Debatten om Nord universitet bør handle om mer enn sentralisering kontra distriktspolitikk
Nord. Ingen andre enn Nord universitet har opplevd en slik aktiv utøvelse av «statlig eierskap», gjennom uanmeldte besøk, brev og intervjuer i medier, både i forkant og under beslutningsprosesser. Dette gjør det vanskelig for universitetet å skape autonome beslutninger, skriver professorene Bodil Landstad og Marianne Hedlund.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Debatten om Nord universitet har vært heftig i ulike medier etter at konstituert rektor Hanne Solheim Hansen la fram et forslag om ny studiestedstruktur i Nordland og Trøndelag. Mange har ytret sterke meninger om universitetets rolle og muligheter. Mangt er sagt og ytret om at Nord universitet svikter sin rolle som leverandør av kunnskap og kompetanse i sine lokalsamfunn. Vi mener det er på tide å se debatten om Nord i et mer generelt samfunnsperspektiv, og ikke som en debatt om sentralisering kontra distriktspolitikk.
Det er ikke lenger slik at profesjonsutøvere kun skal ha praktiske ferdigheter og skoleres inn i en definert yrkesrolle etter endt utdanning.
Det handler om samfunnsoppdraget til et universitet som er lokalisert i Distrikts-Norge. Vi som jobber innen universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren), kan oppleve at politiske og allmenne krefter med jevne mellomrom forsøker å kontrollere og påvirke akademia. Ikke minst kan dette skje i debatten om kompetanse og behov for kompetanseutvikling i Distrikts-Norge.
Det er derfor viktig at vi som jobber innen UH-sektoren er våkne og innser at vi også i Norge, på lik linje med andre land, kan oppleve at politikere, statsråder og andre prøver å styre utviklingen om hva og hvor et universitet skal virke.
Et universitet er sårbart, hvilket vi ikke minst har merket oss i debatten om Nord. Dette fordi universitetet er avhengig av økonomisk tilskudd og må forholde seg til retningslinjer gitt av staten. Universitetene «eies» av Kunnskapsdepartementet og får bevilgninger og styringsrammer derifra.
Samtidig skal universitet levere forskning og kompetanse som er relevant eksempelvis for næringsliv, helse- og utdanningssektoren. I tillegg skal universitetet utvikle kunnskap og forståelse om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige metoder og resultat. Dette gjelder både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.
Det er mange interessenter som et universitet skal tilfredsstille, og interessene kan være motstridende. Når regionale interessenter (og musikere) kommer på banen med sterke føringer og direktiv, er det ikke lett å være et universitet med egen autonomi i distrikts-Norge. Enklere blir det heller ikke, når en statsråd gir rektor og styre på den ene siden tillit til å fatte autonome beslutninger, og på den andre siden uttrykker tvil om beslutningskompetansen til de samme aktørene.
Ingen andre enn Nord har opplevd en slik aktiv utøvelse av «statlig eierskap», gjennom uanmeldte besøk, brev og intervjuer i medier, både i forkant og under beslutningsprosesser. Dette gjør det vanskelig for universitetet å skape autonome beslutninger.
For et universitet i distrikts-Norge er det like viktig å sikre egen autonomi og ha kontroll over utviklingen som det er for universiteter i storbyen. Det er allikevel ingen enkel oppgave. Dels skal universitetet sørge for at politikere og andre interessenter ikke styrer faglig innhold i utdanning og forskning, dels må universitetet forholde seg til behov for kompetanse definert lokale samarbeidspartnere.
Universitetets samfunnsoppdrag er å utdanne kompetente arbeidstakere som det er behov for både regionalt og nasjonalt, samt å samarbeide med regionale aktører om forskning og kunnskapsutvikling. Dette innebærer en akrobatisk akademisk øvelse som kan sammenlignes med å balansere på en slakk linje.
Universitetet skal møte samfunnsutfordringene gjennom å tilby kvalitet i høyere utdanning og forskning, og dette er en premiss for å være et universitet - uansett lokalitet. Et universitet er primært en organisasjon hvor forskning utføres, og hvor høyere utdanning basert på forskning tilbys. Dette gjelder også universitetene i distrikts-Norge.
Flere av universitetene i distrikts-Norge består av sammenslåtte høgskoler, som ikke på samme måte har etablert en organisasjonskultur for forskning. Ikke minst har det blitt dokumentert at dette gjelder for de kortvarige profesjonsutdanningene, for eksempel ved Nord universitet.
I korte profesjonsutdanninger handler det primært om å utdanne kompetente profesjonsutøvere til viktige samfunnsoppdrag, som for eksempel sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Utdannelsen på universitetet skal gi slike profesjonsutøvere kompetanse og ferdigheter, som gjør de i stand til å ta avgjørelser basert på ny og oppdatert kunnskap.
Det er ikke lenger slik at profesjonsutøvere kun skal ha praktiske ferdigheter og skoleres inn i en definert yrkesrolle etter endt utdanning. I dag forventes det langt mer av en profesjonsutøver etter endt bachelorgrad. For eksempel skal en sykepleier i et sykehus være i stand til å gi kvalifisert helsehjelp gjennom annet enn å gi omsorg og utføre innlærte prosedyrer.
Sykepleiere må også kunne vurdere og dokumentere behov hos pasient og brukere ut i fra kunnskap basert på oppdatert forskning. Dette gjelder selvfølgelig like mye for profesjonsutøvere i distriktene som i mer urbane strøk. Utdanningsinstitusjonene skal utdanne kvalifiserte profesjonsutøvere - uansett hvor de befinner seg.
En sykepleier er ikke ferdigutlært etter endt bachelorgrad. De skal da ha en kunnskapsplattform som gjør de rustet for å møte framtidens utfordringer knyttet til gamle og nye sykdommer, endrede behandlingsmuligheter, medisinske framskritt og teknologiske nyvinninger.
For å klare dette kompetansemålet må utdanningen baseres på forskning – og ikke bare erfaring fra yrkesutøvelse. Ikke alle profesjonsutdanninger i Distrikts-Norge har prioritert å utdanne kandidater med denne kompetansen. Snarere har de konsentrert seg om å utdanne profesjonsutøvere som svarer opp mot lokale forventninger og behov. Dette møter ikke nødvendigvis framtidens krav på profesjonsutøving.
Samfunnsoppdraget til et universitet er å bidra til å utvikle regionene og lokalsamfunnene gjennom utdanning og forskning. Man kan da ikke basere seg kun på lokale behov og tradisjoner, men må løfte blikket mot et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Også et universitet i distrikts-Norge må møte de globale utfordringer med samme kompetanse som forventes av andre universitet. Dette vil kreve et universitet med sterk autonomi - basert på akademiske grunnpilarer – som ikke styres kun av lokalpolitiske krav og hensyn. Dette vil kreve sin kvinne!
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Jusstudent vant klimapris
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.
I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.
Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.
— Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.
— Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.
Les hele begrunnelsen her.
Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.
Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).
Gina Gylver. Ole Berg-Rusten Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelde slik forsking o innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Stenger universitet for å spare energi
Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.
Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.
– Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.
Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.
Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.
Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.
Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.
Nord med nytt ph.d.-program
Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.) Hege Eilertsen/Nord universitet – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).
Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.
Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.
Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft
Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.
Det skriver CAS i en pressemelding.
Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.
— Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.
Camilla Serck-Hanssen. Hans Kristian Thorbjørnsen /dnva Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.
Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.
78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.
Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!