LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
lhbt
Håper dette tidskriftet kan være med å gjøre homofili lovlig i Saudi-Arabia
UiT-professor Abhik Ghosh og 37 andre forskere forteller hvordan det er å være LGBTQIAPN+ i et forskningsmiljø. Det håper han kan føre til mindre diskriminering.
Publisert
Oppdatert
50 år etter avkriminaliseringen av homofili i Norge har professor Abhik Ghosh, ved UiT - Norges arktiske universitet, vært redaktør for en spesialutgave av kjemitidskriftet Inorganic Chemistry. Innholdet i dette håper han kan være et bidrag til at land som Saudi-Arabia og Iran kan følge etter Norge og avkriminalisere homofili. I dag straffes et homofilt forhold med døden ved steining i Saudi-Arabia.
— Jeg ser på dette som et viktig bidrag til endring. Jeg nevner ikke spesifikke land i tidsskriftet, men siden det er et tidsskrift om kjemi vil det nå ut til land som Iran og Saudi-Arabia. Land som fengsler eller dreper homofile. En lederartikkel alene vil nok ikke endre Saudi-Arabia, men om det kommer flere lignende utspill med jevne mellomrom så kan man kanskje se endringer om ti år, sier Ghosh.
Samlet 37 historier
For to år siden skrev Ghosh et minneord om Martin Gouterman, en av de første åpne homofile kjemikerne. Da fikk han høre om flere andre homofile kjemikere som levde i skam og døde av AIDS. Da begynte arbeidet med å samle historier og få dagens kjemikere til å fortelle sine historier som forsker og en del av LGBTQIAPN+.
— Halvparten forteller at det ikke har påvirket dem så mye, mens den andre halvparten har historier om ekskludering og lignende, forteller Ghosh.
Professoren prøvde å få historier fra hele verden, men ingen fra Asia og Afrika meldte seg. Han kjenner også folk med HIV som heller ikke turde å stå frem med sine historier på grunn av frykt for stigmatisering.
— Responsen fra miljøet har i for det meste vært god, og jeg har fått meldinger om at dette er et viktig budskap. Men samtidig har noen få sagt at vi bør «stick to science». Heldigvis har mange anerkjente offentlige intellektuelle kommet til mitt forsvar. Holden Thorpe, sjefredaktør for Science har for eksempel tvitret «Stick to Science er en taktikk for å beskytte status que. Takk for at du har jobbet mot det.».
Ekskludering fra møter
Tidsskriftet publiseres av verdens største vitenskapelige organisasjon, American Chmical Society, som har 150 000 medlemmer fra 141 land. Ghosh håper forskerne som står frem med sine historier kan være en rollemodell for andre i LGBTQIAPN+-miljøet.
— Det er mange i dette miljøet som kjenner på diskriminering. Historier om vold og skandaler blir ofte kjent, men det mange nok kjenner på er den daglige diskrimineringen. Det kan være ekskludering fra komiteer, at de blir nedprioritert og forhindret fra å gjøre jobben sin så godt som mulig, sier Ghosh.
Han har selv jobbet for mangfold i mange år. I dag er han leder for Center for Sustainable STEM Education ved UiT, som jobber for bærekraft og mangfold i naturvitenskapelige utdanninger. Det arbeidet fikk han pris for ved UiT i 2021.
Ghosh trekker frem en undersøking i USA der 21 prosent av de mellom 18 og 25 år identifiserer seg som LGBTQIAPN+.
— Det er et tall som øker, og da kan vi ikke ha et miljø som ekskluderer dem. Realfag og andre tekniske fag sliter med å tiltrekke seg gode norske studenter. Det er da kritisk at de føler seg hjemme på de studiene, slår Ghosh fast.