Debatt ● Geir Ottersen

Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest

Hvilke tema bør prioriteres når det knipes om forskningsmidlene i Europa? Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet.

Klimaendringene fører allerede til endringer i hvordan økosystemene er satt sammen og fungerer, skriver forfatteren. — Hvordan påvirker de nye menneskeskapte aktivitetene dette viktige mangfoldet, når de også kommer inn?
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nylig kom European Marine Board (EBM), den ledende europeiske tenketanken innen marin forskningspolicy, med en rykende fersk rapport om hvilke havforskningstema som er spesielt viktige og bør prioriteres først når midlene skal fordeles.

Målet er å gi gode råd til politikerne. Slike øvelser er selvsagt aldri enkle. Det er mye vi ikke vet om havet og livet der i dag. Forventningene til hvilke utfordringer som kan løses i havet — fra matproduksjon til mineralutvinning — er store.

Svarene om hva som vil fungere og ikke, er få.

Og europeiske forskningsmidler er heller ingen utømmelig ressurs. Selvsagt må vi prioritere hva som er viktigst og hva som haster mest. Hva er de kritiske forskningsspørsmålene i dag?

Etter en to år lang og grundig prosess gir vi noen klare prioriteringer.

De fleste har hørt det før, og vi må si det igjen: Klimaendringene er en enorm omveltning for livet på jorda — ikke minst i havet. Konsekvensene ser vi allerede i dag, men det fulle omfanget kan vi nesten ikke ane.

Selvsagt må vi prioritere hva som er viktigst og hva som haster mest. Hva er de kritiske forskningsspørsmålene i dag?

Geir Ottersen

I havet ser vi fisk og andre arter som flytter seg fra der de «alltid» har vært. Vi finner nye, tidligere så eksotiske, arter, her nord — og ser også at de etablerer seg. Dette kan være arter som utvider det naturlige leveområdet sitt mot nord, slik som matfisken lysing. Det kan også være fremmede arter som stillehavsøsters og japansk drivtang, disse kan være til stor skade for det naturlige livet i et område.

Så kommer vi mennesker med våre næringer og aktiviteter på toppen av det hele. Noe av det vi gjør i og ved havet har vi gjort lenge; fiskeri og skipsfart, for eksempel — dog med stadig nyere og mer effektivt utstyr og metodikk.

Nå kommer også nye næringsaktiviteter inn; gruvedrift på dyphavet, vindkraft til havs og etter hvert kommer gjerne også oppdrettsmerdene ut fra fjordene og lengre til havs.

Og det er her vi som europeiske havforskere mener at det haster. For at økosystemene i havet skal være sunne og friske, og bidra til menneskenes ve og vel gjennom det vi kaller økosystemtjenester, så er de avhengige av store og små arter. Planter, plantespisere og rovdyr.

Klimaendringene fører allerede til endringer i hvordan økosystemene er satt sammen og fungerer. Hvordan påvirker de nye menneskeskapte aktivitetene dette viktige mangfoldet, når de også kommer inn?

Et viktig poeng er at vi har langt mindre kunnskap om artene som lever i havet — fra de ørsmå plankton til de større rovdyrene — globalt enn hva vi har for dyrene og plantene på landjorda.

Dermed er det også vanskeligere å avdekke om bestandene går tilbake, og tilsvarende si noe om effektene av at det blir mindre av en type fisk eller bunndyr.

Men vi er i gang.

For nye metoder og ny teknologi vil hjelpe oss fremover, i kampen for det viktige biologiske mangfoldet.

Det betyr ikke at den tradisjonelle artsbestemmelse er på vei ut — men at den i kombinasjon med ny genforskning kan gjøre det enklere og raskere å identifisere arter, for eksempel. Da blir det mer overkommelig å overvåke mangfoldet av arter i havet.

Dette er ikke en fjern fremtid. Det skjer mye spennende i havforskningen om dagen, både her hjemme og internasjonalt. Eksemplene er mange.

Hos oss på Havforskningsinstituttet jobber vi med å supplere våre klassiske forskningsfartøy med autonome farkoster, som kan overvåke norske havområder 24/7. Det vil gi oss mer data, fra større områder, over lengre tid, enn hva vi klarer å samle inn utelukkende med «vanlige» skip.

Teknologien er ikke et mål i seg selv. Men bedre overvåkning, mer data og innsikt gjør oss i stand til å bedre forutsi hvile næringsaktiviteter som påvirker marint, biologisk mangfold — og da har vi mulighet til å komme risikoene i forkant. Før mangfoldet skades.

Vårt råd er at europeiske beslutningstakere som skal prioritere i et hav av gode forskningstema, prioriterer disse spørsmålene. Det er viktig, og det haster.

Powered by Labrador CMS