praksis og nærings-samarbeid

— Handler om kultur for samarbeid med arbeidsliv

— Praksis er et naturlig sted å begynne for å skape en kobling mellom utdanning og næringsliv, sa Ola Borten Moe. — Vi må ha insentiver som belønner praksis, sa Morten Irgens ved Høyskolen Kristiania.

— Vi er flinke i Norge til å tenke, system, bokser og ha tellekanter. Men innerst inne handler det dypest sett om en kultur for samarbeid mellom institusjoner og arbeidsliv, sa statsråd Ola Borten Moe under HVL-konferansen i Bergen. Her flankert av rektor Sunniva Whittaker, UiA og rektor Gunnar Yttri ved HVL.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mener det er bred enighet om at «vi i Norge må komme tettere på». I det ligger det at utdanningsinstitusjonene må komme tettere på praksis i nærings- og arbeidsliv.

Flinke på bokser og system

— Vi er flinke i Norge til å tenke system, bokser og ha tellekanter. Men innerst inne handler det dypest sett om en kultur og hvordan vi innarbeider en kultur både i institusjonene og i næringslivet for å samarbeide, sa statsråden under en debatt på HVL-konferansen arrangert av Høgskulen på Vestlandet.

Temaene på konferansen var samarbeid med næringsliv og arbeidsliv og praksis.

Belønner utdanning og forskning

Høyskolen Kristiania har som mål å bli landets første private «arbeidslivsuniversitet» med utstrakt bruk av praksis som en del av kjernen.

— Insentivsystemet belønner produksjon av utdanning og forskning. Men belønner ikke direkte samarbeid med næringsliv der studenter og forskere kan oppleve praksis, sier utviklingsdirektør Morten Irgens.

Han forklarer at Høyskolen Kristiania tilbyr praksis til alle studenter i alle utdanningene.

— Praksis og arbeidslivsnærhet må integreres i studieprogrammer og fagmiljø og ikke bare klistres på toppen, sier Irgens.

Utvidet oppdrag

På HVL-konferansen kom Irgens med sin kritikk mot insentivsystemer som ikke belønner og fremmer samarbeid og praksis i forsknings- og utdanningsinstitusjonene.

— For ti-femten år siden produserte vi studenter og forskning. Nå er oppdraget til institusjonene betydelig utvidet. Den tredje rollen handler om å bidra til samfunnets økonomiske og sosiale utvikling. Den er ikke dekket av insentivdelen av finansieringssystemet, her er det en treghet i systemet som bremser omstilling, sier Irgens.

— Du kan tolkes som du mener at praksisfeltet ikke utøves slik det skal i dag hos universiteter og høgskoler?

— Jeg sier ikke det. Jeg viser bare at en integrering av praksisarbeidet er det som må til for å få dette feltet til å fungere etter intensjonen. Jeg kritiserer ingen, men er av den oppfatning av vi alltid kan bli bedre, sier Morten Irgens.

Livsoppgave

Han mener at det er like viktig at fagmiljøer får kontakt med praksis som studenter.

— Det handler om et at utdanningsinstitusjonene lever i et økosystem av arbeidslivsaktører. Og at vi som fagpersoner kan hente kunnskap fra dette økosystemet, sier direktøren.

Han viser til at når det jobbes med praksis på en slik måte vil det flyte mye kunnskap mellom arbeidslivet og institusjonen.

— Vi må åpne oss mer mot samfunnet rundt, mener Irgens.

— Og dette praktiserer dere ved Høyskolen Kristiania?

— Vi har for eksempel en industribachelor der studentene får tilbud om å gjennomføre på fire år. Det tredje året kan man bli tatt inn i en bedrift og jobbe der med lønn. Det fjerde året kommer de tilbake og fullfører graden, sier Morten Irgens.

Han forteller at alle studenter får tilbud om praksis.

— Vi ønsker å bli Norges første arbeidslivsuniversitet. Det er viktig for norske universiteter og høgskoler at en institusjon tar det som livsoppgave å være veldig integrert og jobbe sømløst i forhold til arbeidslivet, sier Morten Irgens.

— Jeg viser bare at en integrering av praksisarbeidet er det som må til får å få dette feltet til å fungere etter intensjonen. Jeg kritiserer ingen, men er av den oppfatning av vi alltid kan bli bedre, sier utviklingsdirektør Morten Irgens ved Høyskolen Kristiania (t.h.). Her i debatt med dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved HVL, Asle Holthe, ledet av Siri Lill Mannes.

Ingenting skjedd

På HVL-konferansen debatterte Irgens med dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved Høgskolen på Vestlandet, Asle Holthe. Han mener de klassiske profesjonsfagene og profesjonsutdanningene er godt skodd på praksisfeltet.

— Vi er ikke bekymret for at praksis ikke er integrert nok i vår faglige aktivitet. Det sikrer relevans i utdanningen der studenter og faglige ansatte får nødvendig kontakt med arbeidslivet, sier Asle Holthe.

Han mener det er to ulike perspektiver.

— Det er klart at om praksis er noe studentene er ute og gjør for så å komme tilbake som om ingenting har skjedd, har det mindre verdi. Poenget er å bruke praksisfeltet til å ta med seg erfaringer som også vil kunne utvikle utdanningsprogram og forskning på institusjonene, sier Holthe.

— Hva mener du er den største utfordringen med å skape et klima for god praksisutøvelse?

— Slik lærerutdanningen er i dag foregår praksis som en del av utdanningen, uten at det er egne finansieringsordninger for dette. Det er heller ikke slik at praksis gir studiepoeng. Staten har inngått en særavtale som regulerer godtgjørelse for praksisveiledning i lærerutdanningene. Det mener jeg gir lærerutdanningene spesielle økonomiske utfordringer, sier Asle Holthe.

asle holthe ola borten moe hvl hvl-konferansen praksis høyskolen kristiania morten irgens nyheter næringsliv arbeidsliv
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS