ansettelser

Har vedtatt nye regler for ansettelser i akademia

På noen områder har forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel lyttet til protestene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) hars endt ut nye regler for ansettelser i akademia.
Publisert Sist oppdatert

Kunnskapsdepartementet har vedtatt ny forskrift for ansettelser i undervisnings- forsknings og rekrutteringsstillinger i akademia.

FAKTA

Dette er hovudpunkta i dei nye reglane

  • Forskjellen mellom dosent- og professorstigen er gjort tydeleg. Krav til forskingserfaring tilsvarande ein doktorgrad er fjerna i dosentstillinga. 
  • Regulering av minstekrav til norskferdigheiter. Det er lagt inn eit generelt kvalifikasjonskrav til språk for undervisnings- og forskingsstillingar og dessutan for stipendiat og postdoktorar, i samsvar med regjeringa si handlingsplan for norsk fagspråk. 
  • Regulering av ekstraerverv. Tidlegare forskrifter har ikkje regulert ekstraerverv (ofte kalla II'er-stillingar eller bistillingar). Dette er definert som bistillingar i gjeldande universitets- og høgskulelov, som gir høve til å tilsette på åremål i inntil 20 prosent av undervisnings- og forskarstilling. Det har vore store uklarleikar i tolkinga rundt kvalifikasjonskrav for II'er-stillingar i sektoren. Det er derfor lagt regulering i ny forskrift, der kvalifikasjonskrav i ekstraerverv svarer til krava i undervisnings- og forskingsstillingane, med unntak av krav om norskkunnskapar og utdanningsfagleg kompetanse. Unntaka er lagde inn for å legge til rette for at ekstraerverv skal kunne nyttast for å hente inn yrkesrelevant kompetanse frå arbeidslivet nasjonalt og internasjonalt.
  • Institusjonane kan opne for opprykk frå universitets- og høgskulelektor til førsteamanuensis. 
  • Endringar i regulering av unntak i kompetansekrav for undervisnings- og forskarstillingar. I reguleringa blir det gitt moglegheit for unntak frå krav til utdanningsfagleg kompetanse eller språkkompetanse ved tilsetting, på vilkår av at den tilsette opparbeider seg nødvendig kompetanse innan fastsette fristar. Det blir foreslått to år for utdanningsfagleg kompetanse, og tre år for norskkompetanse.
  • Konsekvensar av å ikkje oppfylle kompetansekrava. Det blir presisert i høyringsnotatet at dersom den tilsette ikkje har opparbeidd seg den utdanningsfaglege og/eller den språklege kompetansen innan fristen, vil ikkje vedkommande innfri kvalifikasjonskrava til stillingskategorien. Dette vil då vere eit brot på vilkåra for tilsettinga. 
  • Endringar i reguleringa av samansetning av tilsettings- og opprykkskomité og prosess for tilsetting. I ny forskrift er regulering av komitésamansetning og prosess for tilsetting og opprykk forenkla og harmonisert, samtidig som det blir letta på krav til samansetning av komité.
  • Regulering av tilsetting på innstegvilkår: Tilsetting på innstegvilkår, som er regulert i eiga forskrift: Departementet vil med bakgrunn i evalueringa gjere ei vurdering av ordninga.
  • Det er lagt inn overgangsregel for tilsettingar etter begge gjeldande forskrifter ved tilsettingar før 1. august 2025. Tilsette i stillingskategorien universitets- og høgskulelektor kan søkja om opprykk til førsteamanuensis etter tidlegare forskrift fram til 31. desember 2027.
  • Kjelde: Kunnskapsdepartementet

— Nå gir vi universitetene og høgskolene tydeligere regler. Det skal gjøre det enklere for ansatte å planlegge arbeidsoppgaver og gi mer forutsigbare karriereveier i akademia, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), i en pressemelding.

Forslagene har være på høring, og Kunnskapsdepartementet har nå fastsatt en samleforskrift for universitets- og høgskoleloven.

Som del av dette kommer det nye regler om ansettelser i undervisnings-, forskingsstillinger og rekrutteringsstillinger. Forskriften og universitets- og høgskoleloven blir gjeldende fra 1. august (se faktaboks).

— Tydelige karriereveier

Regjeringen mener at de med den nye forskriften gjør karriereveiene i akademia og kravene rundt opprykk tydeligere.

Det blir lagt mer vekt på yrkes- og praksiserfaring når det ansettes førstelektorer og dosenter. Krav til forskningserfaring tilsvarende en doktorgrad blir tatt ut.

I høringsforslaget som ble sendt ut, ble det foreslått at kravene om opprykk fra universitets- og høgskolelektor til førsteamanuensis skulle skjerpes. Men her har departementet hørt på de mange av protestene: De endelige reglene åpner fortsatt, som i dag, for at institusjonene kan fatte egne vedtak om dette. 

— Her har vi lytta til innspillene i høringen om at mange ansatte allerede er i gang med karriereløp, og har tatt sikta på opprykk på tvers av de to karriereløpene, sier Hoel.

— Stort engasjement

— Arbeidet med den nye reguleringen har skapt stort engasjement i sektoren. Jeg oppfordrer institusjonene til å samordne seg på tvers, slik at handlingsrommet blir utnyttet på best måte, sier Hoel.

Departementet har fastsatt en overgangsordning som innebærer at ansettelser som blir vedtatt før 1. august 2025, kan følge det tidligere regelverket. 

Dermed mener departementet at det gir utdanningsinstitusjonene noe tid til å tilpasse seg nytt regelverk, også med tanke på at det er stillinger som allerede er utlyst som er knytt til reglene slik de er i dag. 

Utlysinger av nye stillinger etter at nytt regelverk trer i kraft 1. august 2024, bør skje etter nytt regelverk, understreker departementet.

I forskriften følger regjeringen også opp handlingsplanen for norsk fagspråk, og departementet skriver at på dette området blir reglene tydeligere. Det blir stilt klare krav til norskopplæring og norskkompetanse for vitenskapelige ansatte som ikke behersker norsk ved tilsetting.

Utdanningsforbundet reagerer

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er ikke fornøyd med den nye ansettelsespolitikken til statsråd Hoel.

— Endringene vil føre til at mange som jobber i lærerutdanningene ikke får forske. Det statsråden glemmer, er at all undervisning i høgere utdanning skal være forskningsbasert. Dette er et kvalitetskrav i loven. Forslaget svekker altså kvaliteten på lærerutdanningene sier Røsvoll til Khrono.

Geir Røsvoll er leder i Utdanningsforbundet .

— Det er noe rart i dette. Først slår departementet fast at lærerutdanning er et absolutt kvalitetskrav for lærere – så går de løs på kvaliteten i lærerutdanningene, legger Røsvoll til.

Han sier at på vegne av sine medlemmer i lærerutdanningene vil han spørre både Hoel og Nessa Nordtun om følgende:

— På hvilken måte vil det å splitte undervisning og forskning gi bedre kvalitet i profesjonsutdanningene? Og hvorfor haster det slik med å innføre et forslag som verken har støtte i sektoren, eller blant de politiske partiene?

Endringslogg

26. juni klokken 14.40: oppdatert med kommentarer fra leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Powered by Labrador CMS