Har vedtatt nye regler for ansettelser i akademia

Kunnskapsdepartementet har vedtatt ny forskrift for ansettelser i undervisnings- forsknings og rekrutteringsstillinger i akademia.

— Nå gir vi universitetene og høgskolene tydeligere regler. Det skal gjøre det enklere for ansatte å planlegge arbeidsoppgaver og gi mer forutsigbare karriereveier i akademia, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), i en pressemelding.

Forslagene har være på høring, og Kunnskapsdepartementet har nå fastsatt en samleforskrift for universitets- og høgskoleloven.

Som del av dette kommer det nye regler om ansettelser i undervisnings-, forskingsstillinger og rekrutteringsstillinger. Forskriften og universitets- og høgskoleloven blir gjeldende fra 1. august (se faktaboks).

— Tydelige karriereveier

Regjeringen mener at de med den nye forskriften gjør karriereveiene i akademia og kravene rundt opprykk tydeligere.

Det blir lagt mer vekt på yrkes- og praksiserfaring når det ansettes førstelektorer og dosenter. Krav til forskningserfaring tilsvarende en doktorgrad blir tatt ut.

I høringsforslaget som ble sendt ut, ble det foreslått at kravene om opprykk fra universitets- og høgskolelektor til førsteamanuensis skulle skjerpes. Men her har departementet hørt på de mange av protestene: De endelige reglene åpner fortsatt, som i dag, for at institusjonene kan fatte egne vedtak om dette. 

— Her har vi lytta til innspillene i høringen om at mange ansatte allerede er i gang med karriereløp, og har tatt sikta på opprykk på tvers av de to karriereløpene, sier Hoel.

— Stort engasjement

— Arbeidet med den nye reguleringen har skapt stort engasjement i sektoren. Jeg oppfordrer institusjonene til å samordne seg på tvers, slik at handlingsrommet blir utnyttet på best måte, sier Hoel.

Departementet har fastsatt en overgangsordning som innebærer at ansettelser som blir vedtatt før 1. august 2025, kan følge det tidligere regelverket. 

Dermed mener departementet at det gir utdanningsinstitusjonene noe tid til å tilpasse seg nytt regelverk, også med tanke på at det er stillinger som allerede er utlyst som er knytt til reglene slik de er i dag. 

Utlysinger av nye stillinger etter at nytt regelverk trer i kraft 1. august 2024, bør skje etter nytt regelverk, understreker departementet.

I forskriften følger regjeringen også opp handlingsplanen for norsk fagspråk, og departementet skriver at på dette området blir reglene tydeligere. Det blir stilt klare krav til norskopplæring og norskkompetanse for vitenskapelige ansatte som ikke behersker norsk ved tilsetting.

Utdanningsforbundet reagerer

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er ikke fornøyd med den nye ansettelsespolitikken til statsråd Hoel.

— Endringene vil føre til at mange som jobber i lærerutdanningene ikke får forske. Det statsråden glemmer, er at all undervisning i høgere utdanning skal være forskningsbasert. Dette er et kvalitetskrav i loven. Forslaget svekker altså kvaliteten på lærerutdanningene sier Røsvoll til Khrono.

— Det er noe rart i dette. Først slår departementet fast at lærerutdanning er et absolutt kvalitetskrav for lærere – så går de løs på kvaliteten i lærerutdanningene, legger Røsvoll til.

Han sier at på vegne av sine medlemmer i lærerutdanningene vil han spørre både Hoel og Nessa Nordtun om følgende:

— På hvilken måte vil det å splitte undervisning og forskning gi bedre kvalitet i profesjonsutdanningene? Og hvorfor haster det slik med å innføre et forslag som verken har støtte i sektoren, eller blant de politiske partiene?

Endringslogg

26. juni klokken 14.40: oppdatert med kommentarer fra leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.