Det faglige miljøet som finnes i Namsos kommer ikke av seg selv og er bygget over lang tid. Her ligger noen av byggesteinene som er vanskelig å få på plass i en organisasjon; lavt sykefravær, engasjement, kollegial oppbakking, og evne - samt ikke minst vilje - til å tenke nytt, skriver stipendiat Hanne Leirbekk Mjøsund. Foto: Jechstra
Det faglige miljøet som finnes i Namsos kommer ikke av seg selv og er bygget over lang tid. Her ligger noen av byggesteinene som er vanskelig å få på plass i en organisasjon; lavt sykefravær, engasjement, kollegial oppbakking, og evne - samt ikke minst vilje - til å tenke nytt, skriver stipendiat Hanne Leirbekk Mjøsund. Foto: Jechstra

Nord universitet spenner ben på seg selv

Nord. I rapporten fra rektor Solheim Hansen framstilles Namsos som et lite attraktivt miljø for rekruttering til forskning- og undervisningsstillinger. Hva ligger egentlig til grunn for denne vurderingen, spør stipendiat ved campus Namsos, Hanne Leirbekk Mjøsund.

Publisert   Sist oppdatert

Nord universitet står overfor store utfordringer. Universitetet er nyetablert og skal omstille seg fra å være en høyskolekultur til en universitetskultur. Universitetet har de fire nødvendige doktorgradsutdanningene som kreves for å beholde universitetsstatusen. Men det leverer ikke på høyde med andre universiteter. Og det må skje noe NÅ ifølge statsråd Iselin Nybø.

Jeg er ikke i tvil om at det her er plass til forbedringer. Store forbedringer.
Hanne Leirbekk Mjøsund
Stipendiat, Nord universitet, avdeling Namsos

Jeg er ansatt som stipendiat ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet og jeg er tatt opp på doktorgradsprogrammet PhD i studier av profesjonspraksis. Som stipendiat på dette programmet opplever jeg en turbulent tid. PhD-programmet er i NOKUTs søkelys og det skal vurderes om programmet lever opp til sin akkreditering, og ikke minst, om det lever opp til samfunnsbehovet.

Jeg er ikke i tvil om at det her er plass til forbedringer. Store forbedringer. Samtidig jobbes det iherdig for å utvikle programmet og sørge for at det lever opp til de kravene det skal. Hvis det ikke lykkes, mister Nord sin universitetsstatus.

De seneste stortingsmeldingene påpeker behovet for kunnskapsbasert praksis og økt kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Spesielt i den kommende tid, hvor bærekraft for alvor settes på dagsordenen. Publikasjonspoeng er blitt målet for suksess i universitetene, og nå også i profesjonsutdanningene. Men publikasjonspoeng alene skaper ikke gode helsetjenester. Det skal så mye mer til.

Som masterstudent var jeg tilknyttet et forskningsmiljø hvor forskningen som ble utført har fått stor internasjonal anerkjennelse. Men ett av de tilbakevendende spørsmålene som ble reist var: «Hvordan får vi implementert forskningen i praksis»?

Forskning er viktig for at vi skal få gode og bærekraftige helsetjenester i tiden som kommer, men uten et godt samspill med helsetjenestene, politikere og lokalsamfunn, får ikke forskningen betingelsene som skal til for å skape god kvalitet. Intensjonen med studier av profesjonspraksis ved Nord universitet gir god mening, både i forhold til politiske ambisjoner og problemstillinger som reises i forskning. Det er dog langt fra publikasjonspoeng til god praksis. Her er det mye å hente.

Jeg har hatt stor tro på at Nord Universitet er i en god og riktig utvikling. At universitetets visjon om å løfte globale utfordringer gjennom regionale løsninger, er et sårt tiltrengt utgangspunkt for å utvikle et godt og nytenkende forsknings- og utdanningsmiljø. Et miljø som bidrar til å løfte de utfordringene vi vet kommer. Vi har en spennende region, en region som består av byer, tettbefolkede områder, store grisgrendte strøk og ikke minst – lange avstander.

Vi har en unik region for å forske på hvordan helse- og omsorgstjenestene fungerer og kan utvikles. En region der vi kan forske sammen med praksis. Allikevel er regionen ikke mere unik enn at vi kan sammenlignes med andre steder i verden – og fremskaffe kunnskap som er viktig -også utenfor Norges grenser.

Skal Nord Universitet lykkes med sin visjon, er det nok riktig at universitetet må styrke kvaliteten på utdanning og forskning, slik rektor påpeker i sitt nylig innsendte forslag til ny studiestedstruktur ved Nord Universitet.

Nord Universitet må igangsette tiltak som gjør at kvaliteten på forskningen som utføres blir enda bedre. Det må settes i gang tiltak som gjør at forskningen bidrar til å utvikle kvaliteten på utdanningene - og ikke minst kvaliteten på helsetjenestene - som er hele poenget med å drive utdanning og forskning.

Nord Universitet kommer aldri til å konkurrere med andre universiteter hvis vi går inn for å konkurrere om størrelsen. Derimot kan vi konkurrere på relevansen av forskningen, på anvendelse og nærhet til feltet. Vi må våge å tenke nytt, tenke ut over det som er mulig i store, tunge og tradisjonsbundne universitetsmiljøer.

I min to-årige periode som stipendiat, har jeg følt meg utrolig privilegert som har fått lov til å jobbe på Campus Namsos. Jeg har aldri før opplevd et så inkluderende, støttende, kreativt, konstruktivt og godt arbeidsmiljø. Her har vi det største helsefagmiljøet på Nord Universitet. Vi har et bredt tverrfaglig miljø, med bachelorutdanning i sykepleie, vernepleie, farmasi og paramedisin, samt masterutdanning i psykisk helse.

Her er det fagfolk som har lang erfaring med undervisning, praksisveiledning, etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i regionen. Man har også klart å skape noe av det som etterlyses i nasjonal og internasjonal forskning; gjennom nytenkning og praksisnær forskning, har man klart å skape relevant brukermedvirkning blant grupper hvor man ellers ikke har tenkt at dette var mulig.

I Namsos har vi også det største stipendiatmiljøet på fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Vi er en gruppe på ni stipendiater med høyt engasjement som støtter og utfordrer hverandre. Vi har en bred tverrfaglig bakgrunn innenfor farmasi, sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid, fysioterapi, pedagogikk og teater.

Vi diskuterer problemstillinger på tvers av fag og sektorer, vi bidrar med forskjellige syn og faglige argumenter. Vi løfter problemstillinger som omhandler pasienter, brukere, befolkning og mennesker, uavhengig av hvilken profesjon eller sektor de møter. Jeg har lært så mye på disse to årene. Så mye mer enn det jeg trodde jeg skulle lære. Jeg har fått et nytt syn på det jeg jobber for – samtidig som jeg har fått mot til å stå for det jeg mener.

Det faglige miljøet som finnes i Namsos kommer ikke av seg selv og er bygget over lang tid. Her ligger noen av byggesteinene som er vanskelig å få på plass i en organisasjon; lavt sykefravær, engasjement, kollegial oppbakking, og evne - samt ikke minst vilje - til å tenke nytt. Dette er et robust fundament for fortsatt utvikling. Her utnytter man de kompetanser som finnes, løfter i flokk og finner løsninger. Det er man ikke i tvil om når man ser den voldsomme mobiliseringen som er blitt gjort på det siste.

I rapporten fra rektor framstilles Namsos som et lite attraktivt miljø for rekruttering til forskning- og undervisningsstillinger. Hva ligger egentlig til grunn for denne vurderingen? Mens andre campuser i vårt fakultet har fått tilført flere professorstillinger siden fusjonen, er ingen slike stillinger blitt utlyst i Namsos. Undervisningsstillinger er heller ikke blitt utlyst i nødvendig grad, hvilket gjør det utfordrende å frigjøre tid til forskning.

Allikevel forskes det i Namsos, og det gis et godt bidrag til økningen av publiseringer som fremheves på fakultetet. Det vil ikke overraske meg, hvis dette robuste og engasjerte fagmiljøet - omkranset av flott natur - kan tiltrekke seg god kompetanse fra både inn, - og utland. Hvis bare vi får sjansen. Og hvis man legger til rette for utvikling fremfor å bremse den.

Jeg har vanskelig for å se at Nord Universitet har råd til å fjerne Namsos fra kartet hvis de vil nå sine mål og bevare universitetsstatusen. Derimot tror jeg mulighetene er mange hvis man velger å satse. Jeg er sikker på at Campus Namsos kan gi et godt og viktig bidrag til at Nord Universitet oppfyller egne visjoner -og også samfunnets behov.