nye studentpolitikerne.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!