Debatt ● Geir Ottersen

Havforskning: Menneskelig påvirkning haster mest

Hvilke tema bør prioriteres når det knipes om forskningsmidlene i Europa? Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet.

Klimaendringene fører allerede til endringer i hvordan økosystemene er satt sammen og fungerer, skriver forfatteren. — Hvordan påvirker de nye menneskeskapte aktivitetene dette viktige mangfoldet, når de også kommer inn?
Geir Ottersen
Havforsker Geir Ottersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nylig kom European Marine Board (EBM), den ledende europeiske tenketanken innen marin forskningspolicy, med en rykende fersk rapport om hvilke havforskningstema som er spesielt viktige og bør prioriteres først når midlene skal fordeles.

Målet er å gi gode råd til politikerne. Slike øvelser er selvsagt aldri enkle. Det er mye vi ikke vet om havet og livet der i dag. Forventningene til hvilke utfordringer som kan løses i havet — fra matproduksjon til mineralutvinning — er store.

Svarene om hva som vil fungere og ikke, er få.

Og europeiske forskningsmidler er heller ingen utømmelig ressurs. Selvsagt må vi prioritere hva som er viktigst og hva som haster mest. Hva er de kritiske forskningsspørsmålene i dag?

Etter en to år lang og grundig prosess gir vi noen klare prioriteringer.

De fleste har hørt det før, og vi må si det igjen: Klimaendringene er en enorm omveltning for livet på jorda — ikke minst i havet. Konsekvensene ser vi allerede i dag, men det fulle omfanget kan vi nesten ikke ane.

Selvsagt må vi prioritere hva som er viktigst og hva som haster mest. Hva er de kritiske forskningsspørsmålene i dag?

Geir Ottersen

I havet ser vi fisk og andre arter som flytter seg fra der de «alltid» har vært. Vi finner nye, tidligere så eksotiske, arter, her nord — og ser også at de etablerer seg. Dette kan være arter som utvider det naturlige leveområdet sitt mot nord, slik som matfisken lysing. Det kan også være fremmede arter som stillehavsøsters og japansk drivtang, disse kan være til stor skade for det naturlige livet i et område.

Så kommer vi mennesker med våre næringer og aktiviteter på toppen av det hele. Noe av det vi gjør i og ved havet har vi gjort lenge; fiskeri og skipsfart, for eksempel — dog med stadig nyere og mer effektivt utstyr og metodikk.

Nå kommer også nye næringsaktiviteter inn; gruvedrift på dyphavet, vindkraft til havs og etter hvert kommer gjerne også oppdrettsmerdene ut fra fjordene og lengre til havs.

Og det er her vi som europeiske havforskere mener at det haster. For at økosystemene i havet skal være sunne og friske, og bidra til menneskenes ve og vel gjennom det vi kaller økosystemtjenester, så er de avhengige av store og små arter. Planter, plantespisere og rovdyr.

Klimaendringene fører allerede til endringer i hvordan økosystemene er satt sammen og fungerer. Hvordan påvirker de nye menneskeskapte aktivitetene dette viktige mangfoldet, når de også kommer inn?

Et viktig poeng er at vi har langt mindre kunnskap om artene som lever i havet — fra de ørsmå plankton til de større rovdyrene — globalt enn hva vi har for dyrene og plantene på landjorda.

Dermed er det også vanskeligere å avdekke om bestandene går tilbake, og tilsvarende si noe om effektene av at det blir mindre av en type fisk eller bunndyr.

Men vi er i gang.

For nye metoder og ny teknologi vil hjelpe oss fremover, i kampen for det viktige biologiske mangfoldet.

Det betyr ikke at den tradisjonelle artsbestemmelse er på vei ut — men at den i kombinasjon med ny genforskning kan gjøre det enklere og raskere å identifisere arter, for eksempel. Da blir det mer overkommelig å overvåke mangfoldet av arter i havet.

Dette er ikke en fjern fremtid. Det skjer mye spennende i havforskningen om dagen, både her hjemme og internasjonalt. Eksemplene er mange.

Hos oss på Havforskningsinstituttet jobber vi med å supplere våre klassiske forskningsfartøy med autonome farkoster, som kan overvåke norske havområder 24/7. Det vil gi oss mer data, fra større områder, over lengre tid, enn hva vi klarer å samle inn utelukkende med «vanlige» skip.

Teknologien er ikke et mål i seg selv. Men bedre overvåkning, mer data og innsikt gjør oss i stand til å bedre forutsi hvile næringsaktiviteter som påvirker marint, biologisk mangfold — og da har vi mulighet til å komme risikoene i forkant. Før mangfoldet skades.

Vårt råd er at europeiske beslutningstakere som skal prioritere i et hav av gode forskningstema, prioriterer disse spørsmålene. Det er viktig, og det haster.

geir ottersen debatt havforskningsinstituttet meninger klimaendringer havforskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS