Heltemot i krigens ingenmannsland

Film. Den første verdenskrig var en svært grusom krig. I «1917» får vi være med på en spesiell hendelse fra krigens nest siste år.

Publisert Oppdatert

Dette er en film basert på en fortelling om en hendelse som skal ha skjedd i april 1917, formidlet til regissør Sam Mendes fra hans bestefar. Den handler kort fortalt om to unge britiske soldater – Schofield og Blake – som får et budbringer-oppdrag.

I skyttergravene ved fronten i det nordlige Frankrike, ligger deres bataljon og venter på den neste utviklingen i krigen mot tyskerne. Så viser det seg at ny etterretning basert på flyobservasjoner gir opplysninger om at en britisk bataljon på 1600 mann står i fare for å falle i en tysk felle, etter en strategisk tysk tilbaketrekning fra frontlinjen. Bataljonsjefen må få beskjed. Fordi tyskerne har kuttet alle telefonledninger, må beskjeden bringes til fots, gjennom ingenmannsland. De to unge soldatene blir ikke plukket ut på sine ferdigheter, men på en mer tilfeldig måte. De er soldater, derfor sendes de. Et tilleggspoeng er at Blakes bror tjenestegjør i den truede bataljonen.

Fakta

1917

Premiere: 24.01.2020

Skuespillere: George MacKay, Dean-Charles Chapman, Mark Strong, Andrew Scott, Richard Madden, Claire Duburcq, Colin Firth, Benedict Cumberbatch

Sjanger: Drama / Krigsfilm

Regi: Sam Mendes

Nasjonalitet: USA

Aldersgrense: 15 år

Dette er filmens innledning, og den handler dermed om dette oppdraget, og om en rekke hendelser underveis. De to soldatenes vei gjennom ulendt lende gir i seg selv et bilde av krigens redsler. Landskapet er fullstendig ødelagt. Det er dekket av lik, forlatte kanoner, tomme våpenhylser og i det hele tatt alt som ligger igjen etter en hær som har trukket seg tilbake. Rottene er de eneste som lever et liv i dette golde landskapet.

Filmen handler mer om en særlig hendelse i krigen, enn om krigen som sådan. Valget om å følge de unge soldatene og vise deres opplevelser av en bestemt hendelse i krigen, er et bra valg.

Jan Storø

Både landskapet, skyttergravene og datidens militære utstyr ser ut til å være gjengitt slik det må ha sett ut under denne krigen. Det estetiske inntrykket peker i retning realisme. Denne delen av produksjonen må ha kostet en del, og det har vært en nødvendig og riktig investering for en film av denne typen. Det hele er stort anlagt, og detaljrikdommen er imponerende. Som publikummere er det meningen at vi skal bli trykket ned i kinostolene. Bildene er store og musikken bygger tidvis opp under det spektakulære.

Men så får vi også noe annet. I deler av filmen er den ytre dramatikken relativt nedtonet. Det vil si, den dramatikken som våpen og møter med fienden forårsaker. I andre deler er vi med på et mer action-orientert hendelsesforløp. De to bestanddelene balanseres godt, og vi får tid til å bli kjent med de to unge budbringerne. Riktignok blir de først og fremst stridende soldater for oss. Vi får ikke noe innblikk i hvem de er utover det. Her kunne man ønsket seg en fordyping i deres personer og deres liv. Selv om den eksistensielle siden av krig kommuniseres tydeligere enn selve krigshandlingene i deler av denne filmen, ser vi at Mendes heller velger å fortelle de to soldatene fram som brikker i krigsspillet enn å gå dypere inn deres eksistensielle virkelighet. De to spilles forøvrig overbevisende av George MacKay og Dean-Charles Chapman.

Kameraarbeidet og klippingen i «1917» er verdt å nevne. Vi er ofte tett på de to soldatene, men bildene blir likevel «store». Den ferdige filmen gir inntrykk av å være uten klipp, og det forsterker følelsen av at vi er med på vandringen til fots i det krigsherjede landskapet

Tittelen på denne filmen forplikter. 1917 er det neste siste året i første verdenskrig, og en slik tittel varsler noe overordnet - gjerne med et visst historisk sus. I så måte er tittelen ikke velplassert. Filmen handler mer om en særlig hendelse i krigen, enn om krigen som sådan. Valget om å følge de unge soldatene og vise deres opplevelser av en bestemt hendelse i krigen, er et bra valg. Men tittelen antyder altså et større perspektiv enn dette.

Sam Mendes er en erfaren filmskaper. Han har dessuten laget så forskjellige filmer som «American Beauty" (1999) og James Bond filmen «Skyfall"(2012). Nettopp dette spennet mellom et familieorientert drama med seksuelle undertoner og en rendyrket actionfilm, gir oss et bilde på hans filmatiske interesse- og spennvidde.

«1917» er en god krigsfilm. Tidvis byr den på svært gode scener. Fortellingen griper tak i oss. Den viser oss at krig er grusomt og den viser oss heltemot. Samtidig ville den ikke hatt vondt av en mer dyptpløyende interesse for den menneskelige siden ved å være soldat i svært vanskelige situasjoner. Men Mendes har heller valgt å la det strabasiøse oppdraget, de mektige bildene og spenningen dominere. Og det håndterer han godt.