økonomi

Har satt institutt under administrasjon

Ved Universitetet i Bergen skal dekanen godkjenne Institutt for biovitenskaps budsjett. Instituttet fikk et underskudd på 44 millioner i 2021.

Institutt for biovitenskap har gått i minus helt siden 2018. Nå går fakultetsledelsen inn i saken for å få kontroll over økonomien.

«Dekan og fakultetsdirektør utgjør styringsgruppe i arbeidet og skal godkjenne årlige budsjett, bemanningsplaner og andre avtaler som forplikter fakultetet før disse fremlegges for fakultetsstyret».

Det heter det i et notat fakultetsstyret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) har på sitt bord 23. februar. Styret blir orientert om at Institutt for biovitenskaps økonomi er så dårlig at det nå er satt ned en egen gruppe som skal følge opp arbeidet med økonomistyring.

Har økt år for år

Det begynte i 2018. Instituttet hadde den gang et underskudd på 2,8 millioner kroner, ifølge fakultetets årsregnskap. Året etter hadde dette økt til 18,3 millioner. Økonomimodellen er slik at instituttene drar med seg et eventuelt underskudd inn i neste regnskapsår.

Også fra 2019 til 2020 vokste underskuddet, til 23,3 millioner kroner. Deretter er økningen nesten 20 millioner kroner fra 2020 til 2021: I 2021 manglet det 44 millioner kroner for at instituttet skulle gå i null.

I saksfremstillingen går det frem at instituttet har brukt mer penger enn de får over grunnbevilgning, samtidig som de blant annet har fått inn færre eksterne forskningskroner (bidrags- og oppdragsinntekter).

Dekanen: Alvorlig situasjon

— Ja, det er den enkle forklaringen, sier dekan Gunn Mangerud, og understreker at situasjonen er svært alvorlig.

Like før jul fikk den ferske dekanen Gunn Mangerud oversikt over økonomien ved instituttet.

Hun peker samtidig på en krevende økonomisk situasjon, der instituttene er avhengig av ekstern finansiering og der de samtidig skal drifte laboratorier og har økende husleie. I tillegg kommer effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt og ekstra pensjonsutgifter, som også belastes instituttene.

— Vårt fakultet har en veldig kompleks økonomi, sier dekanen.

Nå skal en nedsatt arbeidsgruppe ledet av økonomileder ved fakultetet bistå og etablere en plan som instituttledelsen må følge for å, i løpet av maksimum seks år, bringe den økonomiske situasjonen ved Institutt for biovitenskap under kontroll

— Er instituttet satt under administrasjon?

— Ja, man kan si at de er det. Vi vil måtte følge situasjonen svært tett opp fremover. Men dette er noe vi gjør sammen med instituttledelsen, understreker Mangerud.

Hun sier at Institutt for biovitenskap har mange sterke fagmiljø; flinke forskere og generelt mange eksterne inntekter og at målet er å sikre et sterkt biovitenskapelig forskningsmiljø med en bærekraftig økonomi for fremtiden.

— Men instituttet må nok nå regne med å bli færre fast ansatte vitenskapelige på sikt. Vi snakker ikke om oppsigelser, men at stillinger ikke uten vil bli erstattet. De er også blant annet bedt om å se på undervisningsporteføljen og vurdere om den er for stor.

Må få driften ned

Dekanen peker på forpliktelser blant annet i form av for høge lønnskostnader, og sier at den økonomiske situasjonen derfor vil være vanskelig å snu i løpet av et år eller to.

— Det er en grunn til at vi har gitt oss selv så god tid. Men samtidig må instituttet vise at de relativt raskt klarer å gå i driftsbalanse, sier Mangerud.

— Får underskuddet ved Institutt for biovitenskap konsekvenser for økonomien til hele fakultetet?

— Fra 2021 til 2022 har vi en overføring (ti millioner kroner, journ.anm), men det er midler som er øremerket. På sikt ville jo ikke fakultetet kunne leve med en slik situasjon. Det er også derfor jeg har grepet inn nå, sier dekanen.

Khrono har ikke lyktes i å få en kommentar fra instituttleder Ørjan Totland.

Powered by Labrador CMS