praksis og nærings-samarbeid

— Handler om kultur for samarbeid med arbeidsliv

— Praksis er et naturlig sted å begynne for å skape en kobling mellom utdanning og næringsliv, sa Ola Borten Moe. — Vi må ha insentiver som belønner praksis, sa Morten Irgens ved Høyskolen Kristiania.

— Vi er flinke i Norge til å tenke, system, bokser og ha tellekanter. Men innerst inne handler det dypest sett om en kultur for samarbeid mellom institusjoner og arbeidsliv, sa statsråd Ola Borten Moe under HVL-konferansen i Bergen. Her flankert av rektor Sunniva Whittaker, UiA og rektor Gunnar Yttri ved HVL.
— Vi er flinke i Norge til å tenke, system, bokser og ha tellekanter. Men innerst inne handler det dypest sett om en kultur for samarbeid mellom institusjoner og arbeidsliv, sa statsråd Ola Borten Moe under HVL-konferansen i Bergen. Her flankert av rektor Sunniva Whittaker, UiA og rektor Gunnar Yttri ved HVL.
Publisert Oppdatert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mener det er bred enighet om at «vi i Norge må komme tettere på». I det ligger det at utdanningsinstitusjonene må komme tettere på praksis i nærings- og arbeidsliv.

Flinke på bokser og system

— Vi er flinke i Norge til å tenke system, bokser og ha tellekanter. Men innerst inne handler det dypest sett om en kultur og hvordan vi innarbeider en kultur både i institusjonene og i næringslivet for å samarbeide, sa statsråden under en debatt på HVL-konferansen arrangert av Høgskulen på Vestlandet.

Temaene på konferansen var samarbeid med næringsliv og arbeidsliv og praksis.

Belønner utdanning og forskning

Høyskolen Kristiania har som mål å bli landets første private «arbeidslivsuniversitet» med utstrakt bruk av praksis som en del av kjernen.

— Insentivsystemet belønner produksjon av utdanning og forskning. Men belønner ikke direkte samarbeid med næringsliv der studenter og forskere kan oppleve praksis, sier utviklingsdirektør Morten Irgens.

Han forklarer at Høyskolen Kristiania tilbyr praksis til alle studenter i alle utdanningene.

— Praksis og arbeidslivsnærhet må integreres i studieprogrammer og fagmiljø og ikke bare klistres på toppen, sier Irgens.

Utvidet oppdrag

HVL-konferansen kom Irgens med sin kritikk mot insentivsystemer som ikke belønner og fremmer samarbeid og praksis i forsknings- og utdanningsinstitusjonene.

— For ti-femten år siden produserte vi studenter og forskning. Nå er oppdraget til institusjonene betydelig utvidet. Den tredje rollen handler om å bidra til samfunnets økonomiske og sosiale utvikling. Den er ikke dekket av insentivdelen av finansieringssystemet, her er det en treghet i systemet som bremser omstilling, sier Irgens.

— Du kan tolkes som du mener at praksisfeltet ikke utøves slik det skal i dag hos universiteter og høgskoler?

— Jeg sier ikke det. Jeg viser bare at en integrering av praksisarbeidet er det som må til for å få dette feltet til å fungere etter intensjonen. Jeg kritiserer ingen, men er av den oppfatning av vi alltid kan bli bedre, sier Morten Irgens.

Livsoppgave

Han mener at det er like viktig at fagmiljøer får kontakt med praksis som studenter.

— Det handler om et at utdanningsinstitusjonene lever i et økosystem av arbeidslivsaktører. Og at vi som fagpersoner kan hente kunnskap fra dette økosystemet, sier direktøren.

Han viser til at når det jobbes med praksis på en slik måte vil det flyte mye kunnskap mellom arbeidslivet og institusjonen.

— Vi må åpne oss mer mot samfunnet rundt, mener Irgens.

— Og dette praktiserer dere ved Høyskolen Kristiania?

— Vi har for eksempel en industribachelor der studentene får tilbud om å gjennomføre på fire år. Det tredje året kan man bli tatt inn i en bedrift og jobbe der med lønn. Det fjerde året kommer de tilbake og fullfører graden, sier Morten Irgens.

Han forteller at alle studenter får tilbud om praksis.

— Vi ønsker å bli Norges første arbeidslivsuniversitet. Det er viktig for norske universiteter og høgskoler at en institusjon tar det som livsoppgave å være veldig integrert og jobbe sømløst i forhold til arbeidslivet, sier Morten Irgens.

— Jeg viser bare at en integrering av praksisarbeidet er det som må til får å få dette feltet til å fungere etter intensjonen. Jeg kritiserer ingen, men er av den oppfatning av vi alltid kan bli bedre, sier utviklingsdirektør Morten Irgens ved Høyskolen Kristiania (t.h.). Her i debatt med dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved HVL, Asle Holthe, ledet av Siri Lill Mannes.
— Jeg viser bare at en integrering av praksisarbeidet er det som må til får å få dette feltet til å fungere etter intensjonen. Jeg kritiserer ingen, men er av den oppfatning av vi alltid kan bli bedre, sier utviklingsdirektør Morten Irgens ved Høyskolen Kristiania (t.h.). Her i debatt med dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved HVL, Asle Holthe, ledet av Siri Lill Mannes.

Ingenting skjedd

På HVL-konferansen debatterte Irgens med dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved Høgskolen på Vestlandet, Asle Holthe. Han mener de klassiske profesjonsfagene og profesjonsutdanningene er godt skodd på praksisfeltet.

— Vi er ikke bekymret for at praksis ikke er integrert nok i vår faglige aktivitet. Det sikrer relevans i utdanningen der studenter og faglige ansatte får nødvendig kontakt med arbeidslivet, sier Asle Holthe.

Han mener det er to ulike perspektiver.

— Det er klart at om praksis er noe studentene er ute og gjør for så å komme tilbake som om ingenting har skjedd, har det mindre verdi. Poenget er å bruke praksisfeltet til å ta med seg erfaringer som også vil kunne utvikle utdanningsprogram og forskning på institusjonene, sier Holthe.

Hva mener du er den største utfordringen med å skape et klima for god praksisutøvelse?

— Slik lærerutdanningen er i dag foregår praksis som en del av utdanningen, uten at det er egne finansieringsordninger for dette. Det er heller ikke slik at praksis gir studiepoeng. Staten har inngått en særavtale som regulerer godtgjørelse for praksisveiledning i lærerutdanningene. Det mener jeg gir lærerutdanningene spesielle økonomiske utfordringer, sier Asle Holthe.

Powered by Labrador CMS